VGs Shazia Majid mener etterrettelighet og gjennomsiktighet blir viktig for journalistyrket fremover

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Shazia Majid er journalist i VG.

Les alle morgenrutinene her

– Kaffe eller te?

– Ingen av delene. Ikke drikker jeg alkohol heller. Så jeg går glipp av drikkekulturen i dobbel forstand. Men ikke dermed sagt jeg ikke er en livsnyter.

– Hva har du på nattbordet?

– For tiden seks sakprosabøker om kvinnekampen, foruten Roy Jacobsens «Rigels øyne» og Vidar Kvalshaugs «Blodbøksommer». 

– Hvilken medier må du innom før morgenmøtet?

– VG, DN, Twitter og Snapchat. Pluss politisk kvarter innimellom.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Trump har slettet Twitterkontoen. Han er verdens mektigste mann, hans retorikk betyr noe. Langt utover USAs grenser.

– Hvor leter du etter gode saker?

– De gode sakene kan finnes under nesa på deg. En observasjon du har gjort, en følelse du har om at her er det noe som skurrer. Så jeg leter overalt. Men mest av alt bakom tallene, bakom økonomien. I alt fra registre, dokumenter, offentlige postjournaler og datasett.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Vår egen forkvinne Camilla Collett og amerikanske Maya Angelou. Helst sammen. Disse kvinnene har endret hvordan kvinner så, og ser på seg selv. Jeg hadde spurt dem om MeToo-kampanjen og om hvorfor patriarkatet er så vanskelig å bryte ned.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Hvorfor. Det er starten på omtrent all undersøkende journalistikk. Spør hvorfor, selv om motparten syns du er dum som ikke forstår.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– PC og mobil selvsagt, men også nysgjerrigheten og evnen til å bite seg fast. Så er det faktisk viktig å lese bøker.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Syns jeg ser imponerende journalistikk nærmest hver eneste dag. Men det som har imponert meg mest den siste tiden er opprullingen av MeToo-sakene mot Harvey Weinstein i The New York Times og The New Yorker. DNs boligbygg-saken, og den pakistanske journalisten Kunwar Khuldune Shahids, han har ekstremt modige kommentarer og analyser.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At vi har en til tider for lettvint omgang med begreper som islamist, terrorist og terrorangrep. Noen ganger venter vi for lenge, andre ganger er vi for kjappe på avtrekkeren.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Etterrettelighet har alltid vært viktig, men nå mer enn noen gang. Vi må spille med helt åpne kort. Journalistikken skal være gjennomsiktig. Vi må vise hva vi har gjort og hvorfor.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Bærekraftig inntjeningsmodell og å nå ut til de unge. Dernest å jobbe med omdømme. Sistnevnte er enkelt. Vi må gjøre mer av det som funker. For journalistikken. Journalistisk er vi i medvind. Vi har fått en helt annen driv i møte med falske nyheter.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Et bilde fra desember av et nyfødt barn i plastboks, tatt i flyktningleiren i Lesvos. Min kollega Ingeborg Huse Amundsen lagde reportasjen og Giorgos Moutafis tok bildet.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Tre uker. Var et eksperiment jeg skrev om som kommentator i 2015. Så jeg var pent nødt til å holde ut.

– Når logger du av for kvelden?

– Rett før jeg legger meg. Du kan si effekten av avrusingen i 2015 var kortvarig. Jeg har dog sluttet å ha mobiltelefonen med meg inn på soverommet.