Ingen kjære mor for «Kjære mamma»

Journalist og litteraturanmelder Silje Stavrum Norevik skrev lørdag kommentaren: Ingen kjære mor (abo) i Bergens Tidende. Her skriver hun at TV 2s nye program ««Kjære mamma» bidrar til å sette bremsen på for norsk likestilling». 

«Kjære mamma» er en av tre storsatsinger på nystartede kanalen TV 2 Livsstil. Serien er på 40 episoder og følger like mange mødre for å gi et innblikk i mammarollen anno 2015. Egenomtalen hevder at serien er en ekspertfri og feelgood hyllest til alle mammer og jobben de gjør med å håndtere barna.

–​ Hva fikk deg til å reagere på serien?

– Egentlig er jeg veldig positiv til et program som tar for seg foreldrerollen. Det er veldig behov for det. Vi lever i en tid som dyrker ekspertveldet, med stadige overskrifter som «Slik oppdrar du barna dine» og så videre. Det skaper et behov for virkelighetsdokumentarene. Jeg er i hvert fall veldig sulten på et program som tar for seg vanlige folk, og hvordan disse takler livene sine. Det er en trøst å se andre foreldre slite med de samme utfordringene som meg når kulturen ellers dyrker perfeksjonismen.

– Men så ble jeg raskt skuffet, fortsetter Norevik.

– De sier selv at det skal være en hyllest til mødrene.  Men samtidig har de et panel av andre mødre som skal vurdere innsatsen til disse mødrene. Det er selvmotsigende. Dessuten er det veldig bakstreversk å presentere foreldrerollen som primært mors oppgave.

Mer feelbad enn feelgood

Norevik kaller det dobbeltkommunikasjon, og stiller spørsmål ved hvorfor det bare er mødrene som skulle trenge en slik bekreftelse fra andre.

– Det er hele tiden klipp der ulike andre mødre skal vurdere innsatsen i hverdagssituasjoner, som hvordan en takler trass og urolige middager.

– Opplever du som seer dette som «feelgood»?

– Nei. Det blir litt feelbad.

– For meg blir det veldig snevert og lite relevant. I de fleste familier har far kommet mye mer på banen. Og jeg tenker at det er viktig at en serie som skal ta for seg foreldrerollen også inkluderer far. Det å hele tiden sette far på sidelinjen får konsekvenser. Om medier gir inntrykk av at det er mors hovedoppgave å fostre frem barna, kan det gi mindre legitimitet til at far kan komme på banen. Det er en del av et større bilde, og da blir det veldig gammeldags å bare fokusere på morsrollen.

Mødre som eksperter

Norevik mener at kanskje selve konseptet er utdatert idet det kun vektlegger den ene forelderen. Hun har sett mange episoder og sitter igjen med et savn etter en realisme der samspillet og diskusjonen mellom foreldrene, hvor begge parter er deltakende og aktive i foreldrollen, vises frem. Rett nok synes hun programskaperne skal ha ros for å vise ulike familieformer og måter å utøve moderskap på, men det veier ikke opp.

– Jeg er i målgruppen, og i utgangspunktet interessert. Men jeg kjenner meg ikke igjen i den virkeligheten som presenteres. De sier de skal være inspirerende, men jeg blir provosert. De sier det skal være ekspertfritt, men drar inn andre mødre for å fortelle mammaene hva de gjør bra og dårlig. Det er blogg på tv.

Interessert i medienyheter? Følg Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

– Dersom det er slik at serien reproduserer gammeldagse morsfremstillinger, hvilke samfunnsmessige konsekvenser har det?

– Man gir inntrykk av og resirkulerer stereotypien om at det er mor som er den naturlige og selvoppofrende frontfigur på hjemmebane. Det går å se det i lys av hvor mange færre fedre som tar ut lenger permisjon etter at regjeringen reduserte fedrekvoten. Det går inn i den kulturen som mest identifiserer foreldrerollen med mor.

– Jeg ser gjerne et liknende program som også vier farsrollen oppmerksomhet og som tar innover seg at utøvelse av foreldrerollen ikke er noe mor har monopol på.  

Ventet tilbakemeldinger

Programredaktør for «Kjære mamma», Ida Kalheim, har nesten ventet på tilbakemeldinger og kommentarer på valget TV 2 gjorde da de valgte å kun følge morsrollen.

–  Vårt argument er at vi i denne serien gir et innblikk i familiers hverdagsliv. Vi ser det fra mammaens ståsted. Det betyr ikke at pappa er fraværende, eller ikke er tilstede og gjør jobben sin.

– Vi mener mammarollen har utviklet seg. Og mødre løser rollen ulikt. Det er begrunnelsen vår. Jeg er ikke overrasket over at noen lurer på hvorfor vi ikke ser på både mor og far. Men vi mener det er interessant å sette morsrollen litt i perspektiv. Og gi en hyllest til alle mødre for den jobben de gjør.

– Men sementerer man ikke en morsrolle i dette?

– Vi viser et stort mangfold av mødre, i ulik alder og med ulike bakgrunner. Jeg tror det blir en mer interessant serie ved å se på en rolle. Vi kunne selvfølgelig ha valgt begge rollene. Det kunne sikkert blitt interessant, det også. Men her har vi altså valgt mammarollen.

Ikke mammapoliti

Kalheim kan se at mamma-panelene for noen vil oppfattes som en slags ekspertpanel, all den tid mødre kan sies å være eksperter på sin egen morsrolle. Samtidig mener hun det er å trekke ekspertbegrepet litt langt, om man forstår panelene som mer enn mødre som deler av sine erfaringer, på samme vis som tanter og venninner og andre gjør ute i dagliglivet.

