Tone Sofie Aglen i Adressavisen sender gjerne e-poster til seg selv

Aglen er redd vi som bransje glemmer helheten som skaper lojalitet til leserne over tid.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Valgkampen er i gang og i Adresseavisen følger politisk redaktør Tone Sofie Aglen med på politikerne. Men først kort om morgenrutinene. 

Les alle «Morgenrutinene» her.

– Kaffe eller te?

– Sterk, svart kaffe. Mørkbrent og nykvernet. Litt styr, men det er verdt det. Jeg kan ikke fordra tynn, dårlig kaffe. Rører ALDRI kaffeautomaten på jobb.

– Hva har du på nattbordet?

– Vannglass, klokkeradio, hodepinetabletter, et dameblad og en haug med halvferdige og uleste bøker. Roy Jacobsens «De usynlige» har lenge ligget og lokket på meg.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– Endelig en kur mot psykiske lidelser

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg har alltid likt å lese aviser og pløyer gjennom en del hver dag. Blir inspirert av hva de gjør i andre byer, særlig Bergen og Tromsø. Surrer alt for mye rundt på Facebook og titter innom Twitter, men har ikke helt knekt Twitter-koden. Hører også endel radio og podkast. Tenker hver eneste dag at jeg burde være mer utenfor kontoret. Får alltid gode ideer når jeg snakker med folk og blir ofte inspirert av diskusjoner over en øl. Bruker å sende mail til meg selv så jeg husker det jeg tenkte på dagen etter.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Det må bli Donald Trump. Er så lei av å lese og høre analyser om ham. Skulle gjerne selv visst mer om hvem han egentlig er og hva han tenker. Ville lagt ned mobilforbud under måltidet.  

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– Jeg går stort sett og har alltid radio på øret – eller rock om jeg trenger et lite kick. Jeg bruker radioen som vekkerklokke og starter med nyheter og NRK Trøndelag. Liker å få med meg lokalavisrunden for å vite hva som skjer i Trøndelag, før jeg skrur over til P2 for å høre nyhetsmorgen, politisk kvarter og kulturnytt. Sjekker Adressa.no og Facebook på mobilen i senga og leser tre papiraviser mens jeg spiser frokost - Adresseavisen, Trønder-Avisa og Aftenposten. Har aldri skjønt hvorfor jeg bruker så lang tid fra jeg står opp til jeg er ute av døra, men her ligger kanskje forklaringen. 

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– I tillegg til de åpenbare, mobil, PC og internett, så håper jeg det er ørene og hodet.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Hoho den lista er tidvis lang, men den man elsker tukter man som kjent. Klikkjournalistikk, nedsnakking av papiravisa, oslodominans i riksmediene, kjendiseri og dårlig språk kan tidvis framkalle litt irritasjon. 

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Tillit, troverdighet, kunnskap og bredde. Og jeg er bekymret for rekrutteringen til yrket. Det er særdeles viktig å få inn nytt blod og jeg tror mediene trenger flere som har annen bakgrunn enn bare journalistikk (vet jeg snakker for min syke mor her som ikke har journalistutdanning selv).

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Gi mer blaffen i hva andre synes om deg. Hvis ingen misliker deg har du sannsynligvis ikke gjort mye interessant heller.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– I tillegg til å finansiere journalistikken så tror jeg det er viktig å ha litt is i magen og tro på at kvalitet og bredde i innhold er det eneste holdbare i lengden. Hvis vi blir for opptatt av å gi folk det vi tror de vil ha, er jeg redd vi mister noe vesentlig. Fra å være alt for opptatt av klikk snakker vi nå nesten bare om salg. Jeg tror vi lett glemmer den helheten som skaper lojalitet over tid.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

– Jeg elsker emojis og bruker dem i ett sett. Er særlig glad i slengkyss, hjerteøyne, sinnaansikt, ler så jeg griner og de store, oppsperrede øynene. Bruker også katteansiktene ganske mye. Og hjerter. Emoji-surpompene forakter meg nok.

– Når logger du av for kvelden?

– Jeg prøver å skru av i 23-tida, men lykkes sjelden. Har mobilen på nattbordet og da blir det lett sjekking av ditt og datt. Sist jeg bestemte meg for å legge mobilen på et annet rom for å sove bedre våknet jeg opp til ti ubesvarte anrop fra min søster og bilde av en nyfødt baby. Jeg skulle liksom være backup og passe storebror mens hun var på sykehuset. Det finnes faktisk en emoji som beskriver hvordan jeg følte meg da…


 

Powered by Labrador CMS