Advokat Jon Wessel-Aas har sett på jussen rundt de mange tilfellene av hemmelighold fra norske sykehus.
Foto: Anna Stjern
Utredning: Helseforetakene bør videreføre tidligere info-praksis
GDPR ikke til hinder for at sykehusene kan gi info til pressen. Med noen justeringer, konkluderer jurister.
Flere sykehus har strammet inn, eller vurderer å stramme inn, på hvilken info de gir ut til pressen i forbindelse med ulykker og andre aktuelle hendelser, særlig med tanke på skadegrad for enkeltpersoner.
Dette er bakgrunnen for at Norsk Redaktørforening har bedt Advokatfirmaet Lund & Co utrede «det rettslige
handlingsrommet» helsemyndighetene har til å levere ut slike opplysninger til mediene.
Der konkluderer advokat Jon Wessel-Aas og advokatfullmektig Svein Gjørtz med at grunnloven gir rettslig forankring til å gi mediene langt på vei tilsvarende opplysninger som etter tidligere praksis, selv etter innføringen av EUs strenge personvernsforordning GDPR.
«Henvisning til GDPR gir derfor ikke grunnlag for helseforetakene til å generelt la være å gi pressen
overordnede, generelle opplysninger om skadegrad og -omfang ved ulykker og andre alvorlige
hendelser. Grunnloven § 100 forplikter offentlige myndigheter til å lege til rette for en åpen og opplyst
offentlig debatt, og GDPR skal ikke og er heller ikke ment å hindre dette», skriver Wessel-Aas og Gjørtz.
Hvis helseopplysninger deles med mediene på en slik måte at de ikke kan knyttes til en identifiserbar
person, vil formidlingen falle utenfor reglene i GDPR, skriver juristene, og går deretter inn i definisjonen av hva som utgjør anonyme opplysninger.
Dette innebærer å ta stilling til hvilke
rimelige/realistiske muligheter en tredjeperson har for å identifisere personen som omtales.
«Vår konklusjon er at det trolig vil være vanskelig å fullt ut videreføre den tidligere praksisen hvor
sykehus og lignende institusjoner uten videre ga pressemeldinger som opplyste om helsetilstanden til
pasienter som har vært involvert i alvorlige hendelser, kombinert med opplysninger om kjønn,
aldersgruppe og stedet for hendelsen. Men med noen justeringer, både kan og bør helseforetakene
videreføre hovedtrekkene i sin tidligere praksis.»
