VG-sjef avviser påstand om en kneblet presse

Tidligere denne uken publiserte Journalistens medienettsted Mediedebatt leserinnlegget «– Er media kneblet? Historisk rettsak i medias blindsone» av lege Merete Nordaas Hvistendahl. Hun mener saken som er til behandling i Arbeidsretten har betydning for langt fler enn bare legene selv. I innlegget skriver hun at «rettssaken sier noe om staten som arbeidsgiver og hva slags helsevesen vi kan vente oss fremover. Når skal media våkne?»

Saken handler om en langvarig arbeidskonflikt mellom akademikerne og helse/legeforeningen og arbeidsgiverforeningen Spekter. Da sykehuslegenes streik ble avblåst av regjeringen gjennom tvungen lønnsnemd i fjor sommer, gikk saken til Rikslønnsemda. Der fikk Spekter medhold, og legeforeningen tok saken videre til Arbeidsretten, hvor det nå ventes på en dom som vil avgjøre hvorvidt Rikslønnsnemda har kompetanse til å vidreføre legenes unntak fra arbeidsmiljøloven. Saken har fått minimal oppmerksomhet i mediene. 

En av de som har fulgt saken tett er redaktør i Dagens Medisin, Markus Moe. I likhet med Hvistendahl beskriver han saken som historisk, blant annet ved at regjeringen har gjort noe så uvanlig som å gi en uttalelse om saken til arbeidsretten. Moe la selv ned store ressurser i å live-streame fra alle dagene saken gikk i retten. Så jobber jo Moe også for et nyhetsmedium som utelukkende dekker helsevesenet. Likevel mener han at det er gode grunner til at mannen i gata burde blitt bedre informert om saken.

– Denne saken danner presedens for hva Rikslønnsnemda kan eller ikke kan gjøre. Saken er vesentlig, særlig for dem som jobber skiftarbeid og dermed påvirker arbeidsvilkår for i andre bedrifter og etater. I tillegg vil arbeidsmiljøet på norske sykehus åpenbart påvirke behandlingen pasientene får, sier Moe til Journalisten.

Han mener riksmediene fokuserer på saker der det er åpenbart hvem som blir rammet og at de store spørsmålene har lett for å bli glemt. 

– Denne saken viser hvor viktig det er å ha medier som går inn temaer som kan virke litt grå, men som inneholder nyheter og konflikter av vesentlig samfunnskarakter. På helsefeltet er for eksempel mye journalistikk case-basert, mens de store prioriteringsdiskusjonene og beslutningene handler om systemer, strukturer og penger. Saken i Arbeidsretten eksponerte stor uenighet, og det som må kunne kalles «bitter strid» mellom legene og direktørene ved norske sykehus.

Naturlig at fagpressen følger saken tett

Leder av VGs nyhetsavdeling Trond Olav Skrunes avviser Hvistendahls spørsmål om mediene er kneblet. Han forteller at det er svært sjelden VG dekker Arbeidsretten, uavhengig av hva saken handler om. Generelt er det kun et fåtall saker mediehuset følger gjennom en hel rettsak, forteller han.

Skrunes er enig i at saken er av stor betydning for både Legeforeningen og Spekter og at den dermed også kan få betydning for pasientene, men mener likevel ikke at dette er nok til at VG følger saken utover domsavgjørelsen.

– Man kan alltid trekke slutningen om at arbeidsmiljøet kan føre til redusert pasientsikkerhet, men det er vanskelig å konkretisere. Man kan ikke si at akkurat den og den pasienten blir rammet av saken, forklarer han.

Skrunes forklarer at det til syvende og sist handler om prioriteringer, og at det er naturlig at et fagblad som Dagens Medisin med sitt klart definert fagfelt dekket saken tett.

– Arbeidsretten er ofte ganske langt fra folk. I likhet med at lokalavisene ofte dekker sitt geografiske område på en helt annen og sikkert bedre måte enn rikspressen gjør, er det naturlig at et fagblad med et klart definert dekningsområde følger saken tett.

Han er heller ikke enig i at saken er for kompleks for journalistene.

– Jeg tror leserinnlegget er basert på en forhastet konklusjon. Det at man ikke får dekning på noe betyr ikke at pressen hverken er kneblet eller at saken er for kompleks. Viktige saker vil journalister kunne sette seg inn i eller knytte til seg eksperter som kan forklare, og deretter formidle saken videre.