Tok bilde på samme sted i et helt år

Den aller første spiren kom med kirsebærblomstringen for noen år siden. Bergens Tidende-fotograf Rune Sævig hadde sett en bildeserie fra Japan tatt av den samme benken gjennom årstidene. Nå gikk han selv forbi de enorme japanske kirsebærtrærne som hver vår dekker Bergen sentrum i et nydelig rosaskjær. 

Kunne det være mulig å få til noe av det samme her? 

Lyktestolpe ble løsningen

Sævig har jobbet som fotograf i BT i snart 30 år. Å ha et prosjekt ved siden av det vanlige avisarbeidet, ser han på som veldig viktig i det som til tider kan bli en rutinepreget arbeidshverdag. 

Vanligvis følger han en person eller situasjon i prosjektene sine. Nå skulle han følge en helt lite vann i en yrende by. 

Det krever en litt annen tilnærming. 

Planen var først å finne en stolpe han kunne skru fast et permanent stativfeste på, men da Sævig fikk vite at kommunen måtte involveres, la han den ideen vekk. 

Løsningen var det fotosjef i BT, Bjørn Erik Larsen, som til slutt kom opp med: 

«Velg en lyktestolpe som ikke kommer til å forsvinne, len kamera inntil og forsøk å få samme utsnitt hver gang du tar et bilde».

– Tanken var å vise byen som den er.

– Det kan kanskje være litt sjokkerende når man kommer fra andre steder i landet, med faste årstider, mens i Bergen er det jo… sier Søvig og ler litt før han fortsetter:

– Vi har veldig skiftende vær i Bergen. For det første kom snøen tidlig i desember. Det var tidlig for Bergen, jeg tenkte meg jo bort for å ta bildene. Så var det en som sa at jeg burde forte meg bort for det kunne jo hende at det ikke kom mer snø i Bergen i år, men det kom mer snø, så forsvant snøen med regnet før det snødde igjen, så regnet det bort igjen. 

Frode Grytten

Lyktestolpen ved Smålungeren (også kjent som Lille Lungegårdsvannet), det lille vannet midt i sentrum av byen, ble et fast holdepunkt for BT-fotografen. Gjennom hele det siste året har han frekventert den lille plassen.

17. mai og blomstringen, og ikke minst snøen var viktig å få med seg ellers er bildene tatt innimellom, når det passer, på vei hjem fra jobb eller på vei til en jobb.  

Fokuset satt han på et hus i bakgrunnen for å få bildene noenlunde like.

– Serien endte opp med 305 bilder, men jeg har sikkert tatt tusen, selv om jeg har prøvd å begrense meg litt, sier han og ler. 

Forfatter og tidligere BT-journalist, Frode Grytten, har også bidratt til prosjektet. Bildene til Sævig inspirerte faktisk forfatteren til å skrive et dikt som nå ligger som et komplimenterende lydspor til Sævigs bildespill «Året ved Smålungeren».

Sævig og Grytten kjenner hverandre godt fra tiden de jobbet sammen i avisa, forteller BT-fotografen.

Han forteller også at da Grytten jobbet i BT, var han på fotoavdelingen i en periode som journalist, kun for å skrive til fotosaker. 

– Han har skrevet en fantastisk tekst til bildene mine, den er veldig, veldig fin. Han er flink til å skrive om ting som ikke er helt konkret til bildene, men som likevel passer fint til prosjektet, forteller Sævig.

Ikke knirkefritt

Selv om det virker som et enkelt og gjennomførbart, men tidkrevende prosjekt, gikk det likevel ikke så knirkefritt for seg som Sævig hadde sett for seg. 

– På bildene fra 17. mai er alle bildene dekket av personer. Det var vanskelig for kamera å fokusere. Noen ganger ble bildene helt skrudd i bredden, eller så ble det vinklet litt feil og informasjon forsvant på sidene, forteller han. 

Noe av problemet de kom over da de skulle sette bildene sammen, var at de ikke var 100 prosent i vater. 

–  Da jeg tok bildene, så ble jeg nok litt ivrig. Plutselig drar du og litt, så kommer det noen gående, så flytter du kamera bitte litte grann. 

– Umulig å spørre om lov

Selv om noen av menneskene Sævig fotograferte flyttet seg eller gjemte seg bak paraplyene sine, virket det som om de fleste ikke brydde seg om fotografen tett plassert inntil den grønne lyktestolpen. 

– Det var umulig å spørre alle om lov så jeg bare fotograferte, sier han før han avslutter: 

– Og så jeg må jo innrømme, jeg hadde håpet at det skulle stå en benk der fast, og det gjorde det også i en kort periode. Jeg tenkte først at den benken der, det er et bra fokus. 

– Men den forsvant. 

– Jeg ble litt forbanna og spurte parkvesenet hvorfor de hadde tatt den vekk, men nei da, det var bare vanlige folk som hadde flytta på den. 

– Sånn i ettertid har jeg tenkt at jeg burde bare ha funnet fram en kjetting og låst den fast selv. 

LES OGSÅ:

Slik illustrerte fotografen Danby Chois kontroversielle sider

– Selv om situasjonen er mørk, tenker jeg bevisst på å bruke lyset