Psykolog og forsker ved Stanford universitet Michal Kosinsky kombinerer personlighetsanalyser med data fra Facebook. Nå lurer mange på om denne metoden kan brukes ved høstens valg.

Michal Kosinski mener Facebook gir mulighet til å manipulere velgerne

Men Adresseavisens politiske redaktør tviler på at norske politiske partier har kompetanse til dette. I dag holder Michal Kosinski seminar om nettopp å manipulere velgerne.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Psykolog og forsker ved Stanford, Michal Kosinski, har utviklet en metode for å kombinere personlighetsanalyser med data fra Facebook. Mange spør seg nå om det bidro til at Trump vant valget i USA. Nå spekuleres det i om slike data også kan påvirke Stortingsvalget i høst.

Ikke nødvendigvis, skal vi tro noen redaktører og politiske partier som Journalisten har snakket med.

Kort fortalt avslører slike data hvem vi er og hvordan vi sannsynligvis kan påvirkes, kun ved hjelp av hva vi har likt og ikke likt på Facebook. 

I USA har de brukt dataanalyser i mange år ved flere valg, som kan gi nøyaktig informasjon om velgeres partipreferanser ned på gate og hus nivå slik at frivillige kan banke på de dørene som er tilbøyelige til å stemme på deres parti. Også her hjemme er en del av de samme verktøyene tilgjengelig, men blir i liten grad brukt på grunn av streng personvernlovgivning.

I dag spør stiftelsen Tinius og Schibsted om vi blir manipulert i sosiale medier. Hvordan brukes big data – og hvilke spor legger vi igjen på Facebook? Blir vi manipulert i forkant av Stortingsvalget i høst?

Kan big data

– Det er klart at norske valgkamporganisasjoner er godt orientert om big data og sosiale medier. Jeg går ut i fra at de også har fulgt nøye med på det Kosinski gjør, sier Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad.

Lars Helle. Arkivfoto

Han mener den strenge norske personvernlovgivningen gjør at partiene må være oppdatert på lovgivningen her og følge enda mer nøye med på det som eventuelt blir kartlagt.

– Det regner jeg med at seriøse aktører i Norge gjør, for det ville vært utrolig pinlig om de gjorde noe galt her, sier han.

Ifølge Lars Helle vet også brukerne mye om hva sosiale medier kan kartlegge.

– Jeg tror folk nesten forventer at slike algoritmer finnes når de bruker sosiale medier. Men det kan også brukes på uheldige måter og folk må være bevisste på det, påpeker han.

Helle påpeker at Kosinski i sin tid fikk tillatelse av de enkelte brukerne til å analysere likes på Facebook.

– Jeg syns ikke man skal stoppe den formen for eksperimentering, men velgere, politikere og lovgivere må samarbeide her. Jeg syns det er viktig å ha et teknolgioptimistisk grunnsyn, sier han.

Store muligheter

 Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen uttaler seg slik:

Tone Sofie Aglen. Foto: Adresseavisen

– Mulighetene er store for at informasjon kan bli manipulert i og med at kunnskapen finnes, men jeg er veldig usikker på om de politiske partiene i Norge besitter kunnskapen nå.

Hun er ikke i tvil om at det finnes mange spor om hvem vi er og de valgene vi tar i sosiale medier, men om det er systematisk brukt, er usikkert.

– Jeg tror og håper at den kunnskapen ikke er tilgjengelig for partiene, men at det er fysisk mulig er jeg ikke i tvil om. Jeg tror ikke det er noen i Norge som sitter på all den dataen i dag, mye på grunn av personvernlovgivningen. Men det vet jeg selvsagt ikke sikkert.

–  I fremtiden vil vi kunne bruke big data mye mer målrettet og aktivt og vi kommer nok dit, men vet ikke om vi er der nå.

Har ingen overvåkningsplaner

Også Norges to største politiske partier avviser at de har planer om å overvåke velgere ved å kartlegge Facebook «likes.»

– Vi bruker en del av verktøyene som er tilgjengelig, men det er streng personvernlovgivning i Norge. Big data blir av oss ikke brukt på samme måte som i USA, forklarer Christian Laland sjef for digitale medier i Høyre.

Christian Laland i Høyre. Foto: Hans Kristian Torbjørnsen

Han tviler på at det vil foregå manipulasjon av velgere her hjemme.

–  Det er en teoretisk fare å bli manipulert, men jeg tviler sterkt på at noen politiske partier vil lage store personlighetsanalyser ned på mikronivå, sier han.

Laland innrømmer at de følger med på hva som skjer på området.

– Faglig sett er jo dette superspennende, og det er nye ting som kommer inn i verktøykassen.

Og også i Høyre følger de med på antall «likes» på Facebook, men uten nødvendigvis å systematisere det.

– Høyre følger med på hvem som liker oss på Facebook. Det vil si: Hvis vi ser at noen er spesielt opptatt av et tema prøver vi å gi dem relevant informasjon om det de er interessert i.

Likevel er han opptatt av å nyansere viktigheten av Facebook.

Vinner ikke med Facebook alene

– Jeg er ikke enig i at valget blir vunnet utelukkende på Facebook. En av de største fordelene med Facebook er dialogen vi kan ha med folk.

Heller ikke i Arbeiderpartiet ser de ut til å bruke Facebook så målrettet som at hver like måles.

Ingrid Langerud

– Vi har alltid vært opptatt av å møte folk der de er, om det er på stand i gågata, på arbeidsplassbesøk eller på Facebook. Vi er opptatt av å ta i bruk nye sosiale medier, og bruke en miks av ulike kanaler for å nå ulike målgrupper. Facebook har vært en viktig kanal for oss lenge, også når det ikke er valg. Der har vi kontakt med velgere hver eneste dag. Det er en kanal som gir unik mulighet for å snakke med folk, og ikke bare til folk , sier kommunikassjonssjef i Arbeiderpartiet, Ingrid Langerud på epost.

Likevel er Facebook viktig for å nå velgere.

– Vi bruker de mulighetene til å annonsere som de forskjellige plattformene gir oss. På Facebook retter vi poster mot de målgruppene som er mest hensiktsmessige for innholdet. Vi benytter Facebooks verktøy som gir mulighet til å velge ut publikum som har vist interesse for bestemte saksområder. Det gjør også at folk kan få mer av innhold de er interessert i og opplever som relevant, påpeker Langerud.

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS