Kulturavisa Subjekt publiserte nylig en tekst av spaltist Pål-Henrik Hagen med tittelen: «Alvorlige bivirkninger
av koronavaksiner bagatelliseres av forskere og journalister».
I teksten skriver Hagen blant annet at vaksinene verken var trygge eller effektive, og at alt som kommer ut fra offisielle kanaler – statlige helseinstitusjoner, legemiddelselskaper, universiteter, mediehus og anerkjente vitenskapelige journaler – er tilsmusset av personlige bindinger og potensiell medskyldighet.
– Media og myndigheter er stille
Også debattredaktør i Subjekt, Mikkel Ihle Tande, er skeptisk til myndigheter og mediers opptreden i møtet med koronavaksinene og skriver i et innlegg på X/Twitter at han ikke ville ha vaksinert seg dersom hadde visst det som i dag er kjent om bivirkningene.
«Pål-Henrik Hagen skriver godt om hvordan media, forskere og myndigheter hastet gjennom massevaksinasjon av alle, også unge og friske, og nå er forbausende stille om konsekvensen», skriver Ihle Tande.
At Ihle Tande og Hagen konkluderer slik de gjør, er blant annet begrunnet med en ny multinasjonal studie om bivirkninger av koronavaksinene.
Studien har tall fra åtte land og 99 millioner vaksinerte, og tar for seg risikoen for lidelser som følge av koronavaksinering, blant annet Guillain-Barre-syndrom, blodpropp og myokarditt (betennelse i hjertemuskelen).
Angrer på vaksine
På telefon med Journalisten sier Ihle Tande at det han sikter til med innlegget på X, er at medier forskere og myndigheter er stille om konsekvensene av bivirkninger, som en del forskere mener har skjedd som følge av vaksinasjon.
– At man ikke innrømmer at det var unødvendig å vaksinere så
mange unge og friske mennesker. Den diskusjonen mener jeg ikke blir tatt, sier
han.
Han forteller at han lenge ventet med å ta vaksinen selv,
men fordi det var mye prat og press ga han til slutt etter.
– Jeg angrer litt på det, selv om jeg tror jeg
ikke har fått noen bivirkninger. Presset og uthengingen av uvaksinerte påvirket
meg og de politiske beslutningene. Det er noe vi ikke snakker om i dag.
Han ønsket egentlig ikke å ta vaksinen, fordi han er ung og
frisk og tror korona har liten innvirkning på han.
– Jeg er imot press med mindre det er veldig gode
grunner til det, som jeg mener det ikke var. Presset gjorde
at en del følte seg tvunget, i tillegg til at man ble tvunget til å isolere seg
fra andre mennesker – noe de uvaksinerte fikk skylden for.
Han savner at medier, forskere og myndigheter tar selvkritikk for måten man opptrådde på under pandemien.
– Det handler om at man var skråsikre, og demoniserte de som ikke ville ta en usikker behandling mot et virus som ikke var så farlig, sier Ihle Tande.
– Større risiko ved infeksjon
Are Stuwitz Berg
er avdelingsdirektør og overlege ved avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet (FHI).
Han sier til Journalisten at de er godt kjent med den studien som nevnes hos Subjekt, som han
mener er solid, god og anerkjent.
– Den bekrefter mye vi visste, og viser at det vi har agert på med tanke på bivirkninger har vært riktig. Blant annet at vi ikke anbefalte oppfriskningsdoser hos unge, og at vi raskt avsluttet videre bruk av AstraZeneca-vaksinen.
Han er likevel uenig med konklusjonen i Subjekt-spalten, der
det blant annet påstås at tenåringer har 37 ganger så stor risiko for å utvikle
myokarditt etter vaksinering enn etter koronainfeksjon.
Studien det vises til
er siden blitt trukket, noe publikasjonen begrunner med at resultatene er upålitelige, blant annet på grunn av misrepresentasjon av data.
