Troverdigheten er ikke til salgs

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Spørsmålet er hvordan publikum kan stole på at dette prinsippet blir fulgt opp i praksis. Vårt svar er å skjerpe kravene til tydelighet og åpenhet, også når det gjelder avtalemessige forhold om hvordan journalistikken finansieres.

 Skjerper kravene

Vi i denne sammenhengen er utvalget som Norsk Presseforbund opprettet i fjor for å vurdere om det er behov for å endre punkt 2.8 i Vær varsom-plakaten. Fredag presenterte vi utvalgets forslag til styret i NP, og nytt punkt er utformet etter følgende hovedlinjer: 

• Vi skjerper kravet til åpenhet, også om innholdet i avtalene
• Vi styrker og tydeliggjør prinsippet om at utenforstående finansieringskilder ikke skal ha innflytelse på journalistikken.
• Vi gjør punktet helt teknologinøytralt, og knytter det til journalistikk, uavhengig av formidlingsteknologi og plattform
• Vi frigjør oss fra begrepet «sponsing», og innfører begrepet «eksterne finansieringskilder»
• Vi frigjør oss fra de strenge sjangeravgrensningene i dagens punkt, men lager ekstra varsomhetsregler for nyhetsjournalistikk og journalistikk rettet mot barn

 Tvetydig begrep

Utvalget mener at ordet sponsing er problematisk. Både fordi det er tvetydig, og fordi det uten grunn kan indikere forventninger om redaksjonelle gjenytelser. 

Vi har derfor valgt å bruke begrepet «ekstern finansiering». Begrepet dekker finansiering av journalistiske prosjekter fra alle andre kilder enn redaksjonens egne budsjetter. Det vil også omfatte finansiering fra for eksempel frittstående stiftelser, filantroper, konsernstiftelser o.l.

Dagens formulering i Vær varsom-plakaten forbyr sponsing av nyhets- og aktualitetsjournalistikk og journalistikk rettet mot barn. Likevel er svært mange gode nyhets- og aktualitetspodkaster sponset. Når de ikke blir klaget inn til PFU, kan det være fordi det er så tydelig at ikke bryter de presseetiske prinsippene, selv om de bryter med ordlyden i punkt 2.8. Regler som ikke etterleves, svekker tilliten til presseetikken.

Tenk deg en redaksjon som ønsker å gjennomføre et journalistisk prosjekt som de ikke har midler til. De bestemmer seg for å søke om ekstern støtte. De må først avklare hvilke kilder som kan være presseetisk aktuelle. 

Hvis det kan reises tvil om uavhengighet eller troverdighet, skal man verken søke eller ta imot støtte. Deretter må redaksjonen finne ut hvordan man skal oppfylle forpliktelsen til åpenhet om finansieringen. Disse vurderingene må gjøres, uansett sjanger.

Varsomhetsregler

Utvalget har erstattet dagens tilsynelatende absolutte forbud med ekstra varsomhetsregler når det gjelder nyhetsjournalistikk og journalistikk rettet mot barn.

Rommet for ekstern finansiering av nyhetsjournalistikk, antar vi er svært lite. Årsaken er at det vil være langt lavere terskel for å svekke redaksjonens troverdighet innenfor nyhetsjournalistikk enn innenfor andre journalistiske områder. 

Utvalget ønsker heller ikke en utvikling der kommersielle aktører skal kunne finansiere redaksjonelt innhold rettet mot barn i markedsføringsøyemed. Utvalget understreker derfor at eventuell finansiering av journalistiske prosjekter for barn, må ivareta barns særlige behov for vern.

 Når utvalget mener at punkt 2.8 bør være teknologinøytralt, har det blant annet sammenheng med at det blir stadig vanskeligere å skille mellom ulike former for formidlingsteknologi. Eksempel: En podkast som sendes direkte vil være omfattet av sponsorreglene i Kringkastingsloven. Dersom den sendes i opptak vil den være unntatt, fordi podkaster ikke omfattes av «audiovisuelle bestillingstjenester»

 Sannhetssøkende

 Siste setning i Vær varsom-plakatens punkt 2.1 lyder slik:

«Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk». 

Utvalget mener at ordet «sannhetssøkende» bør inkluderes i denne setningen. Ordet er hentet fra Grunnlovens paragraf 100 og vedtektene til Norsk Redaktørforening, og oppsummerer kjernen i journalistikken. Det er ekstra viktig i en tid med stor spredning av desinformasjon, og hvor kunstig intelligens kan brukes til å lage artikler som virker troverdige, men som ikke nødvendigvis er sannferdige.

Hele kapittel 2 i Vær varsom plakaten handler om integritet og troverdighet. Vi håper at våre forslag til endringer skal bidra til å øke den presseetiske bevisstheten i redaksjonene, som igjen kan styrke den tilliten fra publikum som vi er helt avhengige av.

Utvalget har vært bredt sammensatt, og bestått av Marte Svara (P4), Theo Jordal (TV 2), Linda Vaeng Sæbbe (Nordlys), Dag Idar Tryggestad (Norsk Journalistlag), Gard Steiro (Verdens Gang), Arne Jensen (Norsk Redaktørforening), Arild Kveldstad (Norsk Presseforbund) og Hanna Relling Berg, Sunnmørsposten.

 Her er vårt forslag til nytt punkt 2.8:

Eksterne finansieringskilder skal ikke ha innflytelse på mediets journalistiske virksomhet, kildevalg og prioriteringer.

Unngå ekstern finansiering og avtaler som bidrar til at publikum kan reise tvil om redaksjonens troverdighet.

Vær særlig varsom ved ekstern finansiering av nyhetsjournalistikk. Ekstern finansiering av journalistikk rettet mot barn må ivareta barns særlige behov for vern.

Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Vis åpenhet om avtaler og hvordan journalistikken er finansiert. Dersom journalistisk innhold er eksternt finansiert, skal dette være åpenbart for publikum.

LES OGSÅ:

Sponseutvalget har konkludert: Foreslår endring i VVP