Nesten ingen leser e-bladet

I april meldte Journalisten at en sms-kampanje førte til et ras av rene e-abonnenter for bladet Utdanning.

– Vi kjørte i mars en SMS-kampanje til alle de 150.000 som mottar bladet. De fikk valget mellom fortsatt å ha papirutgaven, eller gå over til eblad. Nå er det 35.000 som har sagt ja til eblad, og vi har stoppet papirutsendelsen til disse, sa ansvarlig redaktør Knut Hovland i Utdanning den gangen til Journalisten.

Godt under halvparten

Tallet var over forventning, og Hovland sa seg fornøyd med resultatet. Men hvordan har det så gått? Leser de nye e-abonnentene bladet på nett?

– Det er den store utfordringen. Vi har 60.000 unike brukere på nettsiden nå. Det har steget litt de siste månedene og er et sikkert tall for utdanningsnytt.no. På e-bladet har vi ikke noen sikre tall, men alt tyder på at under halvparten leser e-bladet.

– Vi sender ut epost til de 35.000 som har valgt e-blad når ny utgave kommer, og minner om at det har kommet nytt blad. Vi prøver å fortelle dem at her er det mye spennende å lese. Men godt under halvparten av dem går inn og leser ebladet slik det foreligger nå. Det er vi ikke noe fornøyd med.

Mange tilbud

Utdanning på papir har ifølge TNS Gallup per i dag 200.000 lesere. 3 av 4 lærere valgte også å beholde papirutgaven da de fikk tilbudet om å gå over til ren e-utgave i stedet for å få bladet hjem i posten.

– Har du gjort deg noen tanker om hvorfor folk ikke leser e-bladet?

– Det blir bare gjetninger. Vi visste at cika 15-20 prosent av de som mottok Utdanning tidligere ikke var de ivrigste leserne. Det er mulig at en del av dem har valgt e-blad-varianten. Når de ikke leser papir, leser de heller ikke e-blad, muligens.

– Og jeg personlig merker at jeg har tilgang til veldig mye på nett nå. Lokalavisa, Fredriksstad Blad, den leser jeg på papir og bruker e-utgaven i veldig liten grad, utenom når jeg er på reise. E-blad tilbudet fungerer kanskje best for dem som er på reise eller ikke har tilgang til papir. Men det er kanskje også noe med tidsfaktoren som slår inn. Det er så mange tilbud; folk skal ha med seg tv-program, radio, lese bøker og aviser.

Ikke helt mobilvennlig

Hovland tror ikke det er noe med selve formatet som skremmer vekk brukerne. Det skal være lett å logge seg inn, og lett å navigere. Innholdet er også det samme som i papirutgaven.

– Jeg tror de som benytter seg av e-bladet er på jakt etter noe spesielt. De har hørt om en sak, eller noe de trenger å se nærmere på. Vi bruker også noe av det vi har i papirutgavene på nettsidene. Vi har ikke tenkt å gi opp, men vi ser at det ikke er der vi har det store antall lesere.

60 prosent av trafikken til nettsidene kommer fra Facebook. Som for de fleste andre medier kommer det meste av denne trafikken fra mobile enheter. Han er åpen for at formatet nok ikke fungerer optimalt på mobiltelefon. På brett ser han derimot ingen utfordringer for lesevennligheten.  

Sparer rundt 6 millioner

Oppsiden ved de mange e-abonnentene er økonomisk. 35.000 færre papirabonnenter gir lavere kostnader.

– Vi har spart penger. Vi har spart 5-6 millioner kroner per år på at rundt en fjerdedel av våre abonnenter har gått over til e-blad. Vi sparer penger på trykking og distribusjon. Og de pengene har vi fått beholde. Utdanningsforbundet som bladutgiver har vært god og raus. Til tross for at vi også har hatt inntektssvikt på annonsesiden, har vi en bra økonomisk situasjon. Økonomisk har overgangen vært en suksess.

Farefull ferd

– Man kan vel likevel si at overgangen til e-blad ikke har vært en ren suksess. Har dere noen erfaringer andre kan trekke ut av det?

