Saken er oppdatert med sitater fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten.
I etterkant av barskytingen i Oslo 25. juni intervjuet en rekke medier en kvinne, som sto frem som skuddoffer. Avisa Oslo, TV 2 og Aftenposten og NRK intervjuer kvinnen. VG publiserte 14. oktober en sak om at avisene fjerner sakene, fordi det ikke skal være hold i fremstillingen.
Mediene publiserte i etterkant nye artikler, som denne fra NRK:
«Disse undersøkelsene reiser sterk tvil om sentrale hendelsesforløp i en historie som ble formidlet gjennom NRK. Derfor har vi valgt å avpublisere artikkelen på NRK.no, og innslaget i Ukeslutt er slettet.»
Ikke opplyst hvorfor
I et innlegg i Facebook-gruppen Norske Journalister etterlyste tidligere redaktør Per Helge Måseide i legefagbladet Journalen mediene for å mangle en form for bransjestandard for sletting av artikler.
– Vi blir ikke opplyst hva som er fjernet eller hvorfor. Dette var en sak med enorm interesse, også internasjonalt. De aktuelle intervjuene ble slått stort opp og var viktige for å sette dagsorden. Da bør man praktisere full åpenhet overfor publikum, også overfor de som ikke følger de daglige nyhetsoppdateringene, mener Måseide.
Lager man en ny sak bør den konkret vise til hva som er slettet, slik at man intuitivt skjønner hva det dreier seg om, påpeker Måseide.
– Hvis det er nødvendig å beskytte enkeltpersoner får man eventuelt benytte en faksimile uten detaljer eller lignende.
Han kritiserer altså ikke at man fjerner opplysninger, men måten det skjer på. Måseide er lege, og sier man i medisinske journaler har utviklet nøyaktige krav til hvordan man skal opplyse om feil i artikler som er publisert.
– Det er urimelig å kreve et like omfattende system i journalistikken. Men man bør kanskje vurdere en bransjestandard, kan hende i form av en noe mer omfattende utgave av punkt 4.13 i Vær varsom-plakaten med en form for veiledning eller krav til hvordan det både bør rettes og avpubliseres.
[Presisering: Etter at Journalisten intervjuet Måseide tidligere denne uken, har Aftenposten oppdatert sin e-avis med en merking, men ellers er artikkelen i e-avisen uforandret. Se også kommentar fra Aftenpostens nyhetsredaktør lenger ned i denne saken.]
Fortsatt tilgjengelige
Selv om lenkene er inaktive, er sakene fra avisene fortsatt (inntil videre) tilgjengelige. Avisa Oslos sak ligger bufret med navn og kort omtale på Google. Det samme gjelder TV 2. Vi finner ikke NRK og Aftenpostens sak i bufret versjon hos Google.
Hos Aftenposten ligger saken fortsatt i e-avisen, nå merket med en kommentar:
«Aftenposten har etter publiseringen fått informasjon som tyder på at kontrollen med opplysningene i artikkelen ikke har vært god nok. Det innebærer at vi ikke kan stå inne for at artikkelen gir en korrekt fremstilling. Publiseringen bryter med Aftenpostens presseetiske standard og er slettet fra Aftenposten.no.»
Imidlertid ligger sakene tilgjengelig på andre steder, som internett-arkivet Wayback Machine. Der kan man lese NRKs reportasje:
«– Det var då eg innsåg det. Blodet på kjolen min var ikkje berre frå kompisen min, men også frå meg.
Kula skal ha gått igjennom kompisen og enda opp inne i NN (anonymisert av Journalisten). Ho trefte eit område kor ho er lam, som kan vere grunnen til at ho ikkje kjente noko.»
Også TV 2s reportasje er å finne samme sted.
Sterk kritikk fra Nettavisen
Nettavisen publiserte mandag kveld en kommentar fra politisk redaktør Erik Stephansen. Han navngir kvinnen, og har med skjermdumper fra avisene.
Situasjonen er pinlig for mediene, og ikke nødvendigvis fordi de publiserte historien, skriver Stephansen:
«En slik feil har skjedd før, og vil skje igjen. Men fordi de bare avpubliserer den, uten forklaring. Som om den da bare forsvinner av seg selv», skriver Stephansen.
Han mener den feilaktige historien blir stående for ettertiden, når den ikke dementeres eller kommenteres direkte.
«Leserne har krav på en forklaring. Vi kan ikke bare avpublisere, og late som om feilen aldri har skjedd. Da bryter vi kontrakten med leserne, og lar med viten og vilje være å fortelle sannheten. Vi underslår egne feil, og risikerer at en falsk historie lever videre», kritiserer Stephansen.
Dette svarer avisene
Dette svarer nyhetssjef Fredrik Kirkevold på e-post om valgene TV 2 har gjort, og hvorfor man ikke heller forklarer, når saken likevel er å finne på eksempelvis Wayback Machine.
