Veronica Westhrin satt på Finnes-skup i 2014

Erna Solberg hadde knapt sittet i statsministerstolen i ett år da NRK-journalist Veronica Westhrin oppdaget at Sindre Finnes eide aksjer i Norsk Hydro. 

Å finne fram til hvem som eide hva av aksjer var vanskelig også i 2014. Aksjebøkene måtte forhåndsbestilles og hun måtte selv gå til DNB for å få tilgang til bøkene, hvor så en person satt ved hennes side mens hun leste. 

Nåla i høystakken

Westhrin jobbet turnus med økonomi og politikk i NRK den høsten. Tiden hun brukte på å lete etter aksjonærer gjorde hun mellom slagene.

– Det var som å lete etter nåla i høystakken, forteller Westhrin til Journalisten. 

Hun bestemte seg for å søke etter bestestemte navn og leste også gjennom flere akskjebøker i leten etter interessante personer. 

Så dukket plutselig Finnes sitt navn opp i Hydros aksjebok. 

Hun hadde tidligere laget en sak om at sjefen for Oljefondet handlet aksjer privat og nå lurte hun på om det var flere interessante personer, som ektefeller til toppolitikere, som gjorde det samme. 

– Jeg stusset over at det ikke fantes noe regelverk for at de ikke kunne handle aksjer, sier hun. 

Westhrin bladde seg igjennom flere andre aksjebøker etter navnet til Finnes, uten hell, før hun gikk rett til Statsministerens kontor (SMK) og kilden selv:

Eide han aksjer andre steder?

– Svaret hans til oss var at det ikke fantes noe regelverk for at han skulle oppgi den informasjonen, så det fikk vi ikke, forteller hun. 

Selv om Westhrin og kollega Anne Mone Nordahl forsøkte å problematisere dette i en nyhet- og radiosak, forstod de fort at de var ganske alene om å mene at dette kunne være et stort problem. 

Fortsatt vanskelig med innsyn

Nå, nesten ti år senere, er det fortsatt en vanskelig prosess å undersøke hva offentlige personer faktisk eier av aksjer. Selv om Skattetatens aksjonærregister til en viss grad viser eierskap, er det fortsatt vanskelig for journalister å få oversikt. 

Samme år som Westhrin satt i DNBs lokaler i Bjørvika med aksjebøkene foran seg, ba Stortinget om et digitalt aksjonærregister, samt et rettighetshaverregisteret. Målet var full åpenhet rundt alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller i norsk nærings- og finansliv. 

Regjeringen har enda ikke fått registrene på plass. 

Journalister som ønsker innsyn og informasjon om hvem som til enhver tid eier hvilke aksjer må fortsatt be hvert enkelt selskap om innsyn i deres oppdaterte aksjebøker. Alternativet er å be aksjonærene selv om informasjon, for aksjonærregisteret viser i dag kun hva aksjonærene eier ved årsskiftet.

– Under arbeidet med denne saken og med andre lignende saker ble jeg overrasket over hvor vanskelig det var å få innsyn. Enkeltpersoner ønsker ofte ikke å opplyse hvor de eier aksjer, noe de heller ikke har noe pålegg om å gjøre. Dermed måtte jeg kontakte hvert enkelt selskap, forteller Westhrin om jobben hun gjorde i 2014. 

Hun er ikke i tvil om at et register som viser hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap, ville ha gjort jobben med å avdekke kritikkverdige forhold lettere. 

– Satt på et skup

Westhrin er glad for at saken endelig har kommet til overflaten, men hadde håpet at prosessen med et åpent aksjonærregister hadde kommet lengre på de ni årene som har gått.

– Det var akkurat dette jeg forsøkte å finne ut av den gang, men da var det ikke mulig. Vi er fortsatt helt avhengig av at de gir oss informasjon om disse tingene, sier hun. 

Hun legger til: 

– Jeg syntes jo den gangen at jeg satt på et skup, og jeg husker vi syntes at det var litt merkelig at saken ikke fikk mer oppmerksomhet. 

LES OGSÅ:

Raymond Johansen slettet innlegg om Finnes-saken: «Håper ikke medier har sittet på saken»