Tyholt-tårnets velkjente profil stikker opp mot dypblå himmel og vårsol, som en veiviser fra byen og opp til NRK Trøndelag.
Mediehuset er arbeidsplass for rundt 300 mennesker og storleverandør av innhold til statskanalens regionale og nasjonale medieplattformer. Men hva vet vi egentlig om menneskene og virksomheten i NRKs nest største produksjonsenhet? Bli med på jakt etter Tyholts sjel og medarbeidernes gleder og frustrasjoner.
Travel katt
Tyholt-teamet som lager det ukentlige, populærvitenskapelige programmet Schrödingers katt får det travelt etter jordskjelvkatastrofen i Japan nylig. Nye innslag – blant annet om jordplateforskyvninger og atomkraftverkenes oppbygging – må produseres og legges inn i de neste to sendingene.
Tre minutter av innholdet i det første programmet etter Japan-tragedien endres: Ny intro og slutt med programleder Hanne Kari Fossum, i tillegg til faktainnslag og grafikk som viser oppbyggingen av atomkraftverk.
– Det er en utrolig omfattende prosess å legge om et program. Det ble ekstra masete før denne sendingen, på grunn av faren for nedsmelting i japanske atomkraftverk, forteller prosjektansvarlig Njord Røv. Han har jobbet med Schrödingers katt siden 2006.
Også programmet den påfølgende uka legges kraftig om. Godt og vel halvparten handler om situasjonen i Japan, slik at seerne får et vitenskapelig innblikk i årsakene til og konsekvensene av katastrofen.
Labyrint
Viggo Valle er i ferd med å legge siste hånd på sitt populære radioprogram Påskelabyrinten, som utfordrer lytterne til å finne fram til nære og fjerne steder i verden. Valle befinner seg i andre etasje i NRK-huset, som i seg selv framstår som den reneste labyrint med korridorer i alle retninger. Bygget ble tatt i bruk i 1987 og er seinere påbygget.
Påskelabyrinten er kun ett eksempel på de mange landskjente programmene som lages på Tyholt. Om lag 70 prosent av radioens P1 og 60 prosent av innholdet i ungdomskanalen P3 – og det meste på mP3 – produseres her, i tillegg til en rekke TV-titler.
Mer enn Tore
Tore Strømøy har i mange år vært NRK Trøndelags største trekkplaster. Tore på sporet-programmene var en fantastisk suksess, med godt over en million seere på det beste. Også de åtte programmene i Strømøys foreløpig siste serie, Det må jeg gjøre før jeg dør, oppnådde betydelige seertall i vinter (se tabell). Men mediehuset byr på mye mer.
– Til arbeid, lyder den joviale kjøreordren på tampen av morgenmøtet til distriktsredaksjonen på Tyholt. Redaksjonssjef Merete Verstad har ledet gjennomgangen av dagens gjøremål. 24 fast ansatte journalister på Tyholt jobber med regionale nyheter fra Sør-Trøndelag, mens Nord-Trøndelag dekkes fra en tilsvarende stor redaksjon i Steinkjer.
Det er konsentrert ro og hyggelig stemning i de åpne redaksjonslokalene i første etasje.
– Vi har utrolig få konflikter her på Tyholt, erklærer fotograf og redigerer Bent Lindsetmo.
Er det slik hver dag, eller er dette et fortegnet bilde? Gnisninger og litt misnøye finnes vel i enhver redaksjon. Eller?
Litt slapt
På dagtid ledes arbeidet i distriktsredaksjonen av de tre vaktsjefene for radio, TV og nett. Tempoet virker moderat, arbeidsoppgavene er fordelt og medarbeiderne er drillet i å levere til ulike deadlines i løpet av dagen. Sendeflatene på hverdager skal fylles: tre timer morgenradio, to timer på formiddagen og halvannen time om ettermiddagen. Pluss 45 minutter regional-TV og ubegrenset med nettstoff.
– Det er varierende nyhetstrykk hos oss. Av og til kan det være litt slapt, sier kulturjournalist Jan Ravnestad. Den opprinnelige bergenseren er veteran i NRK Trøndelag. Klokka er halv elleve, og han har god tid til å forberede seg til en kulturjobb ved halv fem-tiden.
Redaksjonssjef Verstad ga uttrykk for det samme på morgenmøtet.
– Det har vært så som så med nyhetstrykket i det siste. Det blir vanskelig å matche lokale nyheter med alt fokuset som er på Japan, lød hjertesukket.
