Generalsekretærene Elin Floberghagen og Arne Jensen i henholdsvis Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, er svært kritiske til sykehusene. Foto: Eskil Wie Furunes
Generalsekretærene Elin Floberghagen og Arne Jensen i henholdsvis Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, er svært kritiske til sykehusene. Foto: Eskil Wie Furunes

Pressetoppene vil hindre lukkede sykehus. Frykter folk ikke får vite konsekvensene av ulykker

Folk har behov for å vite konsekvensene av hendelser for å forstå samfunnet rundt seg, mener Arne Jensen.

Publisert   Sist oppdatert

Onsdag skrev Journalisten om den kontroversielle avgjørelsen ved avdeling for traumatologi ved Ullevål sykehus. De har sendt et skriv til sykehusets pressevakter om at de ikke lenger skal gi ut anonymiserte tilstandsrapporter om pasienter.

– Det er både feil lovforståelse, og en svært uheldig avgjørelse, som vi er nødt til å ta videre, mener generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Hun og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er svært kritisk til avgjørelsen, som det regionale foretaket Helse Vest allerede har innført.

– Dette er for viktig til at vi bare godtar at dette er opp til hvert enkelt helseforetak. Vi må løfte spørsmålet høyere på dagsorden. Man forstår ikke hvor viktig den type informasjon er for samfunnet, sier Floberghagen.

«Vi kan ikke fortelle publikum om de lever eller er døde»

De mener det er problematisk hvis informasjonen om pasienttilstand, som allerede i dag er svært anonymisert, ikke blir delt med allmennheten.

– Dette åpner for at det blir begått feil. At folk spekulerer i hva som har skjedd. Det er uheldig. Det offentlige skal bidra med nøktern, faktabasert informasjon, og det burde komme fra fagfolkene, sier Floberghagen.

De viser til tirsdagens hendelse på Torshov hvor en mann kapret en ambulanse og kjørte på flere mennesker. Tidlig ble det meldt at to tvillingbarn ble påkjørt i hendelsen og sendt til sykehus.

– Hvis vi tenker oss den saken og den skulle vært omtalt. Da måtte vi fortelle publikum: «Tvillingpar i barnevogn ble påkjørt i forbindelse med biljakten. Vi kan ikke fortelle publikum om de lever eller er døde, eller hvordan det står til med dem. Fordi det vil ikke Ullevål sykehus fortelle oss.» Det vil være konsekvensen av beslutningen man nå har tatt, sier Jensen.

Oslo universitetssykehus kunne samme dag «heldigvis bekrefte» på Twitter at tvillingene var lettere skadet.

– Dette er anonymisert informasjon. Folk i Oslo vet ikke hvem disse tvillingene er, bortsett fra de som kjenner dem fra før, sier Jensen.

– Er det så viktig å vite hvordan det går med folk? Er det ikke bare for å tilfredsstille nysgjerrigheten til folk flest?

– Forståelsen vår av samfunnet vi lever i handler om å få vite konsekvensen av ting som skjer. Det betyr at hvis du ser personer som blir knivstukket, eller er involvert i ulykker, så har vi alle et et behov, et helt naturlig behov, for å vite hvordan det gikk, sier Jensen.

– Et samfunn som begynner å lukke den type informasjon blir et fremmedgjort samfunn, hvor folk ikke klarer å skjønne hva som skjer rundt dem. Det er meget, meget skummelt, fortsetter han.

– Sunn og nødvendig nysgjerrighet

Han mener det finnes flere eksempler i andre land hvor manglende informasjon til befolkningen svekker tilliten til nødetatene og myndighetene.

– Sykehusene skal tenke seg nøye om før de begynner å lage et samfunn hvor folk ikke får vite hvordan det går, med personer som er involvert i hendelser av stor allmenn interesse. Man kan gjerne kalle det nysgjerrighet, men det er i så fall en sunn og nødvendig nysgjerrighet. Den handler om å forstå samfunnet rundt seg, sier Jensen.

Kommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Ullevål sykehus viser til at å ikke opplyse om pasienttilstand kun gjelder avdeling for traumatologi, og ikke de andre avdelingene på sykehuset.

Han varsler at de nå vil diskutere saken for forsøke å få en lik retningslinje som gjelder alle avdelinger, som skal være «gjennomtenkt og gjennomdiskutert».

Pressetoppene frykter at avgjørelsen i verste fall kan føre til at andre følger etter.

– Det er ikke lenge siden at de andre helseforetakene sa at dette ikke var aktuelt hos dem, etter det som skjedde i Helse Vest. Det er grunn til å frykte at flere følger etter, sier Floberghagen, som derfor vil forfølge saken.

Jensen viser til at man allerede har sett noen rare utslag i Helse Vest. For eksempel måtte Anne Berit Berge Ims, rådmann i Hå kommune, opplyse om helsetilstanden til en knivstukket kvinne, ifølge Aftenposten. Familien ville at det skulle bli gjort kjent for allmennheten at kvinnen er lettere skadet.

– Dette er informasjon som allmennheten har krav på, og som institusjonene bør gi fra seg. Fordi det er tillitsbyggende. Alt annet er tillitssvekkende, sier Jensen.