«Om du overlever, må du løpe»: Norske frilansere tilbrakte natten i ukrainsk skyttergrav

Tredje gang frilanserne Per Christian Selmer-Anderssen og Nora Savosnick reiste til Ukraina sammen, hadde de sett for seg å overnatte i en av de heftigste skyttergravene ved fronten øst i Ukraina.

De ville til Kharkiv, til fronten for å dokumentere på oppdrag for Forsvarets forum, men da tiden ikke strakk til og oppdraget ble avlyst på grunn av manglende sikkerhet, vendte de kursen vestover mot den belarusiske grensen i stedet.

Ventet invasjon

På grensa mellom Belarus og Ukraina er det også skyttergraver, og selv om det ikke er pågående krig i området, var stemningen spent da Selmer-Anderssen og Savosnick pakket hjelmer og sikkerhetsvester for å tilbringe en natt sammen med ukrainske soldater i vinterkalde grøfter.

Vladimir Putin hadde nettopp besøkt Aleksandr Lukasjenko, og det var snakk om at Russland og Belarus kunne invadere. Både belarussiske og russiske tropper stod plassert på grensa.

– Vi ante ikke hva som ventet oss, men vi trodde det kom til å være mye jævligere enn det var, forteller journalist Selmer-Anderssen til Journalisten.

Han og fotojournalist Savosnick ble godt tatt imot av de ukrainske soldatene som feiret ortodoks julaften den kvelden. En militærprest reiste rundt i skyttergravene og sang julesanger for å holde motivasjonen oppe.

Det ble servert mat, og selv om de hadde sett for seg at de måtte sove ute, og hadde pakket med seg altfor mye varme klær, var hyttene soldatene selv hadde bygget under bakken gode og varme.

Det ble tidlig mørkt, og hele området var minelagt. Selmer-Anderssen og Savosnick var helt avhengig av soldatene for å komme seg rundt. Faren for å tråkke på en mine var så stor at de ikke kunne gå på do uten følge.

– Jeg ble stressa

Iranske droner er blitt en del av den russiske krigføringen. Når de nærmer seg Kyiv blir befolkningen varslet via en app, det gir dem tid til å søke dekning. Ute på landsbygda og i skyttergravene er situasjonen en helt annen.

Da alarmen gikk om at det var en iransk drone på vei mot dem denne kvelden, hadde de ingen steder å flykte.

Det ringte en soldat som hadde fått beskjed av sin kommandant om at en iransk drone var på vei. Skyttergraven var lokalisert to timer unna nærmeste sivilisasjon, det var sent på kvelden og helt mørkt.

– Jeg ble stressa, vi er i en militærbase, et stort mål, forteller Savosnick.

Hva gjør vi hvis de treffer oss, spurte hun soldatene, og fikk til svar:

– Denne strukturen holder ikke, da må du løpe ut.

Da hun ba om å få ta på seg sikkerhetsvest og hjelm, var svaret nei:

– Det blir for trangt. Om du overlever, må du klare å bevege deg, da må du løpe, var beskjeden hun fikk.

Hva gjør man da? Savosnick stiller selv spørsmålet.

– Jeg har tatt sikkerhetskurs, og jeg tenker at løsningen må være å dra, at vi må komme oss bort, men så sier de:

– Nå er det mørkt, og det er miner rundt i hele området, og det er potensielt mennesker med våpen i skogen. Det er i hvert fall ikke trygt, svarer hun og legger til:

– Det kom ingen med drone den kvelden. Men sånne situasjoner er utrolig ubehagelige.

Å stole på soldater i krig

Savosnick og Selmer-Anderssen fikk beskjed om å følge med på soldatene. Så lenge de var rolige, kunne de også ta det med ro.

– Det ville jo vært veldig mye farligere å gå ut av skyttergraven enn det var å bare være der. Så det var en helt riktig vurdering, sier Selmer-Anderssen.

Det som er jokeren, forteller han, er hvor mye du kan stole på soldatene, der må man også ta en vurdering.

Det er viktig for den ukrainske hæren at ikke journalister blir drept på deres vakt.

Situasjonen var en litt annen da de fulgte en avdeling med frivillige soldater fra Russland som kjemper for Ukraina i Øst-Ukraina.

– Det er klart at en sånn frigruppe på russisk side har et helt annet forhold til sikkerhet enn det vi har. Så du kan ikke nødvendigvis bare stole på dem, forteller han.

Han mener det er viktig å stille kritiske spørsmål om sikkerhet til soldatene:

– Er det miner her? Har russerne vært her? Hvor er vi nå? Hvor er vi på kartet?

Grensa for hva som er sikkert kan fort bli flytende i en krigssituasjon. Selmer-Anderssen forteller om den gangen de ble kjørt til den polske grensa. Turen tok fire timer, sjåføren holdt 150 km/t, og bilen var uten bilbelte.

– Det er mye lettere å dø på veien da, enn å dø i krigen, forteller han og ler.

Oppdragsgivers sikkerhetsansvar

Selmer-Anderssen har dekket Ukraina siden 2014, og har også bodd ett år i Donetsk mens byen var kontrollert av russisktøttede opprørere. Savosnick og Selmer-Anderssen har hatt flere turer til Ukraina sammen, og de har tidligere levert saker til Dagens Næringsliv, VG, og Morgenbladet. Denne gangen reiste de på oppdrag for Forsvarets forum.

De holdt kontakt via Whatsapp, og utstyrte dem med sikkerhetsutstyr.

– Både DN, Morgenbladet og Forsvarets forum holdt kontakt med oss hver dag, på de respektive turene i februar 2022, august 2022 og i januar 2023. De tok ansvaret underveis når vi var der, de sjekket inn og sa «Hei, hvordan har dagen vært?» Det er nytt etter invasjonen. Før kunne man føle seg veldig alene som frilanser, forteller Selmer-Anderssen og påpeker at selv om de fleste oppdragsgiverne har blitt mer opptatt av sikkerheten til frilanserne enn de var før, reiser de fortsatt inn i krigsområdene på egen risiko.

– Man må ha et realistisk syn på hva en norsk avis kan bidra med. Det er ikke så lett å bare evakuere oss ut, de har ikke masse sikkerhetsfolk som kan fly oss ut av situasjonen med helikopter, forteller han.

I disse dager er Savosnick på vei tilbake til Ukraina, denne gangen på oppdrag for svenske Aftonbladet. De har et eget sikkerhetsteam som tar vurderinger på vegne av dem når de reiser.

– Selger du en sak på forhånd, tar de også ansvar for sikkerheten, det er en del av avtalen, forteller hun og legger til:

– Jeg setter meg selv i disse farlige situasjonene, og jeg blir redd som alle andre, men jeg jobber jo med at det skal være så trygt som mulig. Målet mitt er ikke å være der det er farlig, målet mitt er å være der det skjer, men jeg drar ikke til Ukraina uten at noen føler seg ansvarlige for sikkerheten.

LES OGSÅ:

Morten Risberg rapporterer fra russiskstyrte Donetsk: – De føler seg veldig oversett av verden