VGs fotosjef om KI: – Bildet som medium har mistet sin dokumentariske verdi

– Om vi ikke vet hvordan vi bruker det, og vi ikke ser på det som nyttig, kommer det til å bli brukt mot oss, sa den anerkjente fotojournalisten Michael Christopher Brown til Journalisten da han gjestet Oslo for en ukes tid siden. 

Brown mener vi kun er i startgropa når det gjelder mulighetene for hva kunstig intelligens (KI) kan gjøre for journalistikken og bildejournalistikken, og maner til nysgjerrighet framfor skepsis i møtet med den. 

Selv har han brukt KI til å gjenskape historiske øyeblikk fra Cuba på fotorealistisk vis. 

Helt siden OpenAI tilgjengeliggjorde ChatGPT for et års tid siden, har debatten om bruken av verktøyet rast. For hvordan bør vi egentlig forholde oss til den etter hvert så omfattende og intelligente roboten, og hvor trekker vi grensa for bruk av illustrasjonsbildene den kan lage?

Ikke fotorealistiske bilder

I VG har de vært på ballen en stund. De har allerede fått på plass et eget KI-regelverk som, fordi KI er i konstant utvikling, har en holdbarhetsdato på et halvt år av gangen. 

I den står det nå blant annet at VG ikke skal bruke KI til å generere fotorealistiske bilder, men at de kan bruke AI til å generere illustrasjoner, grafikk og modeller om det merkes tydelig. 

Fotosjef i VG Annemor Larsen er glad for at de har et KI-regelverk på plass. Samtidig er hun glad for at regelverket er smidig og at de holder åpent for at det jevnlig skal revurderes. 

– Det presses på for å utvide det rommet. Vi skjønner at det er effektivt, og vi ønsker ikke å stå i veien for innovasjon, forteller Larsen. 

Hun presiserer:

– Samtidig må man jo også sette noen rammer slik som journalistikken alltid har gjort. Det er tross alt etikken som skiller fotojournalistikken fra annen type fotografi. Det er vi vant til, og det må vi leve med. Vi kan ikke gjøre som alle andre. 

Grensa for hva VG tillater ligger i dag på at de kan generere illustrasjoner som ikke ligner på fotografier. De har allerede brukt illustrasjonsmateriale som er KI-genererte i flere saker, blant annet i VGTV-prosjektet Norske forbrytere.

– Det hadde vi oppe til diskusjon og ble enige om at vi kunne gjøre det så fremt det ikke ligner på ekte videobilder, sier Larsen.

Tankeeksperiment

Larsen tenker fryktelig mye på KI, så mye at den prinsipielle og filosofiske diskusjonen om hva KI egentlig er holder henne våken om natta, forteller hun.

– Jeg synes det er kjempespennende fordi det som har skjedd nå er at bildet, som medium, har totalt mistet sin dokumentariske verdi.

Larsen inviterer oss med inn i ett av tankeksperimentene hun kverner på om dagen.

– La oss likestille et bilde og alt som danner et bilde med et alfabet. En journalist kan skrive en historie ved hjelp av alfabetet. Tror du på den historien, og hvorfor tror du på den historien?

Hun fortsetter:

– En journalist kan treffe øyenvitner som forteller med ord hva de har opplevd. Hvorfor er de ordene verdifulle som dokumentasjon for en journalist? Jo, fordi journalisten anser øyenvitnet som en troverdig kilde og fordi vi tror på journalisten som formidler det. Så la oss ta parallellen rett over til bilder, og si at bildene våre egentlig bare er et alfabet av piksler, som vi kan stokke om som vi vil.

Hun kommer med et eksempel:

– Vi kan høre overlevende fortelle om hvordan det var i Holocaust. Det formidles med ord og skaper bilder i mottakerens hode. Hva så om de overlevende fra Holocaust fikk lov til å fortelle en visuell journalist som kan KI hvordan det faktisk så ut, og la dem utvikle dette universet for oss i ettertiden. 

– Det er sykt spennende, og jeg får gåsehud bare av å snakke om det, sier Larsen. 

