PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og resten av PFU har felt 13 ganger for brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten i første halvår. Det er flere enn ved samme tid i fjor. Foto: Martin Huseby Jensen
PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og resten av PFU har felt 13 ganger for brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten i første halvår. Det er flere enn ved samme tid i fjor. Foto: Martin Huseby Jensen

Kjersti Løken Stavrum mener samtidig imøtegåelse er forskjellen mellom journalistikk og trolling

13 brudd på 4.14 i første halvår, det er en økning fra i fjor.

Publisert   Sist oppdatert

I alt kom det inn 245 klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i første halvår, det er i overkant av 5 prosent færre klager enn ved samme tid i fjor, viser tall fra Norsk Presseforbund. Av de innsendte klagene ble åtte av ti klager behandlet.

Hver femte behandlede klagene endte i fellelse eller kritikk. Mens nesten 15 prosent ble frifunnet av utvalget. Nesten halvparten (47 prosent) av klagene fikk forenklet behandling og frifunnet. Mens 17 prosent ble løst gjennom minnelig ordning eller at den ble trukket.

Ikke uventet troner brudd på punkt 4.14 på fellelsestronen. I alt har utvalget felt 13 ganger for brudd på god presseskikk som følge av manglende samtidig imøtegåelse. Det er en økning på 2 fellelser fra fjoråret.

Folkeskikk

– 4.14 er åpenbart en faglig utfordring. Det er også et faglig ståsted. Det vil si at dersom noen anklages i en sak så er det ikke for å klage man primært tar kontakt, men for å belyse saken fra flere sider. Vi ser dessuten at 4.14 og 3.2 går hånd i hånd. Det å kontakte en angrepne part innebærer også å sjekke fakta, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum.

Kjersti Løken Stavrum
Kjersti Løken Stavrum

Brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildebruk og kontroll av fakta ligger som nummer to i statistikken over fellelser. Ikke langt foran brudd på punkt 4.13 om feilaktige opplysninger.

Tidligere generalsekretær Per Edgar Kokkvold sa i et intervju med Journalisten at han var ganske så irritert over at brudd på punkt 4.14 hvert eneste år lå på topp på fellelsesstatistikken. Han mener det er folkeskikk å kontakte den angrepne part i en sak:

– Jo, det er jo det. Og det blir ald­ri dår­li­ge­re jour­na­li­stikk av det.

Trolling og journalistikk

Den nåværende generalsekretæren mener å gi den angrepne part samtidig imøtegåelse er forskjellen mellom trolling og journalistikk.

Disse punktene felles det oftest på

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

– Det å angripe noen uten å kunne svare samtidig markerer en vesentlig forskjell mellom den uredigerte sosiale medieaktiviteten og journalistikk. Den er også litt mer, du tar journalistrollen på alvor og ved å ønske å belyse en sak fra flere sider og har verken listet seg med vinklingen og kan mistenkes å ha en agenda.

Hun er vet ikke om det er mulig å få bukt med problemet.

– Men sakene vi får er alltid forskjellige, det er mange ulike grunner bruddene. Det er viktig å anerkjenne at når man blir trukket inn i de redigerte mediene må folk få svare på kritikk. Det er folkeskikk-delen av det. Dessuten er det bedre for den videre debatten om man får komme på banen i det skuddet går.

Flest Aftenposten-fellelser

NRK er det klaget på 21 ganger, Aftenposten 16. TV 2 har mottatt 15 klager, mens VG 12, Nettavisen 10 og Dagbladet 7.

I fjor var det NRK som toppet fellelsesstatistikken. I år er de på en del tredjeplass sammen med VG. Begge har begått ett brudd i første halvår. TV 2 har blitt felt tre ganger for brudd på god presseskikk, mens Aftenposten er felt to ganger for brudd og har i tillegg fått kritikk fra utvalget to ganger.