- Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Meningsstoff i aviser er viktig – det gir leserne en tydelig stemme å forholde seg til og bidrar til en levende offentlig debatt.
Når pressen snakker om større takhøyde i meningsjournalistikken, betyr det at mediene og andre må akseptere en «tøffere tone» på meningsplass enn i nyhetsjournalistikken.
Hvorfor?
For det første handler det om demokratiet vårt. Meninger kommer i mange ulike former og nyanser. Dersom grensene for hva man «kan» mene blir for snevre, kan det føre til et fattigere offentlig ordskifte. Mange vil kanskje vegre seg for å si hva de faktisk mener, noe som kan svekke demokratiet og føre til ekkokamre og polarisering.
Det handler også om at det på meningsplass er mer tydelig for publikum at innholdet kommer fra et subjektivt ståsted. Det er en mening – ikke en «objektiv og balansert sannhet» om virkeligheten.
Samtidig må det finnes grenser også i meningsjournalistikken. Man kan ikke fritt spre falske påstander eller grovt krenkende uttalelser og skjule seg bak at dette bare er en mening. Det kan skade andre rettigheter. Og det kan føre til at folk vegrer seg for å delta i debatten av frykt for personangrep.
Balansen er avgjørende, og det er denne balansegangen PFU diskuterte i flere saker på onsdag.
Kommentaren er fri, men …
En kommentarartikkel i Nettavisen hadde tittelen «Ny bok: Varslene mot Giske var «delvis fabrikkert»». Kommentatoren hadde lest boken og omtalte deler av innholdet slik: «Varslerne var villig til å fabrikkere eller justere ordlyden i varslene slik at de ble «ille nok»».
Klager som klaget med samtykke fra varslerne, anførte at dette var fullstendig usant. Videre mente han at dette var beskyldninger som var så sterke at varslerne skulle fått mulighet til å forsvare seg. Klager påpekte at det som ble hevdet i kommentaren heller ikke stod i boka.
Dette ble en vanskelig sak for PFU. Var dette en subjektiv mening (tolkning) som måtte aksepteres, eller var dette en påstand fremsatt som fakta? For ja, kommentaren er fri, men fakta er hellige, sies det.
PFU mente dette var påstander i et grenseland. Men flertallet konkluderte med at dette var konstaterende og sterke påstander, som rammet varslerne hardt. PFU mente at varslerne ble tillagt en intensjon som ikke var sjekket opp med dem, jf. VVP 3.2, og som varslerne dermed heller ikke hadde fått muligheten til å imøtegå, jf. VVP 4.14. Når det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, så mente PFU at det må tas større forbehold.
Les mer: Harald Jacobsen mot Nettavisen
Løpende debatt
Også NRK Debatten var klaget inn for en sending som omhandlet den samme boka, Partiet. En innsideberetning om Arbeiderpartiets fall. I sendingen ble blant annet en påstand om at Jonas Gahr Støre skal ha omtalt varsler mot tidligere nestleder i Arbeiderpartiet som «oppdiktet», omtalt. Klager mente NRK skapte et inntrykk av at varslene var oppdiktet, noe klager innvendte var usant.
PFU landet på at NRKs sending ikke brøt med god presseskikk, fordi påstanden ble problematisert og moderert gjennom den løpende studiodebatten. Påstanden ble ikke stående alene og uimotsagt, men ble satt i kontekst, oppklart og tydeliggjort under sendingen.
Les mer: Harald Jacobsen mot NRK
Et slettet leserinnlegg
Det var flere saker i PFU onsdag som handlet om takhøyden i meningssjangerne. Både Aftenposten, Dagen og Harstad Tidende hadde publisert debattinnlegg som ble klaget inn. Innleggene var ulike i tema, men de presseetiske diskusjonene var nokså like. For igjen; hvor går grensen for hva mediene kan publisere på meningsplass?
Harstad Tidende publiserte et debattinnlegg fra en leder i Palestinakomiteen, som kom med sterke påstander om våpenprodusenten Nammo. Blant annet stod det at selskapet er «hovedleverandør av 25 mm ammunisjon som Israel bruker», og at «Nammo selger rakettmotorer til våpen som brukes i Gaza», og at «Disse våpnene brukes nå til å drepe palestinere».
Nammo klaget og mente artikkelen var full av feil. PFU var enig med Nammo, og understreket at mediene er forpliktet til å kontrollere sterke opplysninger før publisering, også i debattinnlegg, jf. VVP 3.2.
Men det mest sentrale i PFUs diskusjon, var knyttet til at Harstad Tidende hadde avpublisert – altså slettet – innlegget etter at Nammo reagerte. Å avpublisere noe skjer kun i unntakstilfeller. PFU diskuterte derfor om en slik drastisk «rettelse» veide opp for det opprinnelige overtrampet.
