Forsiden til venstre er fra det britiske litterære magasinet Granta. Det til høyre var forsiden på D2 nå på fredag. Ser du forskjellen?
Forsiden til venstre er fra det britiske litterære magasinet Granta. Det til høyre var forsiden på D2 nå på fredag. Ser du forskjellen?

D2s cover ligner plagiat

Sier de ikke visste om Grantas forside.

Publisert   Sist oppdatert

– Litt for likt, ja, skriver D2-sjef Helle Vaagland på Facebook etter at Dagblad-journalist og fortfatter Trude Lorentzen publiserer bilde av de to forsidene ved siden av hverandre på Marta Breens profil. Også Breen opplever forsidene som for like. Lorentzen kaller forsiden Butenschøngate 2.0 for DN. 

Dette er som kjent ikke et nytt fennomen. 

Sist torsdag fortalte Journalisten at desken i VG Helg ivrig hentet inspirasjon fra andre. Noe som verken er uvanlig eller uetisk. Men på et bilde tatt av Atle Antonsen innrømmer bildesjef Espen Rasmussen at de gikk for langt. Han hadde gitt en detaljert bestilling til fotografen og vist hvordan han ønsket bildet skulle være, og forklarer at det ikke ble stanset som følge av dårlig tid. 

Journalisten fant også et annet fotografi; et portrett av Per Fugelli som var overraskende tett på et portrett av George H. W. Bush.

Høgskolelektor Bernt Eide ved fotoutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus forklarte at det er vanlig å lage egne versjoner av kjente bilder. Med trykk på EGNE og KJENTE. På den måten kan det nye bildet bli en slags kommentar til det opprinnelige. 

Visste ikke om Granta

Vaagland forklarer på Facebook at da de lagde coveret så de på et tiltalls bilder for å finne inspirasjonen.

GRANTA

Litterært magasin opprettet 1889

Opprinnelig et magasin for og av
studenter ved Cambridge i England

La om til litterært kvartalsmagasin i
1979 

Den svenske filantropen
Sigrid Rausing står i dag bak publikasjonen

Opplaget var i 2006 på rundt 50.000

Kilder: Wikipedia og Granta. 

Deriblant det som de nå skjønner også Granta har brukt som sitt forsidebilde. 

– Hadde vi visst om Granta-coveret ville ikke lagd et som var så likt. Dette er en arbeidsulykke vi er lei oss for, skriver redaksjonssjefen. 

Men mye tyder på at redaksjonen visste om dette coveret. Til Coverjunkie forklarer art director Jørgen Brynhildsvoll følgende:

«The cover story is a critical assessment of whether the pill a long-expected savior of relationships, or if it’s an attack on female sexuality. The idea is a reference to Granta’s spring 2010 sex cover. We took it a bit further, sewing in a new lining of reflexive silk.»

Altså sier han redaksjonssjefen midt i mot. 

Oppvask på mandag

Journalisten spurte featureredaktør Gry Egenes i Dagens Næringsliv per epost søndag kveld om hun kjenner til om denne type kreativ virksomhet er utbredt i norske redaksjoner. Det svarer hun at hun ikke vet men:

– Vi skal i alle fall diskutere dette grundig i redaksjonen i morgen.

Tilbake på Marta Breens Facebook-profil skriver forfatter og journalist Arnhild Johanna Skre at hun finner det interessant at fotografiet ligger så tett opp til inspirasjonskilden. 

– Problemet ligg vel ikkje i at det opprinnelege bildet var brukt  av Granta? skriver Skre. 

Det synes Vaagland å være enig i uten at hun svarer direkte på spørsmålet fra Skre. 

– Her burde de opprinnelige idemakerne vært kreditert, ja. 

Informer om inspirasjonskilden

Fredag fulge Journalisten opp VG Helgs inspirasjonsiver med mediehusets nyhetsredaktør Gard Steiro. Han mener det må være greit å hente inspirasjon hos andre, og for VG Helg sin del mener han det hadde blitt gjort riktig om redaksjonen hadde trykket inspirasjonskilden og gjort leserne obs på dette. 

Han er usikker på om den etiske debatten rundt fotografiet er løsere enn med tekst og sier at det heller ikke var noen stor debatt rundt det å dikte opp kilder før Butenschøn-saken i fjor sommer. 

Gard Steiro. Foto: Martin Huseby Jensen
Gard Steiro. Foto: Martin Huseby Jensen

– Slike saker løfter debatten og skaper økt bevissthet i redaksjonene. Jeg har ikke tenkt at dette er noe som skjer i særlig stort omfang i Norge. Jeg vet vi har latt oss inspirere, men da er det klassiske bilder og malerier. At man rapper på denne måten er nok mer uvanlig. 

Steiro viser til at det har vært debatt rundt journalistikk og musikk. Da er det bra den også reises rundt foto. Mye kan løses, sier han, ved å vise til inspirasjonskilden.

Journalisten har søndag kveld forsøkt å få Vaagland i tale, men har ikke lyktes med dette. Har du tips om lignende hos andre aktører vil vi gjerne høre fra deg. Send tips til martin(at)journalisten.no.