Mer fart
Andre ganger er det fart i sakene. Da Ravnestad noen dager tidligere dekket vinterfestspillene på Røros innebar det en rekke produksjoner: To direktesendinger for distriktssendingen i radio, tre TV-innslag og en rapport for Kulturnytt på P2.
– Det er TV-produksjonen som er mest krevende. Der kan vi ikke fylle hull ved å spille en plate, slik som på radio. Vi har også krav om å produsere innslag til Dagsrevyen, og det setter medarbeiderne pris på. Kringkastingssjefen har sagt at vi skal føle oss som én i NRK, og DKene er blitt mer synlige, sier Verstad.
Det mest kuriøse på menyen denne dagen er et innslag der en av fotografene er med opp i fly for å filme telling av sjøfugl. Nyhetsdramatikken toppes av møtet i Trondheim formannskap. Det private selskapet Helsenor, som leier ut vikarer til kommunale helseforetak i byen, innrømmer å ha brutt arbeidstidsbestemmelsene. Politikerne beslutter å oversende forholdet, som har klare likhetstrekk med Adecco-skandalen, til politiet.
I smerter
Kari Sørbø fikk et tips og rullet opp saken for NRK Trøndelag. Vi møter en Sørbø i sterke smerter, etter at hun ble offer for en issvull noen dager tidligere. Et ribbein er brukket, et annet har brist. Morgenmøtet tilbringes i derfor i stående tilstand.
– Velkommen til det nordeuropeiske nyheitssentrum, sier den munnrappe sogningen til Journalisten. Hun satte sitt preg på P1s nyhetsflaggskip, Her og Nå, i hele 22 år. For to år siden sa Sørbø ja til et vikariat som reporter i distriktssendinga for Sør-Trøndelag, og flyttet ned fra andre til første etasje i mediehuset på Tyholt. For ett år siden ble hun fast ansatt i distriktsredaksjonen.
– Nå er hun nede i slummen, hos proletariatet, sier kollega Ravnestad. Den lett ironiske beskrivelsen bygger på oppfatningen om at nyhetsjournalistene i distriktsredaksjonen har de tøffeste dagene og produserer mest, til tross for dårlig utstyr og mindre ressurser enn andre i huset.
Aha, her kan det ligge noe. Dette minner om subtil misnøye, og vi værer en brist i den tilsynelatende idyllen …
Sørbø beskriver overgangen fra Her og Nås radiostudio til utegående TV-journalistikk:
– Det har vært både og. TV tar mye lengre tid enn radio. Men det er en klar fordel at jeg får komme så mye ut.
Midlertidige
Situasjonen for midlertidig ansatte opptar medarbeiderne på Tyholt. Som følge av stillingsstoppen i NRK går vikarer også her på gress i lang tid, uten å få tilbud om fast stilling.
– Vi har omtrent samme antall midlertidig ansatte som før, 15 vikarer og 11 tilkallingsvikarer. Vi behandler dem som ordinære medlemmer. Vi vil ha en gjengs behandling av vikarer i hele huset, sier lederen av redaksjonsklubben i NRK Trøndelag, Thor Amund Hagen.
Klubben, som har 160 medlemmer på Tyholt og rundt 20 i Steinkjer, har to egne vikarkontakter. Holdningen er at grunnbemanningen skal opp og bruken av langvarige vikariater ned.
Også redaksjonssjef Verstad gir uttrykk for at vikarene på Tyholt skal ha det bra.
– Etter utblåsningen i Østlandssendingen i fjor høst har vi fått klare instrukser om hvordan vi skal behandle tilkallingsvikarer. De skal ha samme tilbud, faglig og sosialt, som de fast ansatte. Jeg føler at ting er blitt ryddigere. Men vi har ikke hatt noen ledige, faste stillinger hos oss det siste året.
Både ansatte og ledelse i distriktssendinga på Tyholt er glad for mulighetene mediehuset gir til variasjon i jobbhverdagen. Journalistene som går i turnus, det vil si de som jobber i distriktsredaksjonen og med P3-nyhetene, kan plutselig befinne seg i et vikariat hos Schrödingers katt.
– Lederne våre har vært flinke til å få ned ulempen ved turnusene. Vaktene er blitt mindre belastende, erklærer fotograf Lindsetmo.
Misnøyejakt
Vi vegrer oss for å konkludere med at alt bare er fryd og gammen i Tyholts mange kontorer og korridorer. 300 ansatte, blant dem 160 journalister som er medlemmer av NRKJ, og ingen som bidrar med en aldri så liten kraftsalve?
