Et inderlig helvete
INGERID STENVOLD (NRK): Jeg var nyutdannet, jeg var vikar.
Og jeg ga hele Troms et helvete.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Som nyutdannet journalist hadde jeg fått et vikariat ved NRKs distriktskontor i Tromsø. Jeg jobbet som nyhetsreporter og programleder i radio, og en av mine oppgaver var å avvikle distriktskontorets to minutter lange nyhetsbulletiner.
Som avvikler hadde jeg selv ansvaret for å komme på lufta, ved å vende en bryter i et meget enkelt studio. Det gjorde jeg også denne gangen, men etter noen sekunder kom en kollega styrtende inn og fortalte at vi ikke var på lufta – det var altså taust på eteren i Troms fylke.
Etter noen hektiske og kaotiske øyeblikk ble feilen lokalisert – et annet studio hadde ved en feil blokkert linjene ut. Dette ble retta opp, men av de to minuttene var det knapt tid igjen. Svært skuffet – slik bare en sylfersk og alvorstynget journalist kan bli – gikk jeg inn i bulletinstudioet for å hente papirene mine, og uttrykte et indignert «helvete» for meg selv.
Trodde jeg. Men studioet var jo nå operativt, og min kortfattede forbannelse hadde blitt kringkastet til et helt fylke. Ett minutt og 45 sekunders stillhet, et inderlig «helvete» – og en vakker NRK P1-jingle.
Det ble ingen lytterstorm, men faren min ringte meg like etterpå og hadde kjent igjen stemmen. Han lo. Det tok ei stund før jeg begynte å le, men jeg lærte en gang for alle at man aldri – aldri – skal si i studio noe som ikke tåler kringkasting.
