Over flere år har Kyrre Lien lest tusenvis av linjer med kommentarer på nett. Ikke bare i den norske debatten. Foto: Martin Huseby Jensen
Etter tre år og titusener nettkommentarer er Kyrre Lien snart klar med sitt nye prosjekt
Fredrikstad (Journalisten): Har fulgt med på flere hundre norske og internasjonale nettdebattanter. Til høsten kommer det internasjonale prosjektet.
– Etter å ha forstått hvor sporbare vi er har jeg blitt mindre aktiv. Det er synd, for jeg mener det er viktig å være aktiv.
Kyrre Lien har nettopp holdt foredrag om sitt prosjekt «Nettkrigerne» på Dok16 i Fredrikstad. Dokumentaren handler om norske nettdebattanter og ble publiserte i VG i fjor. Aktiviteten handler om Liens egen deltagelse i kommentarfeltet.
I tre år har han lest titusener av kommentarer. Han har sporet opp de som står bak ordene som av og til kan være hatefulle. Flere hundre av dem. Mange har han ringt og spurt om de ville stille til intervju, mange har sagt nei og uttrykt sin misnøye med norske journalister når de først har en på tråden.
Utgangspunktet var å ha et åpent sinn til dem han skulle dokumentere. Selv om han er uenig i mange av kommentarene, har han likevel klart ikke å la spørsmålene bli farget av dette.
– Det er jo slik i journalistikken ellers også. Jeg mener styrken til prosjektet er at jeg ikke er konfronterende. Jeg kan godt forsøke å stille smarte spørsmål, men jeg er ikke hardtslående og jeg driller ikke på spørsmål. Å bli konfrontert opplever de hver dag, og å si dem imot endrer ikke holdningene deres. Jeg har hørt mye ubehagelig, men jeg sier ikke imot.
Truet på livet
Ikke alle som stilte opp ble brukt. Lien og hans redaktør vurderte selv hvem som skulle publiseres eller ei. Noen hadde for ekstreme holdninger, andre hadde sinnslidelser eller de hadde nær familie som ville blitt rammet av publisering.
En av nettkrigerne hadde fått beskjed fra sin datter at hun ville forlate ham dersom han stilte opp. Det var mannen villig til å risikere, han gjorde dette for landet sitt. VG og Lien valgte ikke å bruke ham.
Før Lien dro på opptak tenkte han at mange av disse debattantene måtte være fæle mennesker, men de viste seg å være hyggelige. Lien tror at mange av dem ikke forstår hva de gjør når de skriver. De tenker ikke over at det å poste meninger online ikke er så ulikt å formidle dem muntlig.
Men i enkelte tilfeller har han likevel tatt forholdsregler. Blant annet da han møtte en debattant i Øst-Europa. Dette er mann som har kommet med mange dødstrusler. I forkant av møtet sjekket han med politi og påtalemyndighet hva han hadde på seg. Dette var den eneste av kildene han ikke møtte hjemme, men på en offentlig plass.
– Han er også en av dem som ikke er fornøyd med prosjektet. Og har kommet med drapstrusler også mot meg, sier Lien.
Tekst viktig for bildet
Han har gjort video, foto og tekst selv. Det blir i økende grad viktig som frilansfotograf. Ikke bare for å sørge for inntekter, men også det kreative.
– Du tenker på annen måte når også tekst må planlegges, bildene blir ofte bedre. Tidligere har fotografene ofte vært veldig låst ved bare å levere bilde, de kommer vanligvis seint inn i prosjektet og løser oppdraget de blir satt til å gjøre.
Og så skulle man kanskje tro at Lien var fornøyd etter tre år med å lese debattfeltene. Han forteller i hvert fall at han er ganske lei av å lese nettdebatt. Men nei, da. Til høsten kommer oppfølgeren. Nå har han vært utenlands.
Så langt i England og i USA. Etter hvert også rundt i Europa. Det har vært en del lesing av Daily Mail. En utfordring er at få internasjonale aviser har debatter med fullt navn. Dermed er mye av undersøkelsene gjort på Facebook. For litt siden brukte han to-tre dager på Facebook-siden til Kim Kardashian.
– Jeg fant ingen gode kommentarer og var helt tømt etterpå.
Med støtte fra Fritt Ord
Lien søker opp kontroversielle saker eller sider og går så løs på kommentarene. De mest kontroversielle går han inn på profilen til og begynner å søke på tidligere ytringer. Spenningen i prosjektet er leken og jakten etter de gode og kontroversielle kommentatorene.
Det er nettopp jakten som krever tid. Når opptakene finner sted tar de sjelden mer enn noen timer.
Det internasjonale prosjektet er finansiert med støtte fra Fritt Ord. Målet å få det publisert i internasjonale medier.