Til alt hell slapp de involverte unna med lettere skader etter sammenstøtet ved Strupen i Balsfjord. Førjulsmirakelet ble oppklart samme kveld, men fra nyttår vil man i mange tilfeller ikke få vite utfallet etter slike ulykker, påpeker Nordlys-redaktør Helge Nitteberg.
Til alt hell slapp de involverte unna med lettere skader etter sammenstøtet ved Strupen i Balsfjord. Førjulsmirakelet ble oppklart samme kveld, men fra nyttår vil man i mange tilfeller ikke få vite utfallet etter slike ulykker, påpeker Nordlys-redaktør Helge Nitteberg.

DEBATT:

Utrolig nok endte det godt, men fra nyttår får du neppe vite hvordan slike ulykker ender

Det er et lite førjulsmirakel. Ingen ble alvorlig skadet i det voldsomme sammenstøtet, men fra nyttår vil du som oftest ikke få vite hvordan det gikk med de involverte i slike ulykker.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det er lørdagskveld, den første helga i desember. To vogntog kolliderer på E6 ved Strupen i Balsfjord. Sammenstøtet er voldsomt. De første meldingene og bildene gjør at man forbereder seg på det verste: Enda ei dødsulykke på våre veier.

Til alt hell slipper de involverte unna med lettere skader. Førjulsmirakelet blir oppklart samme kveld. Vi kan trekke et lettelsens sukk. Men fra nyttår vil vi i mange tilfeller ikke få vite utfallet etter slike ulykker.

For da man ikke trodde det kunne komme flere dårlige nyheter fra Helse Nord, kom det enda en. Mot slutten av forrige uke kom pressemeldingen fra det regionale helseforetaket. Der heter det at «sykehusene i Helse Nord skal fra 1. januar 2023 som hovedregel ikke lenger gi opplysninger om skadeomfang for enkeltpasienter som er akuttinnlagt etter ulykker og andre alvorlige hendelser i samfunnet.»

Denne praksisen er ikke helt ny. Den begynte i Helse Vest for noen år siden, og har etter hvert spredt seg til andre deler av landet. Nå har også Helse Nord adoptert galskapen, til tross for advarslene og de åpenbart uheldige utslagene som vi allerede er blitt vitne til. Og til tross for at kommunikasjonsdirektør Anne May Knudsen i Helse Nord har uttalt at de ikke hadde planer om å følge etter sine kolleger på Vestlandet.

– Dagens ordning fungerer fint for oss. Vi kommer til å holde på praksisen vi har. Da snakker jeg på vegne av alle sykehusene i Helse Nord, sa Knudsen til Medier24 i mars 2019.

Nå har altså Knudsen og co. snudd 180 grader. Det vil fort få større konsekvenser enn mange kan ane i dag.

Etter ulykker og alvorlige hendelser oppstår det et helt legitimt informasjonsbehov i befolkningen. Vi ønsker å vite. Det handler ikke om kikkermentalitet, men om å forstå. Når vi vet og forstår, får vi mer informerte debatter - og vi blir bedre i stand til å foreta gode valg som enkeltmennesker og som samfunn.

Etter ulykker og alvorlige hendelser oppstår det et helt legitimt informasjonsbehov i befolkningen.

På personnivå vil for eksempel informasjon om ulykker bidra til at vi er ekstra forsiktig før vi legger ut på glatte vinterveier eller på tur i skredutsatte områder. På samfunnsnivå har informerte debatter i offentligheten, basert på ulykkeshistorikk, ført til mangt et sikkerhetstiltak. Midtrekkverket på E8 gjennom Lavangsdalen er et kjent eksempel på det. Det startet med enda ei dødsulykke, så kom debatten og til slutt kom det etterlengtede tiltaket. Alt tyder på at det har berget mange menneskeliv.

