Kartlegger seksualisert sjikane

Ny undersøkelse skal kartlegge netthets, seksualisert sjikane og trusler rettet mot journalister.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomfører i disse dager en spørreundersøkelse blant alle ordinære medlemmer i Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Undersøkelsen har tittelen «Netthat og journalistisk ytringsfrihet», og er en utdyping av arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2012 der det kom frem at 39 prosent av journalistene hadde vært utsatt for sjikane, trakassering og trusler.

- Vi synes det er interessant å se disse funnene opp mot debatten de siste par årene. Et av målene ved undersøkelsen er å kartlegge generell sjikane. Men vi vil også kartlegge omfanget av seksualisert sjikane, altså den som er kjønnet og som oftest rettet mot kvinner, sier ansvarlig forsker Aina Landsverk Hagen hos AFI.

Knebles det frie ord?

Videre ønsker de å finne ut om hets og sjikane påvirker journalistikken og hvorvidt dette har potensiale til å kneble det frie ord. Hun mener det også er interessant å få innsikt i hvilke motstrategier enkeltjournalister og redaksjonene har.

Undersøkelsen definerer de ulike begrepene slik:

Sjikane: personlig krenkelse, hets og/eller forfølgelse. Dette vil være handlinger som kan være emosjonelt vanskelig å håndtere, men som ikke nødvendigvis er omfattet av straffeloven.

Trakassering: er slik krenkelse gjentatt over tid. Her er vi ute etter hendelser/episoder der kilder, intervjuobjekter eller publikum står for trakasseringen. Dette omfatter ikke trakassering på arbeidsplassen, av ledere eller kollegaer.

Trusler: (indirekte og direkte) kan komme i form av represalier, hevn eller gjengjeldelse for ytringer. Disse vil ofte være omfattet av straffeloven.

- Har dere noen forventninger til hva dere vil finne?

- Debatten har vært preget av at kvinnelige journalister og kvinner i andre yrker forteller hvordan de har blitt sjikanert på grunnlag av kjønn. Vi er veldig spente på om det bildet vil stemme med de tallene vi får, og i hvor stor grad andre bakgrunner som etnisitet og seksuell legning kan kobles opp til sjikane mot journalister – både menn og kvinner.

Første presentasjon

Hagen kjenner ikke til at det er gjort like dyptgående undersøkelser i andre land. Det er studier fra både Sverige og USA som har sett på liknende problemstillinger. Disse har ifølge Hagen enten vært kvalitative intervjuer med enkeltjournalister eller har sett på seksualisert sjikane generelt, og ikke journalister spesielt.

Responsen har foreløpig vært lavere enn hun hadde håpet. Men etter to runder med purringer regner hun med at AFI skal sitte på nok data til å komme med en første presentasjon i månedsskiftet oktober-november.  Undersøkelsen skal også ende opp i en debattbok planlagt utgitt i mars neste år. Den har fått støtte fra Rådet for anvendt medieforskning og Fritt Ord.

Får bruke materialet

Norsk Journalistlag (NJ) og Redaktørforeningen (NR) har stilt sine medlemslister til rådighet.

- Det er et AFI-prosjekt som følger opp et tema som er blitt ytterligere aktualisert etter arbeidsmiljøundersøkelsen i 2012. Vi er blitt invitert inn i prosjektet ved at vi har fått komme med innspill til spørsmålsstillingene og kan få bruke materialet i etterkant, sier rådgiver Trond Idås i NJ.

Han forteller at både NJ og Redaktørforeningen har jobbet mye med problemstillingen etter funnene i 2012-undersøkelsen.

- Det var første gang vi undersøkte dette og fikk oversikt over omfanget av problemet. Så langt var kunnskapen basert på henvendelser til sekretariatet, og det er gjerne saker av den mer ekstreme varianten. Omfanget var mye større enn vi trodde. Og undersøkelsen viste at det er all grunn til å ha økt fokus på problemet, ettersom smarttelefoner og sosiale medier har gjort journalister tilgjengelig døgnet rundt, noe som sannsynligvis har ført til at omfanget av sjikane og trusler har økt.

- Forventer dere å se effekt av det arbeidet dere da har gjort de siste to årene?

- Det er en del av undersøkelsen, men to år er kort tid i en slik sammenheng. Det NR og NJ har gjort siden 2012, er å oppfordre redaksjonene til å få på plass rutiner og skape større åpenhet om temaet, slik at medarbeidere som opplever trusler tar det opp med kollegaer og ledelse. Sjikane og trusler må behandles om angrep på redaksjonen og bli behandlet utfra det perspektivet. I mange situasjoner vil det være riktig å politianmelde forholdet.