– Ja, jeg tror i hvert fall en skal være forsiktig med å legge ned papirutgaven hundre prosent. Det å bare basere seg på e-blad, det tror er en farefull ferd. Risikoen er at en mister mange av leserne på veien, og da er ikke annonsørene så interesserte å bruke penger på et medie som ikke når helt frem.

– Vi har i hvert fall valgt å fortsette satsingen på papirutgaven. Det er ikke noe galt med e-bladet, men i realiteten ser vi også at mange velger å ikke å bruke den muligheten. Vi har mange lesere som sagt. E-bladvarianten faller litt mellom stolene. Det er ikke det tilbudet som funger best. På nettet er det den daglige debatt og nyhetsdekningen som leses. I bladet er det som i magasiner flest; de gode reportasjene som leses.

Planlegger papirslutt i 2019

Tidsskriftet Sykepleien har i motsetning til Utdanning uttalte planer om legge ned sine papirutgaver. Allerede til sommeren blir Sykepleien Forskning en ren digital utgivelse.

– Planen er at vi skal slutte å utgi det serieproduserte bladet fra 2019, dersom vi ser at vi klarer å flytte leserne våre over til digitale plattformer. Det er et forbehold, sier digital utviklingsredaktør Ole Morten Vindorum i Sykepleien.

Sykepleien på papir vil imidlertid ikke forsvinne helt. Også etter 2019 vil tidsskriftet komme ut, men da som rene tema-utgaver. Og altså ikke som et fast månedsmagasin.

– Sykepleiens digitaliseringsprosjekt er i første omgang et kompetanseprosjekt. Målsettingen vår er å øve oss på det digitale, og bli så gode på dette at når leserne våre er klare til å skifte, så har vi allerede vært digitale en stund.

– Er dette bakgrunnen for at dere planlegger å legge ned Sykepleien i det formatet det har i dag?

– Ja. Det er en bevisst strategi for å legge press på oss selv til å utvikle oss i en retning vi ser at samfunnet ellers beveger seg. Vi har ikke fått noe krav fra leserne våre, og heller ikke fra eierne våre. Men vi ser at for å forberede oss til en hverdag vi tror kommer så er vi nødt til å ha et visst press på oss selv.

Ingen tro på e-blad

Sykepleien legger i dag alle papirutgavene ut på nett i PDF-format, samt en HTML-versjon. Dette kan karakteriseres som e-blad. Vindorum har ikke lesertallene for disse nøyaktig i hodet, men det er ikke snakk om nevneverdige tall.

– Vil e-blad være et format dere vil gå for?

– Jeg har lite tro på e-blad. Det er ikke en løsning vi hverken har evaluert eller vurdert. Det handler i all hovedsak om at dette bare er å flytte bladet til nett. Løsningen byr ikke på noen av nettets særegenheter, eller noen av de kvaliteter nettet kan tilføre artikler.

– Målsettingen er å være i de formatene leserne våre ønsker vi skal være i.

Forskning bare på nett

– Ville det være mulig å gjennomføre overgangen til kun digitalt i dag?

– Vi mottar stadig henvendelser fra lesere som kun ønsker digitalt tilbud. Men vi har ikke gått aktivt ut og pushet det på slik som Utdanning gjorde. Vi holder på å utvikle en løsning som gjør at leserne kan gå inn og reservere seg mot papirutsendelsene. Hvordan vi da skal markedsføre den muligheten har vi ikke bestemt ennå.

– Fra sommeren 2016 oppgraderer vi Sykepleien Forskning til å være et rent nettmagasin. Vi øker satsingen vår på Sykepleien Forskning ved at vi har ansatt en egen forskningsjournalist, og vi vil tilby oversettelse av alle vitenskapelige artikler. Det er en slags pilot. Og vi velger dette bladet siden vi ser at for forskningsstoffet på nettet er viktig. Det er en retning flere store internasjonale tidsskrift har beveget seg i.

Sparer ikke

Innsparinger er ikke en vesentlig faktor for Sykepleien. Pengene som eventuelt spares skal sluses inn i det digitale produktet.

– Totalt sett er det ikke en besparelse i satsingen vi har gjort så langt.