Gard Steiro mener at det er opplagt at mediene ikke har gjort en god nok jobb i alle faser av Baneheia-saken.

Gard Steiro

VG-sjefen: – Vår fordømte plikt å lære av Baneheia-saken

Gard Steiro mener journalister må møte nye opplysninger i gamle krimsaker med nysgjerrighet og åpenhet.

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I fredagens episode av podkasten Tut & Mediekjør deltar VGs sjefredaktør Gard Steiro for blant annet å diskutere Baneheia-dekning – og hva en frifinnelse av Viggo Kristiansen vil bety for medienes dekning framover.

Flere har kritisert medienes rolle, og VG-sjefen legger ikke skjul på at dekningen tidvis har vært mangelfull, men han peker likevel på at en frifinnelse først og fremst er en rettsskandale – ikke en medieskandale.

– Selv om dette er en stor mediesak også, og det er riktig å diskutere journalistikken, må vi ikke bli så navlebeskuende at vi overser at dette primært er en enorm justisskandale hvis det ender med at Kristiansen blir frikjent, sier Steiro i podkasten som ble spilt inn torsdag.

Ydmykhet og selvrefleksjon

Fremover mener Steiro at det viktigste mediene gjør er å rette søkelyset mot politi, påtalemakt, domstolen og ikke minst Gjenopptakelseskommisjonen.

Samtidig mener Steiro at mediene skal møte denne saken med stor grad av ydmykhet og selvrefleksjon.

– At mediene ikke har gjort en god nok jobb i ulike faser at denne saken, det mener jeg er opplagt.

Steiro peker også på at mediene underveis i dekningen i mye større grad burde ha møtt nye opplysninger og argumenter med nysgjerrighet og åpenhet, i stedet for det som VG-redaktøren noen ganger har oppfattet som en forutinntatthet.

Han innrømmer også i podkasten at han selv burde ha vært mer åpen underveis.

– Jeg husker selv at da de første gjenopptakelsesbegjæringene kom, det var ikke slik at jeg personlig møtte dem med stor grad av interesse.

Ulike valg

Sjefredaktøren mener også det blir litt feil å snakke om mediene samlet i en vurdering av journalistikken som er laget om Baneheia-drapene.

– Det er blitt gjort ulike vurderinger i ulike mediehus i ulike perioder.

Han peker på at det er saker som ikke burde ha blitt skrevet, men man må også se på det som det av ulike årsaker ikke er laget journalistikk på.

– Det er også et spørsmål om hvilke saker som ikke er skrevet, og på hvilket tidspunkt burde de ha blitt skrevet.

Steiro sier videre at det er viktig at det nå blir grundige diskusjoner i mange mediehus om hvordan Baneheia-saken er blitt dekket. En debatt han sier for lengst har startet i VG.

– Hva kunne vi gjort annerledes i ulike faser av denne saken, når tok vi feil, er det opplysninger vi har oversett og er det saker som vi ikke burde ha publisert?

Sier Steiro - og oppsummerer:

– Vi får ikke gjort dette på nytt, dette er jo historien, men det er vår fordømte plikt å lære av denne saken og unngå at noe lignende skjer igjen. Og at vi i hvert fall ikke igjen havner i den situasjonen at mediene svikter i en sak av denne karakter.

Skeptisk til sletting

I podkasten blir Steiro også spurt om den siste ukes debatt om avpublisering av artikler. En debatt som kom etter at flere medier valgte å avpublisere artikler om Pride-skytingen i Oslo.

– Som hovedregel skal du ikke gjøre det, fastslår VG-sjefen.

– Det man bør gjøre hvis man har gjort noe feil, er å la artikkelen ligge ute, men legge inn en rettelse i den eller legge inn en informasjon til leseren om at dette senere har viste seg å være uriktig eller her har vi gjort feil.

VG jobbet selv med samme type sak som flere medier nå har slettet, men publiserte aldri. I stedet var de tett på da Aftenposten, Avisa Oslo, NRK og TV 2 alle avpubliserte sine saker.

Steiro sier han innser at det er noen dilemmaer knyttet til den aktuelle saken, ikke minst hensyn til kilden.

– Å avpublisere fram til de får kontroll, synes jeg kan forsvares. Men så må de komme tilbake og redegjøre.

Hele intervjuet er tilgjengelig i denne ukes utgave av Tut & Mediekjør.

Powered by Labrador CMS