Jørgen Dahl Kristensen i Budstikka sliter med å forstå Vegvesenets argumenter for å nekte innsyn.
Foto: Trine Jødal / Budstikka
Reagerer på innsynsnekt fra Vegvesenet:
– Merkelig av en offentlig etat
Vil ikke ut med dato eller alvorlighetsgrad i trafikkulykker.
- Oppdatert onsdag 6. januar kl 20:45 med kommentar fra Vegdirektoratet.
– Vi vet at vår journalistikk om trafikksikkerhet har bidratt til å gjøre det tryggere for både fotgjengere og bilister i Asker og Bærum. Derfor er det merkelig at en offentlig etat skal forhindre dette, med henvisning til en teori om at dato og klokkeslett er identifiserende, sier publiseringsansvarlig Jørgen Dahl Kristensen i Budstikka.
Han fortviler over en langvarig prosess han har hatt med Statens vegvesen, for å få innsyn i informasjon om påkjørsler i gangfelt i Asker og Bærum de siste årene.
Nekter å oppgi dato
Kristensen forteller at han tidligere har mottatt oversikt med info om personskader, geografisk plassering for hver hendelse, og nær sagt naturligvis dato for hendelsene.
Men i det delvise innsynet Vegvesenet ga i august 2020, er detaljer som skadegrad og dato luket ut. I svaret vises det til at dato «kan benyttes til å identifisere enkeltpersoner i ulykken».
Kristensen klaget, men etter en langtrukken runde kom det endelige svaret fra Vegdirektoratet i november: Avslaget opprettholdes.
Ulykkesdataene det ble begjært innsyn i, inneholder opplysninger om personers helsemessige forhold, og gis kun ut i aggregert form, står det i svaret.
I tillegg mener direktoratet at disse opplysningene kunne blitt koblet med «andre offentlig tilgjengelige opplysninger» og dermed være identifiserende.
«Når det gjelder dato for ulykkene så er disse også holdt tilbake fordi de satt sammen med annen informasjon som er utgitt kan bidra til å identifisere de involverte», står det i svaret signert avdelingsdirektør Ingrid Heggebø Lutnæs.
– Merkelig teori
Uforståelig, mener Kristensen:
– Jeg har fremdeles ikke fått noe svar på hvilke offentlige tilgjengelige opplysninger som kan kombineres for å identifisere personer i disse sakene. Jeg synes dette er en merkelig teori Vegvesenet har. Generelt mener jeg at offentlige etater ofte tolker personvern ganske vidt. Jeg kaller det latskap, sier Kristensen.
– Hvorfor er denne informasjonen viktig å få innsyn i?
– For en lokalavis holder det ikke å kunne skrive om et visst antall ulykker «i fjor». Det er viktig når på året, og når på døgnet, ulykker skjer, og det er naturligvis viktig hvor alvorlige ulykkene er. Til syvende og siste handler det om å kunne ettergå at offentlige instanser gjør jobben sin, sier Kristensen, som nå er i kontakt med presseforbundet om saken.
For å gjøre forvirringen komplett, forteller Kristensen at all info han var ute etter allerede lå publisert på nettbasen Vegkart.no, som oppdateres av nettopp Vegvesenet.
– Der lå alt jeg ville ha åpent, men jeg ba om innsyn for å få bekreftede data og være sikker på at det ikke var noe vi gikk glipp av. Dermed virker det ikke som om Vegvesenet internt er omforent om praksis for disse opplysningene, og bare dét er jo litt skummelt.
– Sladdet kun de opplysninger som vi har hjemmel for
Journalisten har spurt avdelingsdirektør Lutnæs om hvordan direktoratet mener de unntatte opplysningene kan være identifiserende, og om hvordan det kan ha seg at opplysninger som unntas offentlighet samtidig lå åpent ute i databasen.
Svar kommer fra jurist Hicham El Houssaini på e-post.
Han viser til den ovennevnte beskrivelsen fra direktoratets svar på innsynsklagen, om at data om helsemessige forhold og dato kan settes sammen med annen informasjon og føre til identifisering.
– Dessverre kan involverte i slike ulykker ofte identifiseres ved hjelp av andre kilder. Vi må derfor sladde taushetsbelagte opplysninger. Vi ga delvis innsyn i denne saken og vi sladdet kun de opplysninger som vi har hjemmel for å ikke gi innsyn i. Når det gjelder Statens vegvesens praksis bør det poengteres at vi gjør en enkelt juridisk vurdering fra sak til sak, skriver Houssaini.
