Politisk spill før radiodebatt

Når det er kommunevalg, merkes viktigheten av lokalaviser ekstra godt. I et land med mange småkommuner som mangler lokalpresse, merkes det enda bedre.

Jeg oppdaget nøyaktig hvor viktig lokalpressen er denne helga. Jeg var hjemme på Røst. En kommune med et innbyggertall mellom 5-600 mennesker. Røst ligger i Nordland som har 44 kommuner.

Øya er kjent for sin gjestfrihet og åpenhet. Stedet hvor alle kjenner alle og flere til er velkommen. Hvorfor skulle samfunnets vaktbikkje være nødvendig på Røst?

Jo, det skal jeg forklare. Som øyas eneste utdannede fulltidsjournalist med fartstid i radio, ble jeg spurt av den ene av to ordførerkandidater, Rune Ellingsen, om å lede en debatt i lokalradioen. Så fort han hadde programleder, skulle de invitere representanter fra den andre lista. Jeg sa selvfølgelig ja til muligheten til å hjelpe til i lokalsamfunnet jeg kommer fra.

For å gjøre dette tydelig for alle som leser:

Ved årets kommunevalg på Røst er det to lister. Ordførerkandidatene er nåværende ordfører Tor-Arne Andreassen (Ap) og Rune Ellingsen (uavhengig).

Røst har ett lokalmedium - Radio Røst som stort sett bare brukes på søndager når det er radiobingo. Styret i Radio Røst består av daglig leder og styreleder Arnfinn Ellingsen (far til Rune Ellingsen), styrenestleder Tor-Arne Andreassen, styremedlemmene Tom-Ragnar Pedersen (på Arbeiderpartiets fylkesliste frem til 2015) og Tove Andreassen (kona til Tor-Arne Andreassen). Tove Andreassen fungerer også som ansvarlig redaktør og produsent i Radio Røst.

Rett før helga krevde Radio Røst at styremedlem og tidligere Ap-fylkespolitiker Pedersen skulle lede debatten. Om ikke annet kunne Pedersen og jeg lede debatten sammen. Det vil si to debattledere på to debattdeltakere, hvor den ene ikke bare er tidligere Arbeiderparti-mann, men også far til en på lista til Ap-ordfører Andreassen.

Dette kunne jeg ikke stille meg bak. At en ansvarlig redaktør som er kona til styremedlem og ordførerkandidat legger seg opp i hvordan en politisk debatt ei uke før valget skal gå for seg, det stemmer ikke med det jeg lærte på skolen.

Da det ikke ble enighet om hvem som skulle være  med i debatten, tok selvfølgelig folket til Facebook. Det er 2015, det er vel der det skjer mer enn i slitne lokalradioer.

Ellingsen var lei av styret, la fram saken og spurte folket om deres mening. Dette skjedde på hans egen profil, på gruppen ”Røst i media” og ”Røst”. Sistnevnte en gruppe hvor alle som bor, har bodd eller bare liker Røst er medlem. Der du altså når ut til flest mennesker.

Etter at folk hadde sagt sin mening i omtrent et halvt døgn, ble posten slettet. Gruppen har seks administratorer. Fem av dem bor ikke på Røst, mens den siste er ingen andre enn ansvarlig redaktør i Radio Røst og ordførerkadidat-kone, Tove Andreassen.

Jeg ringte daglig leder; Ellingsen senior, og spurte hvordan han stilte seg. Han svarte: Jeg er inhabil, og det er resten av styret. Det har jeg gitt beskjed til dem om. Mer ville han ikke si.

Da kan man spørre seg hvorfor ikke de andre fulgte opp hva den daglige lederen hadde gitt beskjed om?

Andreassen trakk seg fra debatten. Ellingsen ville fortsatt nå ut til velgerne og ikke la seg stoppe av at han andre trakk seg. Fikk han disponere radioen til en utspørring? Ansvarlig redaktør sa nei.

Man kan gjøre så mye narr av lokalpresse og agurknyheter man bare vil. Det er når man ser småsamfunn der det ikke eksisterer et uavhengig mediehus at man forstår hvor viktig lokalpressen er for demokratiet. Som eksempel havner Røst mellom amedia-styrte Lofotposten og Avisa Nordland, og de er nok ikke den eneste kommunen som mangler vaktbikkje - også når det er kommunevalg. Kanskje er dette et viktig argument i debatten om kommunesammenslåing.

(Lise Lotte Henriksen er journalist i iTromsø)