Daniel Alsén. Foto: Roger Schederin
Daniel Alsén. Foto: Roger Schederin

Bloggerne har fått makt i Sverige

Når blogging blir maktfaktorer bør den granskes på samme måte som andre med makt, mener utgiveren av svenske TV4s Politikerbloggen.

Publisert   Sist oppdatert

Blogging om politikk og samfunn tas atskillig mer alvorlig i Sverige enn i Norge. På topplister over de mest populære svenske bloggene får de mer kjente motebloggerne hard konkurranse av politiske bloggere, og flere av disse gjør også journalistisk arbeid.

Vi har intervjuet en av forgrunnsfigurene i den svenske bloggbølgen.

Mediene følger med

Fjorårets debatt om overvåkingsloven (FRA-loven) var et gjennombrudd for politisk blogging, og blir kalt «bloggbävningen» – bloggskjelvet. Den viste at bloggere under visse betingelser kan påvirke den politiske dagsorden og at mediene nå følger godt med på hva bloggerne skriver.

Blant de mest kjente bloggene i Sverige er Politikerbloggen. Den begynte som en uavhengig blogg, men ble kjøpt opp av TV4 i 2007. I et epost-intervju forteller reporter og ansvarlig utgiver Daniel Alsén her om forholdet mellom medier og bloggere i Sverige.

Medieavhengig

Kan du peke på noen årsaker til forskjellene mellom politisk blogging i Sverige og Norge?

– Den svenske bloggsfæren har hatt et raskt oppsving på kort tid. Årsakene er flere, men noen av dem peker seg ut. «Bloggbävningen» som oppsto i sporene av FRA-debatten gjorde etablerte medier oppmerksom på fenomenet, noe som var en spore til ytterligere samling blant de protesterende bloggerne. Oppmerksomhet skapte ytterligere oppmerksomhet, i en slags spiral. I tillegg fungerte bloggsfæren som en tradisjonell grasrotbevegelse.

– Bloggerne lever foreløpig i symbiose med «gammelmediene». Man er avhengig av den oppmerksomheten som de etablerte aktørene ennå er alene om å kunne vekke. Men samtidig skapes et stadig sterkere grunnlag for opinionsdanning blant bloggerne selv. På samme måte som FRA-debatten vokste i en spiral, styrkes også bloggsfæren av at stadig flere profilerte navn begynner å blogge. Flere av de svenske ministrene blogger for eksempel nå daglig. Bloggsfæren har også skapt egne, sterke profiler.

Partigrep

Eksplosjonen av politiske blogger har altså tilsynelatende disse tre hovedkildene: Noen få hete politiske spørsmål som engasjerer på grasrotnivå; symbiose med «gammelmediene»; og flere sterke profiler på bloggarenaen.

Politikerbloggen ble kjøpt opp av etablerte TV4. Sier det noe om bloggingens anseelse i Sverige – selv om Politikerbloggen er en litt atypisk blogg, mer som et nyhetsnettsted?

– Politikerbloggen er et nyhetsnettsted med bloggens form. Hva som er en blogg avgjøres ikke av dens innhold, men av formen og publiseringsteknologien. Men visst har vi vært «atypiske» sammenlignet med mainstreambloggerne.

– TV4s kjøp av Politikerbloggen kan sikkert ses som uttrykk for at bloggen som form er blitt mer akseptert. Men det gjenstår en del før begrepsforvirringen har lagt seg helt. Fortsatt møter jeg personer som tror at den eneste funksjonen en blogg har er å skrive dagbok og fortelle hva man spiste til frokost, sier Alsén.

– Flere av de politiske partiene har begynt å arrangere spesielle bloggtreff. Men det forekommer ikke så ofte at man innbyr vanlige politiske bloggere til pressekonferanser eller partiarrangementer.

Brobygging

Hvilken rolle spiller en god «infrastruktur» for utviklingen av blogging? Jeg tenker på bloggportaler som Knuff og trackback-systemer som Twinglys løsning for å koble sammen nettavisenes artikler med bloggerne som skriver om dem. Gjerne også sosiale nettverkstjenester som Facebook og mikroblogging, der Twitter nå får mange nye brukere.

– Veldig mye. Uten infrastruktur som binder bloggene sammen ville bloggsfæren vært altfor spredd og uoversiktlig. Bloggportaler og trackbacks skaper forutsetningene for at debatter skal kunne spre seg over hele bloggsfæren. Uten slike systemer ville debattene leve på små øyer uten å på alvor kunne befruktes av det mangfold av synspunkter og inntrykk som finnes tilgjengelig. Alle former av sosiale tjenester bygger på samme tanke – å koble sammen og befrukte.

Innhold avgjør

Norge er i ferd med å få en bedre infrastruktur gjennom portaler som Bloggurat og Twingly-lenkene. Nettavisen har nettopp lansert Blogglisten og lenker også til bloggere i artikler. Er det grunn til å tro at vi vil oppleve en lignende utvikling som i Sverige?

– Det er ikke nok med bare infrastruktur. Den gamle regelen «content is king» gjelder også i bloggsfæren. Det må skapes innhold som engasjerer og interesserer. Først da er forutsetningene for et gjennomslag til stede.

– Hva skal til for at mediene begynner å interessere seg mer for uavhengige bloggere?

– Det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet. I Sverige var det FRA-skjelvet som for alvor åpnet øynene i de store medieredaksjonene. Men det handler ikke bare om å bygge opinionen med synspunkter. Når flere bloggere begynner å arbeide journalistisk, på egen hånd eller i samarbeid med andre, blir det umulig for de store redaksjonene å ignorere dem.

Tenker kollektivt

Deler du synspunktet om at bloggerne gjennom «bloggbävningen» spilte en viktig rolle i debatten om FRA-loven?

– Ja og nei. Debatten ble mye bredere og mer mangefasettert av at en kritisk masse av bloggere drev den framover. Samtidig hadde «bloggskjelvet» trolig ikke påvirket noe særlig hvis man ikke hadde fått drahjelp fra «gammelmediene». Bloggsfæren alene er ikke en tilstrekkelig kraft ennå.

Hvordan har politisk blogging utviklet seg etter «bloggbävningen»?

– Den iboende styrken har begynt å vise seg. Makten det gir å arbeide som kollektiv istedenfor individuelle meningsplattformer smaker godt – og det kommer man ikke til å glemme.

Søker make

Er det kommunikasjon mellom høyre- og venstreorienterte bloggere, eller lever de sine separate liv?

– Om man tar FRA-spørsmålet som eksempel, ser man at folk med ulikt politisk verdensbilde kunne slutte opp om samme spørsmål. Men ellers er det fortsatt få koblinger mellom de politiske leirene. Mange politiske bloggere søker dessverre fellesskap med likt-tenkende, snarere enn å søke debatt med meningsmotstandere.

Økt politisk deltakelse, at flere får si sin mening og kanskje bli hørt, trekkes gjerne fram som noe svært positivt med blogging og andre brukerstyrte medier. Men ser du også noe negativt? Hva med faren for at blogger utnyttes til negative kampanjer mot politiske motstandere, for eksempel ved anonym ryktespredning?

– Ytringsfriheten har en pris. Det er vanskelig, eller umulig, å unngå at muligheten til å delta i den offentlige samtalen blir misbrukt. Men det problemet er ikke unikt for bloggen som medium. Det blir en viktig oppgave for bloggsfæren å anvende sin kraft til selvkontroll. Når bloggen blir en maktfaktor bør den granskes og stilles spørsmål ved på samme måte som all annen makt. Hvem kan gjøre det bedre enn bloggerne selv? Det er borgerjournalistikk på sitt beste.