Torbjørn Katborg Grønning håper ikke visuell journalistikk blir overfladisk på nye plattformer

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Torbjørn Katborg Grønning er nyhetsleder for visuell avdeling i Aftenposten.

Les alle morgenrutinene her

– Kaffe eller te?

– Kaffe, en kopp hjemmebrygget, til frokosten. Snobber meg hjemme, og drikker sur kaffe fra kaffemaskinen på jobben.

– Hva har du på nattbordet?

– Minst mulig. Ei klokke som vises i taket. Så kan man ligge der og se på klokka blir 06:15: «Pappa, du må våkne, det er morgen!» Da er det på tide å stå opp.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Hjemme scroller jeg gjennom nattas varsler på låst skjerm. Om morgenen er det frokost, tannpuss og barnehagelevering som gjelder. Men på t-banen til jobb skummer jeg fra en ende med noen nyhetsbrev på mobil, de siste slack-trådene på jobben, Instagram, Facebook, forsiden av ap.no og Aftenpostens e-avis og vips er vi på Stortinget stasjon. Noenlunde oppdatert da.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Anstendigheten tilbake på Internettet!» Folk altså. Må. Ta. Seg. Sammen. Chill, som noen sikkert ville sagt.

– Hvor leter du etter gode saker?

– I ulike feeder hvor jeg følger eller er venner med folk. Det kan være så mangt som dukker opp, det kan være dei nære ting i noens Facebook-oppdatering eller en inspirerende video fra Vox, Instagram-feeden eller i en story. Jeg tar runden på de internasjonale mediene med jevne mellomrom også, men må innrømme at det som kommer fra nettverk gjennom sosiale medier, fort er det som inspirerer eller gir gode idéer, enten det er journalister, nettsteder eller vanlige folk.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å lage en videoreportasje om og hvorfor?

– Kunne gjerne tenke meg å lage videoreportasjen «En dag med Donald Trump». Startet med morgenrutinene i Det hvite hus; frokost med litt Twitter og TV, fulgt av litt styring av land, noen lovendringer og kanskje et statsbesøk? Det tror jeg kunne blitt interessant, kanskje vi til og med hadde blitt positivt overrasket?

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en visuell journalist?

– Hva kan jeg vise som bokstaver ikke kan få frem? Vi skal ikke lage video for å lage video, eller ta bilder bare fordi vi trenger et bilde. Det må tilføre saken og historien noe.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Etter at jeg ble kontorrotte, er laptopen og telefonen mine viktigste verktøy. Litt mer svevende kanskje å si samarbeid, men i min stol må man samarbeide på tvers i hele Aftenposten med alle avdelinger. Det er også et viktig verktøy, eller egenskap, å mestre.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg blir veldig inspirert av journalistikk som overrasker meg. Men etter å ha tenkt lenge og vel etter – og det skal man vel ikke gjøre – blir jeg nesten svar skyldig. Men da Årets bilde- og video-nominasjonene kom på mandag fikk jeg et gjensyn med denne sterke historien fra Anders Sømme Hammer: Escape from Syria: Rania’s odyssey.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– I «gamle dager» ble jeg irritert over alt mulig. Men jeg klarer ikke å bruke energi på det lengre.

– Hva blir viktig for utførelsen av det visuelle journalistyrket framover?

– Åh, det er mange ting på mange plan. Men det er viktig at mediene og de visuelle journalistene klarer å utvikle og fornye den visuelle journalistikken i en seriøs og grundig journalistisk tradisjon. For eksempel må nye fortellerteknikker og plattformer gjerne forenkle, men de må ikke bli overfladiske. Der jeg sitter, ser jeg også at det er viktig å gi journalistene tid til å gjøre en skikkelig jobb, enten vi snakker om skrivende, vj-er, fotojournalister, ansatte eller frilansere. Skikkelig betalt må man også ha.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– En av de største utfordringene i år blir å holde på de digitale abonnentene, og fortsette den veksten vi og mange andre så i fjor.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Rolf Øhmans bilder fra skikurs for barn i mottaksklasser i Oslo. Da ble jeg glad.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Skulle jeg likt å måle. Ikke lenge.

– Når logger du av for kvelden?

– Jobbmessig er det ikke så mye kjør på kveldene, men det siste jeg gjør er nok å «ta en runde». Men mobilen blir ikke med på soverommet.