Vi trenger ikke å gå lenger enn til hendelsen i Lavangen for halvannen uke siden for å finne et ferskt eksempel. 49 år gamle Hans Arne Nystad ble skutt og drept av politiet, og det oppstår et helt berettiget informasjonsbehov i befolkningen. Politiet, som skal beskytte oss, ender opp med å ta liv. Kanskje var det nødvendig, men vi vet ikke. Spørsmålene melder seg: Hva skjedde? Hvorfor gikk det så langt? Hva kunne vi eventuelt ha gjort for å forhindre tragedien?

Når sentrale spørsmål i denne og andre saker ikke blir besvart, skaper det raskt grobunn for spekulasjoner, rykteflom og i verste fall at feilaktige opplysninger får feste seg som sannheter. Mediene har en viktig oppgave med å forhindre at det skjer, gjennom å gi nøktern og korrekt informasjon.

Men da er vi avhengig av at de som sitter på kritisk informasjon, er villige til å dele den med offentligheten. Av all relevant informasjon etter ulykker og alvorlige hendelser, er det mest relevante hvordan det gikk med den eller de involverte. Det er åpenbart forskjell på om et menneske dør på sykehuset etter en kollisjon, om hun svever mellom liv og død, eller om hun kommer fra det med noen skrubbsår.

I mange tilfeller vil informasjonen som vi får fra politiet være upresis, ufullstendig eller utdatert. Ikke fordi politiet har for vane å være slumsete, men fordi sårede og skadde blir tatt hånd om av helsepersonell, og da har ikke politiet oversikt over helsetilstanden deres lenger.

Det som ganske sikkert vil skje relativt hyppig fra nyttår, er at politiet fortsetter som før. De gir den informasjonen de kan gi etter en hendelse, men så stopper det opp når helsevesenet i vår landsdel overtar – og deretter blir det hengende i løse lufta.

Det er både bekymringsfullt og paradoksalt at den åpenheten vi har blitt vant med i det norske samfunnet over flere tiår blir utfordret akkurat nå, og at det til alt overmål er en offentlig aktør som Helse Nord som drar oss i feil retning. Med den ville fremveksten av falske nyheter og privatpersoner som opptrer som «redaktører» i sosiale medier, skulle man tro at lederne i helseforetakene våre enda bedre så behovet for nøktern og kvalitetssikret informasjon gjennom redaktørstyrte medier, som er pliktige til å følge Vær Varsom-plakaten.

Helse Nord overlater informasjonsansvaret til tilfeldighetene, og til folk flest sine etiske reflekser på Facebook og i andre sosiale medier.

Men nei. Helse Nord overlater informasjonsansvaret til tilfeldighetene, og til folk flest sine etiske reflekser på Facebook og i andre sosiale medier. Det blir ekstra underlig når begrunnelsen Helse Nord benytter, er at man skal ivareta personvernet til pasientene. Hvis målet er å skjerme pasienter og pårørende bedre mot uønsket oppmerksomhet, kan vi allerede før vi skriver 1. januar 2023 slå fast at endringen vil fungere mot sin hensikt. Man vil garantert få mindre kontroll, og åpne døra for mer spekulasjoner og uønsket publisering.

Vi kan imidlertid betrygge både Helse Nord, pasienter og pårørende om at mediene ikke er opptatt av å identifisere folk som har vært ute for ei ulykke. Tvert imot er det underordnet om vedkommende er mann eller kvinne, barn eller middelaldrende.

Derimot vil vi gi nøktern, korrekt og tilstrekkelig med informasjon etter offentlige hendelser. For det er ikke en privatsak når store ressurser settes i sving for å lete etter et turfølge i fjellet. Det er i høyeste grad et offentlig anliggende, akkurat som når E8 er stengt etter en kollisjon eller et menneske mister livet i en ulykke.

Det er ti dager igjen til nyttår, og det er ingen skam å snu, Helse Nord-direktør Marit Lind og kommunikasjonsdirektør Anne May Knudsen.

Powered by Labrador CMS