Troverdigheten er viktig

Selv om Larsen verken er redd eller skeptisk til å leke og eksperimentere med bildegeneratorene nå, er hun selvfølgelig bekymret for framtidens bildejournalistikk. 

Samtidig tror hun de som har de beste forutsetningene til å generere gode bilder i framtiden er de med visuell kompetanse, de som allerede maler med lyset, som allerede har perspektivet og faget i fingrene. 

Men, påpeker hun, det er til syvende og sist troverdigheten til avsenderen det handler om.

– Det er en fiksjon å bruke KI, men veldig ofte kan fiksjonen fortelle bedre om det virkelige livet enn journalistikken kan. Vi må bare være transparente og ryddige med hva vi holder på med.

– KI har kjempemuligheter

VGs Schibsted-søsteravis Aftenposten følger de samme diskusjonene som Larsen forteller om. Så langt har de landet på at det er innenfor å eksperimentere med KI, men at de skal trå varsomt.

De skal ikke brukes i saker der de fremstår som noe annet, og de skal ikke utgi seg for å være dokumentarer eller nyhetsbilder. 

Det bekrefter A-magasinet-redaktør Lillian Vambheim.

– Det viktigste for journalistikken vår handler om troverdighet og kontrakten med leserne våre. Det er viktig at de har tillit til at det de får presentert skal være ekte. Det skal dokumentere virkeligheten. Om vi bruker KI til andre ting, må det gå tydelig fram, sier hun til Journalisten. 

A-magasinet og Aftenposten er også i gang med å eksperimentere. Så langt er det kun snakk om å bruke KI som illustrasjoner til saker. A-magasinet har ikke hatt KI-genererte bilder på trykk ennå. 

I Aftenposten har de kun brukt det i noen artikler der de har skrevet om utviklingen innen KI, da har det vært et journalistisk poeng å vise bildene, tydelig merket. 

– Vi ønsker KI velkommen. Men når vi bruker KI skal vi merke tydelig at det er det vi gjør, sier Vambheim. 

Hun legger til: 

– Det er et stort skifte vi har foran oss, og det blir viktigere å ta vare på det ekte dokumentariske bildet og det journalistiske arbeidet, men samtidig må vi utforske, vi kan jo ikke sette oss ned og si at KI er farlig, for KI har kjempemuligheter.

Lager egen Nettavisen-modell

Heller ikke Nettavisens KI-strategi lyser skepsis, snarere tvert i mot. 

Ikke bare er de godt i gang med å bruke KI til å lage illustrasjoner til saker, de har også kommet så langt at de har engasjert en designer til å lage en KI-modell med egne Nettavisen-rammer, som journalistene i avisa selv skal kunne bruke om de mangler et illustrasjonsbilde, innenfor presseetikkens rammer, vel å merke.

– Det å bruke KI til å illustrere saker vil gjøre tilgjengeligheten til sakene bedre, det vil også gjøre journalistikken bedre, men det må brukes med varsomhet, sier  direktør for innovasjon i Nettavisen, Pål Nisja-Wilhelmsen. 

Akkurat nå har de lagt grensa på abstrakte illustrasjoner, det skal ikke være gjenkjennbare mennesketyper, og om det er mennesker i bildene skal de være  skissebaserte, forteller han.

– Jeg tror jo at det er mange typer journalistikk hvor dette kan gjøre ting bedre. Det ligger en mulighet her, for vi mennesker, vi er jo veldig enkle, sier Nisja- Wilhelmsen. 

Han forklarer hva han mener med det: 

– Vi skjønner og leser fotografier og illustrasjoner mye bedre enn vi skjønner og leser tekst.  Det er ikke så mange gode fotografer i verden, og det er ikke så mange gode folk som er gode til å illustrere ting, vi trenger fortsatt at noen visualiserer ting for oss.

Nisja-Wilhelmsen tror det er viktig at de som jobber i media faktisk bruker KI-verktøyene, blant annet for å kunne identifisere hva som er falskt selv.

– Det er viktig å lære seg å bruke de verktøyene før de plutselig er en del av hverdagen, sier han. 

LES OGSÅ:

Brukte kunstig intelligens til å «fotografere» noe som allerede hadde skjedd