Spesielle uttalelser fra Hans Lysglimt Johansen, gjorde at ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, hentet inn juridisk hjelp.
Foto: Marte Vike Arnesen
VG fikk hjelp av jurist under Lysglimt-rettssak
– Det mest avgjørende for oss er hva vi skal gjengi for å kunne gjøre leserne i stand til å forstå alvoret, sier VG-redaktør Gard Steiro.
Tirsdag møtte Alliansen-leder Hans Lysglimt Johansen opp i
Oslo tingrett tiltalt for grovt økonomisk bedrageri og hatefulle ytringer.
VG-kommentator Shazia Majid har fulgt rettssaken mot partilederen, og publiserte onsdag en kommentar med tittelen «Rystende
jødehat i retten»
Ønsket om å gjengi noen av Lysglimts uttalelser fra rettssalen gjorde at
VG hentet inn juridisk hjelp i saken.
Må forstå alvoret
VG-redaktør Gard Steiro sier til Journalisten at de tok inn en advokat fordi de ønsket en vurdering om det kunne være juridiske utfordringer ved å gjengi ordrett fra rettssaken.
– Det Lysglimt
har sagt ordrett, er jo noe påtalemyndigheten til dels mener er straffbart, sier Steiro.
Samtidig handlet noen vurderinger om Lysglimts uttalelser om
navngitte personer, som tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, Ervin
Krohn, og hvorvidt det kan være problematisk å gjengi ordrett fra retten i den
forbindelse.
– Uttalelsene er så spesielle at det er greit å ta
en juridisk vurdering.
– Grovt og rystende
Temaet kom også opp under VG-podkasten Mediebobler lørdag, der blant andre Majid var gjest. Hun la vekt på at det er vanskelig å forstå hvor ekstremt jødehat kan bli, når man ikke kan formidle det direkte, og at det ble flere diskusjoner med redaktør under arbeidet med kronikken.
– Det
er så grovt og så rystende at jeg føler behov for å formidle hvor grovt det er. Man skjønner det ikke før man hører. Dette var så drøyt at noen andre måtte se på det, sa hun i podkasten.
Enige
Både juristene og VG har imidlertid vært ganske enige, ifølge Steiro,
som forteller at de ganske ofte har inne jurister i saker som tenderer mot juss.
– Det mest avgjørende for oss er hva vi skal
gjengi for å kunne gjøre leserne i stand til å forstå alvoret, og samtidig ikke
videreformidle uttalelser som er egnet til å være vanskelig for sårbare grupper,
som for eksempel jødiske barn.
Problemstillingen i denne saken er litt spesiell, vedgår
Steiro, i og med at det handler om hatefulle ytringer. Men den er likevel ikke
så annerledes enn vurderinger VG tar i saker om seksuelle overgrep, sier han.
– Vi gjør en redaksjonell vurdering. Jeg mener vi
lander ganske fint her, og det var aldri snakk om å gjengi ordrett fra
tiltalebeslutningen, eller ikke å gjengi noe. Vi landet et sted jeg er
komfortabel med, som ikke hadde noe med juristens vurdering å gjøre.