Kritikerne blir sendt til "Sibir, sier Torbjørn Jagland, om medienes svar på hans kritikk av valgkampdekningen.  Foto: Helge Øgrim
Kritikerne blir sendt til "Sibir, sier Torbjørn Jagland, om medienes svar på hans kritikk av valgkampdekningen. Foto: Helge Øgrim

Jagland ber om reaksjoner når han hinter om politisk motivasjon i pressedekningen

Forsker Audun Beyer mener Jaglands intensjon med kritikken av valgkampdekningen er legitim. Men at han går over streken i sine mange Facebookoppdateringer. 

Publisert Sist oppdatert

”Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland har denne uken kommet med lett forkledde anklager mot norsk presses dekning av valgkampen.”

Dette skriver VG på lederplass i dag, etter at det ble kjent at Thorbjørn Jagland, på sin åpne Facebookprofil, tirsdag blant annet skrev om dekningen av Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre.

”Hvis det er slik at mediehus kjente til disse sakene lenge før valget, men ventet med å legge dem ut til valgkampen, blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem. Media har en forpliktelse til å bringe en nyhet straks den kommer i deres hender, ikke vente til når det passer best. (…)Men falske nyheter, vridde reportasjer, og politisk beregnede reportasjer bekymrer oss også veldig mye.”

 

Bruker utropstegn

Etter VGs respons tok Jagland igjen til Facebook for tilsvar. Denne gangen i form av to innlegg. Her skriver han:

 

Han fortsetter innlegget med å fortelle at VG kun har vært i Strasbourg to ganger mens han har ledet Europarådet. En time senere fulgte han opp med å begrunne sine uttalelser ytterligere med henvisning til sitt arbeid i Europarådet, og deres arbeid med medieovervåking, og samarbeid med presseorganisasjoner:

Alle kan klage inn angrep på pressen og forsøk på undergraving av pressen, inkludert de som kommer fra dem selv. Jeg har opprettet et eget kontor som daglig mottar slike meldinger og tar dem videre til dem det gjelder. Dette har fungert i to år og et meget stort antall meldinger er kommet inn. Bildet er svært variert, men angrep på pressen kommer ikke bare fra mer autoritære regimer. Det som bekymrer oss er undergraving av pressens uavhengighet fra privat kapital, at den selv blir aktør i kombinasjon med den sterke drivkraften i sosiale medier.

Forskjell falsk og uvesentlig

Forsker og medieviter Audun Beyer ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo har studert medienes prioriteringer i tidligere valgkamper. Han opplevde mange ganger, under deltakende observasjon, at noen ganger passet det godt å publisere en sak akkurat da den ble publisert.

Audun Beyer påpeker at det er forskjell på falske og uvensentlige nyheter. Foto: Univiersitet i Oslo
Audun Beyer påpeker at det er forskjell på falske og uvensentlige nyheter. Foto: Univiersitet i Oslo

Men derfra til å trekke inn falske nyheter eller politiske motivasjoner, mener han er lite klokt av Jagland.

– Jeg forstår at mediene reagerer på det Jagland skriver om falske nyheter. Det høres ganske krast ut. Det er ikke det samme å ha en falsk nyhet og en uvesentlig nyhet. Man kan godt mene at det er et demokratisk problem om det blir for mange uvesentlige nyheter, men man kan ikke kalle dem falske av den grunn.

– Det som sto om Støre var sant. Hadde Jagland derimot stilt mer åpne spørsmål, og vist eksempler på andre ganger mediene har gjort liknende saker, også mot andre partier, så ville nok ikke VG svart på samme måte tilbake.

Tar hardt i

Beyer mener at Jagland hadde i overkant sterke karakteristikker i sine oppdateringer i dag.

– Det virker som han er ganske sinna på VG. Samtidig har han jo gjort det til et poeng selv at han er generalsekretær i Europarådet. Hvordan skulle han for øvrig bruke sin posisjon til å gå etter norske medier? Det er ingen trussel der, fordi han har ingenting å true med.

– Fra mitt ståsted tar Jagland litt hardt i på Facebook.

Legitim intensjon

Samtidig som Beyer mener Jagland overreagerer, mener han at det han anser som den sannsynlige intensjonen bak det første innlegget er legitim.

– Prioriteringen av uvesentlige saker er for høy, og disse sakene trekker oppmerksomheten bort fra mye viktigere saker. Det er jeg enig med ham i. Men så er det måten denne kritikken er gjort på som blir litt over streken. Mediene ville nok ikke reagert om han hadde stilt åpne spørsmål.

– Insinuerer du at det ligger politisk motivasjoner bak pressedekningen, så ber du om å få reaksjoner tilbake. Det at han kobler kritikken med ytringsfrihet er også feil. Det er jo ikke sånn at Jagland ikke kommer til ordet her. Mediene tar opp kommentaren hans, å gir den oppmerksomhet. Det er VG som løfter innlegget opp til et større publikum.

Han påpeker at uten mediene ville få andre enn de som følger Jagland på Facebook ha visst om utspillet. Beyer vil imidlertid ikke kalle Jaglands kommentarer for et uttrykk for konspirasjonsteorier, til det mener han de ikke er alvorlige nok.

– Men det er klart at de insinuerer noe, og han er på vei mot det. Samtidig synes jeg at det er greit å stille spørsmål til medienes prioriteringer under valgkampen. Det er hvordan han gjør det som er over streken.

– Hadde jeg vært Jagland ville jeg ikke formulert meg slik. Jeg ville for eksempel ikke vektlagt vervet i Europarådet, men heller kjennskap og erfaring med norsk politikk. Det er jo på bakgrunnen av ledertiden i Arbeiderpartiet noen er interessert i hva han mener.

Ikke om bakrommet

Det at Jagland tilsynelatende ikke forstår medienes reaksjoner synes Beyer er rart. Særlig anklagene om falske nyheter, men også om fordekte motiver, mener han det er selvsagt at mediene imøtegår.

– Mediene bruker altfor mye tid på tull og tøys, og for lite tid på andre ting. Det er nå sånn at nyhetene er et nullsum-spill; blir det for mye av noe, så blir det for lite av noe annet. Det tror jeg også en del i pressen selv kan være enig i.

– Hadde Jagland valgt denne tilnærmingen så hadde nok mange vært enige med ham. Men i det øyeblikket det handler om at noen sitter på bakrommet og bestemmer er jeg ikke enig i kritikken lenger, sier Beyer.