Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Under Sommerkonferansen i Kristiansand kom fram i en undersøkelse at norske medier ikke snakker med flyktninger og migranter. Men det er heller ikke så rart ble det sagt, siden redaksjonene ofte opplever at de ikke får snakke med flyktningene.
Deriblant avisa Lindesnes i Mandal. Ansvarlig redaktør Fridtjof Nygaard forteller at de i vår fikk et intervju trukket og at han måtte gå en runde med mottakslederen.
– Det er todelte opplevelser, sier han. – Noen ganger går det veldig greit. Flyktningene får fortelle sine historier og mottaket legger seg ikke opp i situasjonen. Men så har du når reportasjen i etterkant blir trukket, med sjablongargumenter som at UDI sier de ikke kan snakke og trekker fram et voldsomt trusselbilde. Jeg har selv vært i konfrontasjon med en mottaksleder om dette. Og mente det de drev med var komplett idioti fordi det rammet personene mottaket er betalt for å tjene interessene til.
Ville vise vanlige personer
Det konkrete eksempelet er fra i vår. I Lindesnes kommune ble det holdt folkemøte. Innbyggerne var redd for at de som kom var voldtektsmenn. I avisa ville de moderere bildet. De var på mottak og hadde som ambisjon å snakke med folkene som ble omtalt som voldtektsmenn. Det som var utgangspunkt for en god reportasje ble stanset. Av asylmottaket.
– Vi ville vist fram at det er vanlige mennesker, ikke banditter. Men vi ble ikke hørt, sier Nygaard.
I etterkant av debatten under Sommerkonferansen har assisterende kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad undret seg over slutningen om at strenge regler fra UDI skal hindre mediene i å snakke med migrantene. Slik er det da ikke, mener han og viser til direktoratets egne retningslinjer.
De sier at det ikke er slik at mottaket skal nekte pressen i å snakke med beboerne.
– Det er i så fall oppsiktsvekkende positivt, sier Nygaard.
I Fædrelandsvennen forteller nyhetsredaktør Jonas Mjaaland per epost
at de har et godt inntrykk av det lokale UDI. Nasjonalt opplever de lang ventetid på blant annet innsynsspørsmål.
– Noen ganger følte vi at mottaksledere kunne være vanskelige å få i tale og skjulte seg bak at de hadde fått “munnkurv fra UDI”. Dette er nok mer en opplevd munnkurv tror jeg, mer enn at UDI faktisk har nektet dem å uttale seg.
Nyhetsredaktøren har forståelse for både UDIs og mottaksledernes oppgaver, men understreker samtidig at det ikke er UDIs oppgave å påse at mediene følger Vær Varsom-plakaten.
– For eksempel når det kommer til mindreårige asylsøkere. Da opplever vi noen ganger at man overbeskytter og tenker at pressen publiserer navn, bilder og tekst ukritisk. Da skal man være klar over at journalister som eksempelvis dekker flyktningekrisen har et meget bevisst forhold til beskyttelse av svake grupper og hvilke hensyn man da må ta i forhold til VVP.
Annonse
Ikke veldig strenge
Til Journalisten sier Fenstad at han ikke tror det er et særlig stort problem for journalister å snakke med migrantene som bor på mottakene. Han viser til at mottakene er flyktningenes hjem, og det er ikke slik at journalister kan gå fra dør til dør, ringe på og spørre om de kan få et intervju.
Han mener det greieste er å snakke med mottakslederen og spørre om hjelp til å finne beboere som er villig til å snakke med mediene. Blant annet for å forklare flyktningene om hvordan norske medier fungerer.
– Men det er ingenting fra vår side, eller mottakets, som tilsier at de ikke skal uttale seg om forholdene de har vært gjennom. Vi er for 100 prosent åpenhet.
Han legger til at det også kan være at beboeren ikke har fått et godt nok inntrykk av hva det innebærer å stille opp, og at personen deler eventuell frykt med mottaksleder i etterkant. Noe som igjen kan ende i en anbefaling om å trekke intervjuet.
– Jeg tror ikke det er en big issue dersom journalisten er flink til å redegjøre for premissene for intervjuet. Vi oppfordrer alle journalister til å besøke mottak.