– En gjennomgang av denne saken fredag gjorde at vi valgte å avpublisere. Vi hadde manglende kontroll på fakta i saken. For å unngå å skrive en anonymisert og for leserne dermed nokså meningsløs tekst om avpubliseringen, har vi gått inn i saken og prøvd å finne faktaene. Det arbeidet er ikke ferdig ennå. Vi vil publisere våre funn når de er klare.
– Når vi gjør feil, er vår hovedpraksis å rette og forklare i den aktuelle saken. Når det gjelder avpublisering, er TV 2s terskel for dette veldig høy. Avpublisering er det skrittet vi tar når vi selv har gjort grove feil, eller det foreligger særskilte hensyn til kildene, skriver nyhetssjefen.
– Vi tar selvkritikk på måten vi løste denne saken. Det gikk for fort på publiseringstidspunktet og vi sjekket ikke fakta godt nok. Vi skal bruke denne saken til å lære av, skriver Kirkevold.
Ansvarlig redaktør Kristin Stoltenberg i Avisa Oslo vil ikke kommentere problemstillingene.
– Avisa Oslo valgte å avpublisere artikkelen da vi ble klar over at det var uklarheter rundt historien. Vi jobber med å få klarhet i denne. Vi har kontaktet Google for å slette bufringen av artikkelen. Utover det har vi ingen kommentar, uttaler Stoltenberg.
Møtte Stephansen til debatt
Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten er ikke enig med Måseide at de ikke informerte leseren godt nok.
Hun minner om at e-avisen er oppdatert med en merking, men fortsatt ligger der uforandret. Dessuten fortalte avisen i sin nye nettartikkel hva som er fjernet, og hvilken dato det var, slik at leseren skulle forstå sammenhengen.
– Vi har absolutt informert leseren. Men vi valgte å avpublisere, for vi kan ikke stå inne for opplysningene. Vi offentliggjorde vår sak før VG kom med sin sak om dette. Vår sak ble publisert torsdag og lå høyt på nettavisen vår helt til søndag, sier Strøm-Gundersen.
– Dere kunne gjort det samme på nett som i e-avisen, og latt lenken stå, og heller rette?
– Hele artikkelen var basert på opplysninger vi ikke kunne verifisere. Den er mye lettere å spre. Vi ønsket å begrense spredningen av ikke-verifisert informasjon.
– Så den prinsipielle innvendingen om ikke å fjerne lenker men heller rette, er du ikke enig i?
– Det er sjelden vi gjør det, men det får være en vurdering fra gang til gang, sier Strøm-Gundersen.
Programredaktør Espen Olsen Langfeldt i NRK svarer ikke på prinsipielle spørsmål, utover å si at saksområdet er komplisert, og at terskelen for å slette publisert materiale i NRK er svært høy.
– Denne gangen valgte vi å avpublisere, av hensyn først og fremst til primærkilden. Mediehusene har noe ulik praksis om hvordan man retter opp feil og opplyser om dette, og vi ønsker velkommen en diskusjon om eventuelle retningslinjer.
Han legger til:
– Generelt sett mener vi at mediene bør være så transparente som mulig når feil begås. I de aller fleste tilfeller vil artikler med feil bli stående i NRK, men med opplysninger om hva som er rettet etter publisering.
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund henviser til Norsk Redaktørforeningen, utover å nevne at Vær varsom-plakaten ikke sier annet enn det som står i 4.13, og at valget om å avpublisere tas av den enkelte sjefredaktør: «4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»
Onsdag kveld løftet Dagsnytt 18 diskusjonen, med Stephansen, Strøm-Gundersen og NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk i studio.
Ifølge Strøm-Gundersen jobber Aftenposten fremdeles med å ettergå hva som har skjedd i saken. Anonymiseringen er gjort av hensyn til kilden, sa hun.
Under debatten avviste nyhetsredaktøren Stephansens tanker om at fjerningen av saken kunne handle om berøringsangst og frykt for å skape fordommer mot homofile eller minoriteter.
– Jeg er veldig opptatt av å ikke gjøre flere feil i denne saken, når vi nå har gjort enn sånn alvorlig feil. Det må ligge til grunn, mer enn det Erik er innom om berøringsangst, som jeg ikke er enig i, sa Strøm-Gundersen.
Redaktørtopp har forståelse for sletting
Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening har forståelse for avpubliseringen i denne saken, selv om det ikke skal være regelen.
– I noen tilfeller kan det imidlertid være aktuelt å avpublisere. Da er det gjerne snakk om at saken er bygd på feilaktige premisser eller at det er funnet andre alvorlige feil ved saken. Ut fra det jeg har satt meg inn i denne saken er det sannsynligvis det som har skjedd her, sier Nybø.
– Jeg kjenner ikke alle detaljene i denne saken, men regner med at Aftenposten og andre medier har gjort en grundig vurdering før de har avpublisert.
Hun forstår at manglende forklaring kan gi grobunn for rykter, men forsvarer medienes valg.
– Mange vil sitte igjen med spørsmål og lure på hva som har skjedd, så det hadde jo vært ønskelig med en større grad av informasjon og merking av saken. Samtidig har jeg forståelse for at man noen ganger ikke vil kunne gå ut med informasjon om omstendighetene av hensyn til de involverte personene, .
