VGs nye KI-sjef: Tror ikke det er journalistene som skriver sitatsaker i 2025

Da kunstig intelligens (KI) for alvor kom på banen med ChatGPT i november 2022, var VG og Schibsted allerede på ballen. Men selv om utviklerne i VG for lengst hadde begynt å jobbe med teknologien, var det, slik ledelsen så det, for få i redaksjonen som tok i bruk de nye mulighetene. 

Behovet for en stilling som skulle fungere som et bindeledd mellom utviklerne og journalistene ble tydelig.

Sjefsmaser

Det var ikke nødvendigvis gitt at det var VGs nye KI-sjef Marcus Husby skulle bli da han kom tilbake fra Dagens Næringsliv til VG som sjef for Rampelys for tre år siden. Men, etter mange år i huset, kjenner han VG og alle som jobber i VG godt, og selv om han ikke selv sitter og fininnstiller KI-modellene, har han alltid hatt en veldig interesse for teknologi. 

Arbeidet som Husby allerede er godt i gang med, består i stor grad av å integrere KI-verktøyene VG har tilgang til i redaksjonen. Det er hans jobb å mase mye, forteller han, og stadig gjenta for redaksjonen hva de har av KI-verktøy tilgjengelig. 

– Det er kanskje litt klisjéaktig å si, men jeg skal klare å bygge den brua mellom teknologien og redaksjonen, sier han til Journalisten.

For å bygge brua må KI-kompetansen i redaksjonen opp. KI skal implementeres i absolutt alt VG gjør, forteller Husby. Både lyd, tekst og bilde skal effektiviseres. 

– Vi kjører alle VGs ansatte gjennom KI-kurs i disse dager. Innovasjon og kreativitet får vi opp på et riktig nivå når alle kjenner og vet hva KI faktisk er, og hva det kan brukes til. 

Innovasjonen og kreativiteten, selve målet, er å droppe oppgavene som tar tid. 

VG har allerede implementert Jojo, VGs eget transkriberingsverktøy, i det daglige arbeidet, de har også tatt i bruk KI til å gjøre artiklene mer leservennlig. I tillegg lager KI kortversjoner av alle sakene som publiseres. 

Mer graving, mindre sitering

Husby trekker likevel frem gravemulighetene som det aller mest spennende med KI.

– Det har vi bare har skrapet overflaten på, sier han og viser til plagiatsakene som har rullet og gått i media den siste uka. 

– Vi har publisert flere plagiatsaker de siste 10-15 årene, men de fleste av dem har blitt oppdaget ved slump. Ved hjelp av KI har vi nå tusen nye graveassistenter. Jeg tror ikke vi kommer til å bruke tid på å omformulere tekst for å få saker raskt ut neste år, sier han og tar en liten pause før han presiserer: 

– Jeg tror ikke journalistene i VG skriver sitatsaker mer i 2025. Målet er at vi heller bruker den tiden på egne saker og gravejournalistikk. Det brukes alt for mye tid i VG i dag på å skrive sitatsaker fra pressemeldinger og andre medier. Hvis vi kan få KI til å hjelpe oss mer med det, og gi oss gode førsteutkast til de sakene, så sparer det mye tid som vi kan bruke på bedre journalistikk. 

Redd for å ikke være med toget

Husby tror ikke KI kommer til å ta over journalistenes jobb, men at journalister som ikke kan KI kommer til å bli erstattet av journalister som kan KI, er han sikker på. 

– Sånn var det også da vi gikk over til en digital hverdag. Hvis du satt og hegnet om papiraviser og mente at det var det eneste riktige, så er det ikke sikkert de har jobb i dag. 

– Du sammenligner dette med den situasjonen som var for 20 år siden?

– Ja, men jeg mener dette er større. Jeg husker da jeg var ung og klikket meg inn på internett for første gang, den samme følelsen fikk jeg da jeg prøvde KI. Dette har jeg lyst til å være med på, tenkte jeg da. 

– Er du ikke litt redd for at det skal løpe litt løpsk? At du ikke skal klare å holde igjen?

– Nei. det er mye som skjer med tanke på reguleringen av KI, det tror jeg er viktig og riktig, også følger jeg med på de store teknologiselskapene som driver utviklingen, der er det også mye snakk om sikkerhet.

Husby er ikke redd for at utviklingen går for raskt, han er mye mer redd for at VG ikke skal være med toget som dundrer av gårde.

– Vi må følge med på utviklingen, og vi må være med på den, selvsagt med presseetikken som grunnlag, men jeg tenker at hvis vi i VG ikke kjører i full fart her, så vil noen andre gjøre det. Og hvis noen andre blir bedre på KI, og da innenfor journalistikk og redaksjonelt, taper vi på det.

– Det er to store spørsmål som rir mediebransjen i dag. Det ene er hvordan skape en lønnsom mediebedrift, det andre er hvordan nå de unge. Tror du KI finner en løsning på de to problemene? 

– La oss snakke om de unge, det synes jeg er det mest interessante. Jeg tror mye journalistikk i dag er for vanskelig forklart. KI kan hjelpe oss med å sette nyhetene i en bedre kontekst, det kan også hjelpe med å personalisere nyheter og dermed treffe dem mellom 15-25 år på en bedre måte enn vi gjør i dag. 

Han legger til: 

– Det betyr ikke at KI skal spy ut kortformatsaker som skal treffe de unge. Jeg tror neste generasjons mediebrukere kommer til å lese langt, høre lange reportasjer og se korte videoer, men at det vil være personalisert på en helt annen måte gjennom KI enn vi har i dag. 

LES OGSÅ:

Stor omorganisering: VG dropper egne foto- og podkastavdelinger