Presseforbundets Sindre Granly Meldalen håper Vegvesenet får på plass løsning for ulykkesdata som per nå er tatt ned.
Presseforbundets Sindre Granly Meldalen håper Vegvesenet får på plass løsning for ulykkesdata som per nå er tatt ned.

– Frykter at det hersker litt GDPR-panikk i Vegvesenet

Presseforbundet reagerer på fjerning av viktige ulykkesdata.

Publisert

– Opplysningene som har blitt tatt ned, er veldig viktige for å kunne drive kritisk journalistikk på trafikksikkerhet. Både lokale og nasjonale medier trenger tilgang på statistikk over hvor de alvorligste ulykkene skjer, sier rådgiver Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund (NP).

Han jobber spesielt med offentlighet og innsynsarbeid, og har engasjert seg i en problematikk som Budstikka-journalist Jørgen Dahl Kristensen nylig fortalte om i Journalisten:

At Statens vegvesen nå nekter innsyn i alvorlighetsgraden av registrerte trafikkulykker.

NP-rådgiverens syn på saken er, inntil videre:

– Vi frykter at det hersker litt GDPR-panikk i Vegvesenet.

GDPR er personvernforordningen innført i 2018, som skal styrke personvernet ved behandling av personopplysninger.

– Ikke riktig forståelse av hvordan ulykker omtales

Budstikkas Kristensen fikk i høst avslag på innsyn i både dato og skadegrad for påkjørsler i Asker og Bærum de siste årene.

Inntil sent i høst lå nettopp disse dataene åpent tilgjengelig på vegkart.no, oppdatert av Vegvesenet. Men 20. november ble det lagt ut en melding om at tilgangen til ulykkesdata begrenses.

Det er personvernet og GDPR som oppgis som bakgrunn for endringen.

– Det er bra at Vegvesenet er opptatt av personvern, vi er også det. Men vi mener de ikke har helt riktig forståelse av hvordan trafikkulykker faktisk omtales i mediene, når de legger til grunn at det er en koblingsfare mellom opplysninger som gis ut og det som blir gjort kjent om ulykkene ellers, som regel via mediene, sier Granly Meldalen.

– Det skal for eksempel veldig mye til før medier omtaler trafikkulykker med navn og bilde, det er gjerne dødsulykker som uansett har allmenn interesse. Det er som regel ingen identifiserende informasjon tilgjengelig å koble det som ligger i statistikken med.

– For forsiktige

– Er det Vegvesenet som tolker for vidt, eller er det GDPR-reglene som er for omfattende?

– Vi mener det er Vegvesenet som er for forsiktige her. Det er ikke et GDPR-krav at alle opplysninger må være hundre prosent anonyme. Vi mener dette er opplysninger som til nå har blitt gitt ut på en måte som tilsier at personenes identitet er tilstrekkelig ivaretatt, som er kravet etter GDPR, sier NP-rådgiveren, og eksemplifiserer:

– De aller nærmeste vil uansett vite det hvis jeg blir skadet i en trafikkulykke, og da er det ikke sensitivt at de kan lese det samme ut fra statistikk. Tilstrekkelig anonymisering handler om hva allmennheten generelt kan finne ut. Det er heller ikke noe krav om at det skal være umulig å finne det ut via «etterforskning», det handler om hva noen kan forventes å finne ut.

Granly Meldalen har blant annet fått innsyn i vurderingene som ligger bak Vegvesenets avgjørelse, og understreker at kommunikasjonen har vært god.

– Vi oppfatter det som at Vegvesenet er opptatt av å få en løsning opp igjen. Det er vi glade for, og vi håper de finner en løsning som fungerer og ivaretar både personvern- og offentlighetshensyn, sier han.

– Må ha enhetlig praksis

Avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegvesenet, Guro Ranes, har blitt forelagt uttalelsene fra Granly Meldalen.

Hun skriver til Journalisten på e-post at opplysninger om skadegrad er fjernet fordi en konkret paragraf i offentleglova ikke tillater at helseopplysninger legges åpent på nettet, og at Vegvesenet anser skadegrad som helseopplysning.

Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegvesenet.
Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegvesenet.

Ranes mener markering av ulykkene i en kartløsning, med tid og sted og andre opplysninger, i mange tilfeller gjør det mulig å finne ut hvem opplysningene om skadegrad dreier seg om.

– Det vil helt klart være tilfeller hvor det ikke er mulig å identifisere de involverte i ulykkene, men Vegvesenet må ha en enhetlig praksis, og vi må basere denne praksisen utfra de tilfellene der det kan være mulig å finne ut hvem de involverte er, skriver avdelingsdirektøren.

Sendte avviksmelding til Datatilsynet

Hun viser til at ulykkesmarkeringene i vegkart.no blant annet inneholder info om dato, klokkeslett, kjøretøytype, årsmodell, registreringsland og antall personer per kjøretøy involvert i ulykken.

– Alt dette er informasjon som etter omstendighetene kan sammenstilles med andre informasjonskilder i samfunnet på en slik måte at det kan være mulig å identifisere involverte personer. Dette må Statens vegvesen ta hensyn til, skriver Ranes.

Avdelingsdirektøren ønsker å understreke at fjerningen av skadegrad-opplysningene ikke har noe med hvordan mediene eller andre tidligere har håndtert denne type informasjon.

– Praksisendringen skyldes som nevnt at slike opplysninger trolig ikke kan ligge åpent på internett, skriver Ranes, og opplyser at Vegvesenet har meldt avvikssak til Datatilsynet om at skadegrad-opplysningene lå ute på nettet.

- Statens vegvesen har ellers forståelse for at mediene og andre kan ha legitim interesse i disse opplysningene, og vi jobber for øyeblikket med å utrede personvernforholdene i saken på en måte som gjør at vi kan finne løsninger som dekker samfunnets informasjonsbehov, samtidig som personvernet blir ivaretatt, skriver Ranes.

Powered by Labrador CMS