Abonnentene velger bort komplett-abonnement

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Tall som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser (LLA) la fram klokka ni i dag, viser at totalopplaget for norske aviser i andre halvår 2024 er uendret i forhold til samme periode året før.

102 titler kan vise til en økning i opplaget, mens 141 går tilbake. 

Det samlede opplaget er på 2,6 millioner.

Heldigital vekst

Veksten for heldigitale abonnement fortsetter. MBL-tallene viser en vekst på 8,3 prosent. Komplett-abonnement – som gir både digital tilgang og papiravis i postkassa – er derimot blitt betraktelig mindre populært. Her er tilbakegangen på 14,4 prosent. 

Tilbakegangen for komplett er hårfint høyere enn hva den var i 2023, men betraktelig høyere enn 2021 og 2022.

Det rene papiropplaget fortsetter også å få falle, i denne målingen går det tilbake med 18,1 prosent.

Ifølge MBL har 20 aviser redusert antall utgivelser på papir i 2024, og de tre siste årene har til sammen 59 titler endret frekvens. 

70 prosent av avisopplaget er nå heldigitalt. Og for første gang utgjør de heldigitale abonnementene mer enn halvparten av opplaget for samtlige aviskategorier. 

De nasjonale avisene leder an, med en digitalandel på 83 prosent, men også for regionavisene og de største lokalavisene (opplag over 10.000) er over syv av tid abonnenter nå digitale.

Krevende spagat

Den største prosentvise veksten finnes hos de minste lokalavisene (opplag under 4000), der den heldigitale andelen økte med 10 prosentpoeng det siste året til 56 prosent. 

«Forflytningen skjer fra komplett til digitalt, og mens 70 prosent av opplaget nå er heldigitalt, utgjør komplett 27 prosent og det rene papiropplaget tre prosent», skriver MBL 

– Den digitale modenhetsgraden er svært høy i Norge, spesielt for de største avisene, oppsummerer MBL-sjef Randi S. Øgrey. 

Hun legger til at lokalavisene står i en krevende spagat mellom papir og det digitale, men at de jobber godt og tar modige valg for fremtiden. 

– De lykkes godt med å tilpasse seg forbrukernes digitale vaner, og har funnet effektive måter å bygge lojale abonnenter i det digitale landskapet.

VG vinner

Den største opplagsvinneren er VG+, som øker med nesten 25.600 abonnenter til 299.500 (9,3 prosent). En annen vinner er Finansavisen, som øker med over 8.000 til et samlet opplag på drøyt 37.000 (27,6 prosent). Stavanger Aftenblad kaprer tredjeplassen for antall nye abonnenter og øker med nærmere 2.500, noe som gir 66.700 abonnenter (3,9 prosent).

Dagbladet Pluss lykkes ikke like godt som sin konkurrent i Akersgata. Opplaget endte på 80.400, en tilbakegang på 4,4 prosent. 

Sammenligner vi papirutgavene til VG og Dagbladet, selger VG nå 28.800 eksemplarer, mens Dagbladet må nøye seg med under halvparten – kun 13.600 aviser.

Den riksavisen som lykkes best etter VG, er Nettavisen. Avisen har nå  20.220 abonnenter, en økning på 12 prosent fra samme periode året før.

– Var reaksjonære 

Da MBL presenterte dagens tall på Pressens hus i Oslo onsdag morgen, fortalte sjefredaktør og administrerende direktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, at de hadde vært skeptiske da eieren Amedia ønsket at avisen skulle innføre en pluss-løsning.

– Vi var skikkelig imot tanken, vi var reaksjonære. Men Amedia visste bedre, sa Stavrum.

– Jeg kan fortelle at Amedia-sjef Anders Opdahl pleier å nevne dette innimellom.

Verdt å nevne er det også at Avisa Oslo nå har oppnådd et opplag på over 10.000, nærmere bestemt 10.280. Og Dagsavisen, som er midt i en tøff nedbemanning, endte opp med et opplag på 15.080 (-12,5 prosent), men et lyspunkt er at de rene digitalabonnementene, som utgjør 8.070, er helt stabile.

I lokalavisene har det samlet sett vært et krevende år. Aviser med mellom 10.000 og 34.900 i opplag har en nedgang på 1,2 prosent, mens lokalaviser med under 10.000 i opplag, går tilbake 0,4 prosent. 

Men tre av de minste som har hatt et godt år bak seg, er Akerposten (+880), Kyst og Fjord (+863) og Øyposten (+467). Alle med en økning på cirka 40 prosent.

– Lokalavisene bryr seg jo om nærmiljøet og hverdagen til folk. Det tror vi både leserne og annonsørene våre setter pris på, sier generalsekretæren i Landslaget for lokalaviser, sier Tomas Bruvik, generalsekretær i LLA.

Minus for magasiner

MBL presenterte i dag også opplagstall for magasiner. Her er tilbakegangen på 9,8 prosent. Totalt ble det solgt 25,2 millioner magasiner i fjor.

33 magasiner er med i målingen, tre færre enn året før.

Ukebladet Hjemmet beholder førsteplassen, med et opplag på cirka 102.000. Ned fire prosent fra året før. 

Andreplassen innehar Se og Hørs tirsdagsutgave, som nå selger 73.300 eksemplarer. Ned ni prosent fra året før. Fredagsutgaven til Se og Hør er nede på 19.600, en dropp på 17 prosent fra året før. 

Selv om Se og Hør har fått ekstremt mye oppmerksomhet det siste året, lykkes bladet så langt kun i begrenset grad med å selge digitale abonnement. Kun 2.126 digitale abonnenter viser MBL-tallene, ned 19,5 prosent fra året før.

Tredjeplassen på magasinmålingen innehar Vi over 60, med opplag på 53.600, ned seks prosent fra 2023.

Fullstendige tall for alle titler er tilgjengelige på Medietall.no.

SE MBLS FREMLEGGING:

LES OGSÅ:

Nye lesertall: Tilbake på 2020-nivå