Ifølge Ihle Tande var han ikke klar over at studien var trukket før etter publisering, men presiserer at forfatterne bak studien ikke er enige at den burde ha blitt trukket.
Risikoen for å få myokarditt er uansett større ved infeksjon enn
vaksinasjon, sier imidlertid avdelingsdirektør Stuwitz Berg.
– Det er en sjelden komplikasjon i det hele tatt. Ved mer avanserte analyser ser man at det både er mer alvorlige, og hyppigere tilfeller, etter infeksjon enn vaksinasjon.
– Tydeligere konspiratoriske stemmer
På spørsmål om det er riktig slik Ihle Tande påstår, at
myndigheter, medier og forskere har vært forbausende stille, sier Stuwitz Berg:
– Det mener jeg er beviselig feil. Vi har
kommunisert mye og bruker veldig mye ressurser på å forske, lete etter og
overvåke bivirkninger etter vaksinasjon. Informasjonen ligger åpent ute, og vi har hele
tiden vært åpne og ærlige om hva vi vet og ikke vet. Den redaksjonelle linja må
de stå for selv. Men at man som redaktør ikke tar stilling til faktagrunnlaget,
og ikke søker andre kilder er forstemmende.
Han mener det er særlig problematisk at en redaktør tar én
spaltists ord for sannhet og kaster seg på.
– Han sier det er forbausende stille, men han har
ikke spurt oss, og ikke sett på nettsidene våre. Han kan gå inn på tusenvis av
sider med faglige begrunnelser som ligger åpent tilgjengelige.
Stuwitz Berg sier at de likevel opplever at de aller fleste har
tiltro til at fagfolkene gjør en skikkelig jobb med vaksineanbefalingene.
– Men vi opplever at de konspiratoriske stemmene
er tydeligere nå enn tidligere, som kanskje er naturlig etter en så stor befolkningsvaksinasjon.
Ihle Tandes meninger viser kanskje at det er vanskelig å nå
inn med faglig, sober informasjon, sier han.
– Det må vi jobbe mer med. Vi er dessverre alltid
litt nøkterne, vi fagfolk. Vi må gjøre gode studier, mens mediene må gjøre
nøkterne vurderinger og ikke samme feil som debattredaktøren gjør. Dette er
krevende landskap både for de som blir syke, og oss som prøver å finne ut hva
som er skjedd.
Savner et oppgjør
På spørsmål om ikke mediene har dekket temaet godt nok, svarer Ihle Tande at det absolutt har vært mediesaker, men at det er stilt for få kritiske spørsmål.
– På meningsplass har det vært for lite kritikk mot
massevaksinasjonen og hvor lenge landet var stengt for at man skulle rekke å
vaksinere.
Kritikken av hele responsen har vært fraværende, mener Ihle
Tande, som sier han savner et oppgjør med de autoritære tendensene man så under
pandemien. Han understreker likevel at innlegget på X/Twitter var en spissformulering,
men at han står for innholdet.
– Er du imot vaksiner?
– Nei. Jeg har tatt masse vaksiner, og jeg tok
også denne.
– Er det noe konspiratorisk over utsagnet om at
medier, forskere og myndigheter er stille?
– Nei, jeg er helt enig at det er konspiratoriske
stemmer som drar altfor skråsikre slutninger, og som sier overdødeligheten vi
ser i Norge nå har sammenheng med vaksinen. Der gjør myndigheter, forskere og
media en for dårlig jobb i å imøtegå den påstanden.
Ihle Tande sier at responsen på bivirkningene og hvordan det
han sammen med nedstengningen, er det han er kritisk til.
– Det er greit at det er informasjon om
bivirkninger på FHIs nettsider, men jeg savner at det tematiseres kritisk i
offentligheten. Hvorfor måtte man vaksinere så mange?
– Er det riktig at du ikke er skeptisk til alle
vaksiner, men til koronavaksiner?
– Absolutt.