– Når jeg snakker om en ekspert, tenker jeg på en barnepsykolog, eller fagekspert innenfor et annet felt, som hentes inn for å hjelpe. Det gjør ikke vi. Det er også fordi vi ikke velger ut case der det er behov for å gå inn å gjøre noe. 

Hun håper at ingen opplever panelet som noen form for «mammapoliti» eller liknende betegnelser hentet fra diverse mammafora på nett.

– Jeg håper vi ikke oppleves som det. Det er ikke vår intensjon. Vår intensjon er å sette sammen et kobbel av andre vanlige mødre, i alle aldre og fasonger, som får kommentere på det de ser. Jeg mener det er veldig bra å få lov til å mene ting, uten å konkludere med hva som er rett eller galt.

– Hele formatet bygger på at vi ønsker å vise at det er mange måter å være mamma på.

– Hvor blir det av samtalene i de tilfellene der man er to foreldre? Foreldreskap er jo ofte samhandling?

– Vi har bare vært på lufta i tre uker. Og vi skal gå i ti. Vi følger 40 familier i denne serien. Det er mange familier der far er godt tilstede, og i visse tilfeller også tar mer ansvar enn mor. En vil se samtaler og farsrollen mer fremhevet.

– Dette handler om at vi følger en familie i ett døgn. Noen steder var for eksempel far bortreist på jobb det døgnet vi gjorde opptak. Jeg føler at vi på ingen måte undergraver fars posisjon.

– Hvorfor trenger man å hylle morsrollen i 2015?

– Jeg tenker at det er et veldig press på hvordan man skal være jente i dag, helt fra man er ung. Spesielt også når man trer inn rollen som mor. Derfor er det kjempeviktig, og kjempebra, å vise at det er ekstremt mange måter å løse den rollen på. Det er mange mødre med ulik livserfaring, på godt og vondt,  som har en bevisst holdning til hvordan de ønsker å være som mødre.

-Jeg mener det er viktig å belyse mammarollen og alle de forventningene som ligger i det å være mor. Man skal prestere på alle fronter. Vi gir deg et ærlig  innblikk i hvordan noen gjør det.

Pappaenes utfordringer

NRK har også et program på plakaten som ser på foreldrerollen. Her er det papparollen som vektlegges. Programmet som er under produksjon i høst har fått tittelen «Verdens beste pappa».

– Vi synes det er mer interessant å se pappaenes utfordringer i dagens samfunn. Vi mener at papparollen har hatt en større endring enn mammarollen de siste 30 årene. I dag er det pappaen som i større grad en mødrene er usikre og famlende i hverdagen, sier programleder Lars Karelius Noer i «Verdens beste pappa».

–  Mange har høyere ambisjoner enn det deres egne fedre hadde når det kommer til papparollen. Det er dermed flere på banen, og da også flere som baler enn tidligere

– Er rollene så adskilte – og hvor blir samhandlingen av?

– De rådene som kommer i vårt program er helt kjønnsnøytrale. Vi kunne likeså godt ha gitt veldig mange mødre de samme rådene, men casene våre er menn og pappaer.

Eksperter fikser pappa

«Verdens beste pappa» har i motsetning til «Kjære mamma» eksperter i programmet. Familieterapeuten Dora Thorhallsdottir, samt barnehagelærer og barnebokforfatter Sondre Harvik Bjaberg skal gi fedrene råd. Årsaken til at NRK valgte denne formen er programskapernes bakgrunn fra NRKs Youngstorget redaksjon, som også lager Puls og FBI. Redaksjonen er derfor vant med å knytte til seg fagekspertise.

I form vil programmet ligge nær sjangeren der en ekspert kommer inn og hjelper til med noen utfordringer i livet til deltakerne.

– Vi ønsker at programmene skal oppleves som nyttige og ikke bare underholdning. Da gjorde vi en større jobb med å finne noen som kunne hjelpe pappaene som meldte seg på i serien til å bli litt bedre pappaer i hverdagen.

– Hva tror du er årsaken til at det lages programmer om henholdsvis mor- og farsrolle akkurat nå?

– Generelt sett så mener jeg å se at det er en stor interesse for alt som handler om familieliv og hvordan få til en best mulig hverdag som foreldre, enten du har små barn eller store barn. Både i nettaviser og i blogger er dette nå i klar vekst, og det mener jeg handler om at folk ønsker input på det de opplever som egne utfordringer og vil identifisere seg med andre i samme situasjon. Til nå har mye handlet om mor - vi har ønsket å lage noe om far.

Noer oppfatter at svaret på hvorfor det lages spesifikke mammaprogram og pappaprogram er det samme som hvorfor det finnes mammablogger og pappablogger. Han mener dette er med på å skape tydelig identifikasjon både for avsender og publikum.

– Hvor bredt de treffer vil jo variere etter hvilken form og stil de velger. Med “Verdens beste pappa” håper vi å treffe både mammaer, pappaer, barn og besteforeldre, onkler og tanter, selv om det er pappaene som er i fokus.

Forberedt på kritikk

Noer er forberedt på at også deres program kan møte kritikk når det kommer på lufta. Da blant annet i form av spørsmål om hvorfor et slikt ensidig fokus på far.

– Noen kan jo mene at det også er ufint at vi sier at pappaene trenger mer hjelp enn mødrene, mens andre vil tenke at pappaperspektivet kan nedgradere mammaenes rolle i familiene. Jeg tenker at det er en vinn- vinn-situasjon å få fedrene tryggere i den rollen de har. Det er også vinn for mødrene.