Leder og nestleder for NUJU, Ukrainas journalistforbund, Sergij Tomilenko (t.v) og Lina Kusj.

Krigen i Ukraina

Ukrainske journalist-ledere i Norge: – Må forklare hvorfor psykologhjelp er viktig

Fullt fokus på å skaffe ukrainske journalister sikkerhetsutstyr og traumehjelp.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det ukrainske journalistforbundet (NUJU) deltar i år på Norsk Journalistlags (NJ) landsmøte.

Sergij Tomilenko og Lina Kusj er henholdsvis leder og nestleder i NUJU, og skal onsdag 22. mars dele erfaringer fra å jobbe som journalister og tillitsvalgte i et land i krig.

Førstnevnte har måttet søke spesialtillatelse til å dra ut av landet på grunn av invitasjonen fra NJ, fordi ukrainske menn er pålagt utreiserestriksjoner fra myndighetene.

Solidaritet

Timolenko sier til Journalisten at de er på landsmøtet for å snakke med kollegaer, snakke om fremtidige prosjekter og om mulige samarbeidsprosjekter.

Nå om dagen jobber NUJU med å etablere et nettverk av journalister og solidaritetssentre for journalister.

– Det er et lite nettverk som vi startet etter invasjonen for å støtte kollegaer i nød. Vi får henvendelser fra hundrevis av journalister som trenger sikkerhetsutstyr som skuddsikre vester og hjelmer, sier han.

Ved hjelp av sentrene ønsker de å gi teknisk, juridisk og psykologisk støtte for journalister i Ukraina, og nå hjelper de med å finansiere stipender for ukrainske journalister i okkuperte områder.

– Samtidig driver vi solidaritetssentrene, blant annet to ved frontlinjen, der vi tilbyr kursing og trening for journalister. På landsmøtet ønsker vi å diskutere fremtidige aktiviteter med norske kollegaer, sier Timolenko.

Endret rolle

Rollen til den ukrainske fagforeningen har forandret seg kraftig etter invasjonen, sier Timolenko. Straffrihet var det siste store temaet de jobbet med før februar 2022. Den største seieren var en parlamentarisk høring om sikkerhet for journalister i landet, forteller han.

Etter invasjonen handler det meste om krigen. De har organisert en hot line for journalister og får flere hundre henvendelser fra medlemmer som trenger sikkerhetsutstyr. Foreningen har også hjulpet med finansiering av nyetableringen av mer enn 20 lokalmedier i tidligere okkuperte områder, blant annet Kherson.

Sikkerhet for journalister i Ukraina er likevel det overordnede målet, men samtidig jobber de hardt for å få på plass en økonomisk bærekraftig mediebransje. Økonomien er ødelagt som følge av krigen, og på vegne av ukrainske journalister jobber NUJU for å finne ulike måter å finansiere journalistikken på.

– Vi må også finne måter å finansiere skuddsikre vester, hjelmer og annet sikkerhetsutstyr, sier nestleder Lina Kusj.

Hun forteller at de før invasjonen kun hadde fire sett med sikkerhetsutstyr til journalister i hele landet. Tre av dem var i Mariupol, som nå er okkupert av Russland.

– Vi spurte alle våre partnere i Europa, og andre journalistforeninger om de kunne finne utstyr vi kunne kjøpe, eller om de hadde noe å gi bort. Vi har hatt en veldig fin progresjon og vi får tak i vester og hjelmer i ulike størrelser. Ved alle solidaritetssentrene kan man nå leie spesialutstyr, sier hun.

Mental helse

På senterne tilbyr NUJU kurs og trening, blant annet førstehjelpskurs, sikkerhetskurs og opplæringer i strålingssikkerhet og kjemisk sikkerhet.

– Det var veldig aktuelt med strålingssikkerhet forrige sommer når situasjonen ved kjernekraftverket i Zaporizjzja var anspent, forteller hun.

Journalister i hele Ukraina, ikke bare de som dekker fronten, er også nødt til å forholde seg til ekstreme forhold i hverdagen.

Krigsforbrytelser, bombing av sivile mål og overgrep hører med til historiene som kommer ut fra det krigsherjede landet. Det har konsekvenser for den mentale helsen til journalistene, og ifølge Kusj jobber de nå med å støtte de som måtte trenge det.

– Vi ønsker å hjelpe alle våre kollegaer som er ofre av okkupasjonen. Vi prøver å organisere psykologiske sesjoner for dem, sier hun.

Ved hjelp av hot-linjen som er organisert kan man få psykologhjelp, forteller hun. Men det er ikke alltid lett, for ukrainske journalister er ikke spesielt åpne for å snakke med psykologer.