Konklusjonen var at det gjorde den ikke. Det kan ikke være slik at man begår et presseetisk overtramp, sletter innholdet og dermed går fri. Når man ikke retter, så får leserne som leste feil, heller ikke korrigert feilen. Hadde avisen gjort korrigeringene, og opplyst om dem, så ville det kunne opplyst den videre debatten bedre.
PFU oppfordret imidlertid også Nammo, som en statseid, stor våpenprodusent, å bidra med opplysninger om egen virksomhet.
Les mer: Nammo mot Harstad Tidende
Definisjonsmakten
Nammo klaget også inn et debattinnlegg i Aftenposten, blant annet på grunn av tittelformuleringen om at «Norskproduserte våpen hjemsøker oss i Gaza». Nammo reagerte på at våpen produsert i USA, ble omtalt som «norskproduserte». Nammo minnet også om at selskapet kun var 50% norskeid.
Her fikk ikke Nammo medhold. PFU mente dette var en tolkning som måtte aksepteres, og bemerket at Aftenposten hadde endret «norskproduserte» til «norske våpen». Det er ikke opp til Nammo å definere så strengt hva som kan omtales som norske våpen, ble det sagt i diskusjonen.
Les mer: Nammo mot Aftenposten
Kraftige påstander
En tredje klage fra Nammo gjaldt flere nyhetsartikler i NRK. Nammo reagerte blant annet på at NRK skrev at norske elever ned i 16-årsalderen jobbet med våpenproduksjon. Selskapet opplyste at man må være myndig, eller bli myndig i inneværende år, for å jobbe med våpenproduksjon som lærling hos Nammo.
PFU var enig i at NRKs omtale om 16-åringer var misvisende. I tillegg var det en anklage om at Nammos våpen var brukt i Gaza som Nammo burde fått svare på i en annen artikkel. NRK ble derfor felt for brudd på god presseskikk på VVP 3.2 og 4.14.
Les mer: Nammo mot NRK
Privatlivets fred?
Flere artikler og et meningsinnlegg i avisa Dagen ble behandlet onsdag. Et ektepar – en kvinne og en mann – fortalte om sitt samlivsbrudd på Facebook. Årsaken til bruddet var at mannen, som også var prest, var homofil. Dagen, og flere andre medier, omtalte bruddet og årsaken til det, i egne nyhetsartikler.
I Dagen førte nyheten til en større teologisk debatt. I en artikkel ble en pastor intervjuet. Med utgangspunkt i saken om den homofile presten, ble det brukt uttrykk som «overgitt til Satan» og «forræder». Ekteparet klaget til PFU, da de mente at saken hadde kommet ut av kontroll, og at deres privatliv ble gjenstand for svært harde karakteristikker.
PFU hadde stor forståelse for reaksjonen, og var særlig kritisk til artikkelen om pastoren. Likevel fant ikke PFU grunnlag for fellelse. De hadde selv delt historien på Facebook, og mannen var i en offentlig rolle som prest. PFU mente det derfor hadde allmenn interesse, og at man heller ikke kunne stoppe en bredere teologisk debatt.
Les mer: Håkon Økland Kinsarvik og Linda Økland Kinsarvik mot Dagen
Quislinger?
Anmeldelser er også en viktig del av meningssjangeren i norsk presse, men heller ikke her kan man skrive hva som helst.
Popduoen Marcus og Martinus klaget inn Dagbladets anmeldelse av deres svenske bidrag i Eurovision. I anmeldelsen sto det: «Og nå: Brødrene Qui …, unnskyld, Marcus & Martinus.» Brødrene reagerte sterkt på at avisen antydet en sammenligning med Quisling. De anså dette som et grovt overtramp og et personlig angrep som gjorde vondt.
PFU hadde forståelse for at brødrene reagerte, men mente at dette måtte aksepteres. Utvalget understreket at det skal være stor takhøyde for sterke meninger og spisse formuleringer på meningsplass. Det innebærer at det også tas høyde for ytringer og karakteristikker som kan oppleves støtende for enkeltpersoner. Det ble vist til sjanger og kontekst, og PFU mente det var åpenbart at avisen ikke faktisk sammenlignet dem med Nasjonal Samlings leder Vidkun Quisling.
Les mer: Marcus og Martinus Gunnarsen mot Dagbladet
Krysskoblinger
I en klagesak fra Norgesdemokratene mot en episode i programserien Sønner av Norden, publisert på NRK, ble også spørsmålet om sterke meninger aktualisert. Episoden handlet om nasjonalisme og innvandringsmotstand, og NRK hadde fulgt partiets ungdomsleder.
Norgesdemokratene mente at de ble fremstilt som et farlig parti som utgjorde en trussel mot det åpne, liberale demokratiet. PFU var ikke enig i den vurderingen, men uttalte generelt at mediene må være varsomme med omtale som feilaktig kobler aktører til ekstreme holdninger, fordi dette kan skade tilliten til både mediene og demokratiet.
