– Mediene må snakke om klima på en måte folk forstår

Flertallet av journalistene masterstudent Anja Marken intervjuet var opptatt av å være objektive og nøytrale i deres rapportering om klimasaken. Bergens Tidende tok den tradisjonelle rollen som lærer og vakthund i klimaspørsmålet, mens representanter for de nye mediene, Energi og Klima, hadde en agenda de ønsket å formidle, og forsøkte å aktivt ramme inn debatten om klimaendringene. 

– Den generelle journalisten som skriver om generelle klimasaker har ikke nødvendigvis satt seg inn i kompleksiteten rundt klimaendringene. Da er det lett å ha dårlig tid og finne den første og beste kilden uten å få med seg hvor sammensatte sakene er, sier Marken til Journalisten

Hun gikk igjennom 150 artikler i tidsrommet 1. juni 2015 til 1. juni 2016, og fant at et overveldende fokus på grønt skifte og teknologiske løsninger på klimakrisen var hovedvinklingene i BT, Sysla og Energi og Klima sine saker om temaet. Dette mener Marken har en distanserende effekt på leseren. 

– Det virker som en lettvint løsning å tro at teknologien skal redde oss fra klimakrisen. Tanken er nok ofte at vi har oljeindustrien som er viktig for Norge så om vi får på plass ny teknologi kan vi holde på med begge deler, tror hun. 

Få folk til å forstå klima

Marken har lenge vært opptatt av miljø og klimaendringer, og ble ofte deppa da hun leste om temaet i media. Hun følte håpløshet og skyldfølelse, og satt igjen med en tanke om at dette kunne hun ikke gjøre noe med.

– Jeg ble interessert i hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, og om norske medier har endret på måten de skriver om miljøet, sier hun.

Marken mener vi må snakke om klima på en måte folk forstår, og mener bruken av metaforer er viktig. Mediene har definert klimaendringene som en trussel, og et problem som skjer i andre land eller i fremtidige generasjoner. Ofte var fokuset i sakene på hvordan Norge skal fortsette med olje og gassproduksjon, skriver hun i oppgaven. 

Oppgaven fikk en sterk B. I begrunnelsen stod det at temaet og forskningsspørsmålene «å kartlegge norske mediers rammemønstre, å undersøke hvordan disse mønstrene påvirker lesernes forståelse av klimaforandringer og å undersøke hvordan dette kan forbedres», er viktig. 

Media kan gi håp

Forskning viser at mange reagerer på saker om klimaendring i med fornektelse. Marken tror mange journalister vil argumentere med at de skriver det informantene deres sier.

– Informantene og kildene til journalistene har også et ansvar. Om miljøvernorgansiasjoner og forskere bruker dommedagsprofetier når de snakker med journalistene blir det vanskelig for dem å ta i bruk andre mønstre. Vi har et felles ansvar å endre måten vi skriver om klimaet på, fastslår hun.

Marken konkluderer masteroppgaven sin med at hvis nordmenn skal bli mer engasjert i klimaet og klimaendringene som skjer rundt oss, må sakene være mer relatert til deres daglige liv og ambisjoner. Ved å knytte globale klimaendringer til lokale forhold, bruke metaforer for å forklare vitenskapelige begreper, i tillegg til å fokusere på løsninger og resultater, kan media gi folk håp og inspirasjon til å delta i kampen for en klimavennlig fremtid.