– Derfor organiserer vi også et åpent webinar med gode, ukrainske psykologer. Etter slike webinarer får vi normalt flere forespørsler for konsultasjoner, tilføyer Timolenko.

Belastende

Han forteller at de vet om flere tilfeller med journalister som har hatt mentale problemer etter invasjonen. Flere har opplevd at kollegaer, venner og familie har blitt drept, og det er belastende å konstant forholde seg til voldsomme historier, forteller han.

– Blant annet en som skrev en stor sak om drepte journalister. Det var overveldende å snakke med familiene til journalistene, det var umulig å sove, og da trenger man en konsultasjon med psykolog.

Alle journalister og familiemedlemmer av journalister kan søke om å få psykologihjelp på NUJUs hot-line.

Kusj presiserer at tilbudet ikke bare gjelder journalister ved frontlinjen, og at mange journalister i Ukraina jobber med svært voldsomt innhold. Hun trekker frem journalistene som måtte dekke krigsforbrytelsene i Butsja.

– Men vi har en vei å gå. Ukrainere generelt, og ukrainske journalister er ikke vant til å bruke psykologer, så vår jobb er å forklare hvorfor det er viktig, sier Kusj.

Avhengige av utenlandske journalister

På spørsmål om hvordan de ser på dekningen av krigen i vestlige medier, svarer de to ukrainerne at deres egen krigsdekning ofte er avhengig av utenlandske medier.

Å organisere turer til risikoområdene er dyrt, og i en medieøkonomi som har kollapset er det svært utfordrende for ukrainske journalister.

– De trenger biler, sikkerhetsutstyr og sjåfører og det er så dyrt at det kan være umulig, sier Kusj.

Siden invasjonen i februar i fjor har over 7000 utenlandske journalister blitt akkreditert i Ukraina.

– De utenlandske journalistene gjør en fantastisk jobb, ikke bare for deres eget medie, men også for ukrainerne.

– Annen agenda

Et aspekt vestlige land kanskje ikke har forstått, er det kjølige forholdet ukrainske journalister har til hvordan den russiske opposisjonen og uavhengige russiske medier presenteres i vestlige medier, sier Kusj.

– Når vi ser de nyhetene er det gjerne russiske, uavhengige medier som snakker om dårlige forhold for russiske mobiliserte soldater, og dårlige forhold i Russland. De ønsker bedre forhold for å drepe ukrainere. Vi har en annen agenda, sier hun.

Et annet tema er korrupsjon i Russland og blant de russiske styrkene. Naturlig nok dekkes dette av de uavhengige russiske mediene, men de ukrainske journalistene mener jo at den korrupsjonen er bra for Ukraina, sier hun.

– Vi tenker helt annerledes. Selv om det for vestlige medier virker som om uavhengige russiske medier er bra for det ukrainske folket, og for ukrainske journalister. Men mindre korrupsjon i Russland gjør at flere ukrainere kan bli drept.

Ønsker spesial-domstol

Som svar på russisk propaganda støtter NUJU en spesialdomstol for å straffe forbrytelser mot journalister. De mener den første delen av krigen var propaganda, fordi Putin alltid har kontrollert mediene og dermed russerne.

De første dagene av krigen forsøkte NUJU å få kontakt med kollegaer i Russland, forteller Timolenko.

– Vi organiserte kampanjer og sendte eposter og brev til russiske journalister for å be dem om å oppfordre til å stoppe krigen. Vi ba dem om å ikke trykke propaganda, om ikke å produsere TV- og radioprogrammer med propaganda. Alt dette ble organisert de første dagene av invasjonen, sier han.

De ble sjokkert av å bli møtt med stillhet. Journalistene og mediene støttet invasjonen, eller valgte å ikke protestere, sier Timolenko.

– Derfor ønsket vi at den russiske journalistforeningen skulle bli ekskludert fra den internasjonale journalistføderasjonen IFJ, og sendte brev til Brussel.

Som Journalisten har omtalt tidligere ble ikke det russiske forbundet ekskludert, men både NUJU og NJ fikk viljen sin da IFJ suspenderte forbundet i februar i år.

– Det er i alle fall en form for straff. Men vi støtter altså en spesialdomstol for alle medier som er ansvarlige for forbrytelser mot journalister. På samme måte som Russland tar områder ved hjelp av tanks og bajonetter, har de kampanjer mot journalister og sosiale ledere.

I flere okkuperte områder blir journalister spesielt jaktet på med mål om å stilne dem, sier Timolenko.

– Russland ser på journalistikk som en trussel mot russisk propaganda, sier han.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Powered by Labrador CMS