Partiet mente også at de hadde en selvstendig rett til samtidig imøtegåelse. PFU avviste dette da ungdomslederen, som også satt i partiets sentralstyre, kom svært godt til orde.
Les mer: Norgesdemokratene mot NRK
Så vidt mulig
Flere nyhetsartikler var og til behandling onsdag. I én av klagesakene som gjaldt en publisering i Finansavisen, konkluderte PFU med at god presseskikk var brutt.
Artikkelen handlet om en leder som var sykmeldt fra sitt arbeid som leder i en organisasjon, men som «arbeidet» full tid som yrkesdemonstrant. Finansavisen hadde forsøkt å få tak i lederen, uten å få svar. Avisen kunne imidlertid se at han hadde åpnet tekstmeldingen, og publiserte derfor artikkelen uten hans syn på saken. Klager reagerte på at avisen ikke ventet, fordi den omtalte lederen var på reise.
PFU mente at avisen skulle forsøkt mer før redaksjonen publiserte. Det ble vist til at dette var sterke anklager direkte rettet mot en enkeltperson, og at presseetikken er tydelig på at den angrepne må få en reell mulighet til å svare for seg.
Les mer: Nina K. Lillebo med samtykke mot Finansavisen
Feil og rettelser
PFU behandlet også en annen artikkel i Finansavisen, som omtalte en person som hadde bygget opp et firma mens han i perioder var sykemeldt fra jobbet som politi. Bakgrunnen for sykmeldingen var, ifølge avisen, en promillesak.
Finansavisen skrev han hadde blitt stoppet av politiet med promille, men dette var feil. Da politiet fant bilen, var den tom, og promillen ble målt hjemme hos foreldrene. Avisen rettet feilen umiddelbart på nett, men det tok ti dager før rettelsen kom i papirutgaven. PFU var kritiske til dette, men det ble ikke fellelse. Flertallet i PFU la vekt på at det raskt ble rettet på nett, at det kom en rettelse i papir, og at det i samme artikkel kom frem at promillesaken var henlagt.
Fra klagers side ble det opplyst at tiltalebeslutningen ble trukket tre dager før hovedforhandlingen fordi det ikke kunne bevises at han hadde kjørt bilden. Politiet fikk senere kritikk for ensidig etterforskning og klager fikk erstatning.
Les mer: Espen Teigland mot Finansavisen
Identifisering
Dagens Næringsliv ble klaget inn for å ha identifisert en av de dømte i en stor narkotikasak. Saken var anket, men den dømte, som retten vurderte som en av bakmennene, hadde fått 21 års fengsel i tingretten.
Den dømte mente at det ikke var noen grunn til å offentliggjøre identiteten hans, da det ikke forelå noen gjentakelsesfare. Han viste også til belastningen for tredjeparter som ektefelle, mor og søsken.
PFU var ikke enig. Utvalget mente at offentligheten har rett til å vite hvem som dømmes til så strenge straffer, og for hvilke handlinger. En slik åpenhet er viktig både for å forstå sakens alvor og dens samfunnsmessige konsekvenser, men også i et rettssikkerhetsperspektiv. PFU la også vekt på den dømtes rolle, tidligere dommer og at det var godt opplyst at dommen var anket. Det ble også påpekt fra PFU at det handlet om en «dempet» identifisering, kun med navn.
Les mer: Advokat Live Sjuve Johansen på vegne av klient mot Dagens Næringsliv
Bildebruk
Havnesjefen i Kirkenes hadde «forhandlet om samarbeid med et kinesisk statseid shippingselskap», het det i en NRK-artikkel. Havnesjefen reagerte på flere forhold i NRKs dekning av saken, blant annet mente han at bildet var tatt med skjult kamera. Bildet viste havnesjefen vei inn i et møte med shippingselskapet.
PFU var ikke enig med klager og mente at omtalen var innenfor VVP, også når det gjaldt bildebruken. Mediene har rett til å publisere bilder som har offentlig interesse, uten at den avbildede samtykker. PFU påpekte at bildet viste klager i en jobbsituasjon og var en relevant illustrasjon som dokumenterte at han hadde besøkt det kinesiske rederiet.
Les mer: Kirkenes Havn ved havnesjef Terje Jørgensen mot NRK
Slagside?
Budstikka omtalte en varslingssak mot Bærum kommune. Varsleren, som hadde tipset avisen om saken, reagerte på at kommunen fikk komme med grunnløse klager mot henne, uten at hun fikk svare på dem. Varsleren mente det var tydelig at avisen var «i lomma på Bærum kommune». PFU var ikke enig. Utvalget kunne ikke se at saken hadde en slagside eller at det var påvist bindinger til kommunen. Dette var journalistikk i tråd med kravene til redaksjonell uavhengighet, sa PFU.
Les mer: Lars Christensen pva varslet mot Budstikka
