Spesielle uttalelser fra Hans Lysglimt Johansen, gjorde at ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, hentet inn juridisk hjelp.

VG fikk hjelp av jurist under Lysglimt-rettssak 

– Det mest avgjørende for oss er hva vi skal gjengi for å kunne gjøre leserne i stand til å forstå alvoret, sier VG-redaktør Gard Steiro. 

Publisert

Tirsdag møtte Alliansen-leder Hans Lysglimt Johansen opp i Oslo tingrett tiltalt for grovt økonomisk bedrageri og hatefulle ytringer.

VG-kommentator Shazia Majid har fulgt rettssaken mot partilederen, og publiserte onsdag en kommentar med tittelen «Rystende jødehat i retten»

Ønsket om å gjengi noen av Lysglimts uttalelser fra rettssalen gjorde at VG hentet inn juridisk hjelp i saken.

Må forstå alvoret

VG-redaktør Gard Steiro sier til Journalisten at de tok inn en advokat fordi de ønsket  en vurdering om det kunne være juridiske utfordringer ved å gjengi ordrett fra rettssaken. 

– Det Lysglimt har sagt ordrett, er jo noe påtalemyndigheten til dels mener er straffbart, sier Steiro. 

Samtidig handlet noen vurderinger om Lysglimts uttalelser om navngitte personer, som tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, Ervin Krohn, og hvorvidt det kan være problematisk å gjengi ordrett fra retten i den forbindelse.

–  Uttalelsene er så spesielle at det er greit å ta en juridisk vurdering.

– Grovt og rystende

Temaet kom også opp under VG-podkasten Mediebobler lørdag, der blant andre  Majid var gjest. Hun la vekt på at det er vanskelig å forstå hvor ekstremt jødehat kan bli, når man ikke kan formidle det direkte, og at det ble flere diskusjoner med redaktør under arbeidet med kronikken. 

– Det er så grovt og så rystende at jeg føler behov for å formidle hvor grovt det er. Man skjønner det ikke før man hører. Dette var så drøyt at noen andre måtte se på det, sa hun i podkasten. 

Enige

Både juristene og VG har imidlertid vært ganske enige, ifølge Steiro, som forteller at de ganske ofte har inne jurister i saker som tenderer mot juss.

– Det mest avgjørende for oss er hva vi skal gjengi for å kunne gjøre leserne i stand til å forstå alvoret, og samtidig ikke videreformidle uttalelser som er egnet til å være vanskelig for sårbare grupper, som for eksempel jødiske barn.

Problemstillingen i denne saken er litt spesiell, vedgår Steiro, i og med at det handler om hatefulle ytringer. Men den er likevel ikke så annerledes enn vurderinger VG tar i saker om seksuelle overgrep, sier han.

– Vi gjør en redaksjonell vurdering. Jeg mener vi lander ganske fint her, og det var aldri snakk om å gjengi ordrett fra tiltalebeslutningen, eller ikke å gjengi noe. Vi landet et sted jeg er komfortabel med, som ikke hadde noe med juristens vurdering å gjøre.

Powered by Labrador CMS