Vel, det murres over den sentrale NRK-ledelsens beslutning om å trekke tilbake gratis avisabonnement. Og i distriktsredaksjonen hviskes det om at flere journalister i andre avdelinger burde prøve seg i de tunge nyhetsvaktene. De har muligheten hvis de vil, men nyhetsreporterne registrerer at kollegene ellers i huset velger normal arbeidsdag og tusler hjemover halv fire.
Hva med stikkord lønn? Vanligvis en sikker metode for å lokke fram uenighet og frustrasjon. Det slår ikke feil:
– Helgevaktene våre er elendig betalt. Jeg sitter igjen med rundt 500 kroner netto etter å ha jobbet lørdag og søndag, sier Lindsetmo. Han mener for øvrig å ha krav på yrkesskadeerstatning, etter å ha båret på tungt kamerautstyr i 30 år og pådratt seg belastningsskader. Erstatning til yrkesskadde TV-fotografer er imidlertid fortsatt uavklart i forhold til myndighetene.
Temaer
I Temaredaksjonen finner du dem som ikke passer helt inn andre steder, blant annet Studio Sokrates, Det fikser P1, Språkteigen, portrettprogrammet Stjerneklart, medieprogrammet Kurer og Påskelabyrinten. Livssynsprogrammene Mellom himmel og jord, Under samme himmel og Radiogudstjenesten lages også her.
Gjengen bak Schrödingers katt finner vi i et hjørne i andre etasje i det mangslungne Tyholt-bygget. Medarbeiderne tilhører vitenskapsavdelingen, som har ansvaret for dette stoffområdet i NRK.
– Vi skal være ferdig med programmene 48 timer før sending, for de skal tekstes både på norsk og dansk. Schrödingers katt har faktisk mange seere i Danmark. Vi har også et godt samarbeid med både de danske og svenske søsterprogrammene om populærvitenskap, forteller prosjektansvarlig Røv.
Populært
Schrödingers katt har klart å beholde sin posisjon i prime time på NRK1. Det innebærer god tilgang på ressurser.
– De tilsvarende programmene i Sverige og Danmark faller i seertall. Vi har valgt å ha et lettere innhold enn dem, i takt med tiden. Schrödingers katt er et av NRKs best likte programmer, og vår jobb må være blant de artigste i NRK, sier Røv fornøyd.
Presset for å utvikle seg og forsvare prime time-plasseringer er stort. Til høsten kommer derfor Schrödingers katt i helt ny drakt. Fossum fortsetter som programleder, men får følge av én til.
– Vi blir litt kjappere i formen, med flere innslag og større variasjon, røper Røv.
Mangfold
Redaksjonen lager også teknologimagasinet Tekno, Newton, Kosinus og serier som Ikke gjør dette hjemme, som for øvrig følger opp suksessen til høsten, samt teknologistoff for nrk.no.
– Det er en utrolig drive på Tyholt for riksdekkende TV. I 2010 produserte vi flere tittelprogrammer enn noen gang.
– Hvor tett er samarbeidet med NTNU i Trondheim?
– Vi har ikke noe offisielt samarbeid med NTNU, ikke mer enn med andre universiteter. Det er mer sakene enn geografi som styrer produksjonen.
En annen avdeling på Tyholt står bak en variert meny av kjente TV-produksjoner som Tore Strømøys serier, livssynsprogrammet Åpen himmel og programmer til Ut i naturen-serien.
Til høsten følger Are Osen, et ektefødt barn av Tyholt, opp sin TV-serie På tro og Are. Under arbeidstittelen Redd menig Osen formidler han sine erfaringer med førstegangstjenesten i ulike våpengrener. Mer krutt fra Tyholt, altså …
PROGRAMMER PRODUSERT PÅ TYHOLT
| | Seere/lyttere 2010 | Andel |
| TV | | |
| Det må jeg gjøre før jeg dør (tall for 2011) | 840 | 49,7 |
| Ikke prøv dette hjemme (tall for 2011) | 672 | 43,4 |
| Schrödingers katt | 499 | 36 |
| På tro og Are | 443 | 28,3 |
| Newton | 299 | 24,5 |
| Åpen himmel | 121 | 13,7 |
| Kosinus | 71 | 8,3 |
| Tekno | 69 | 5,1 |
| | | |
| RADIO | | |
| Påskelabyrinten | 892 | 72,1 |
| Norgesglasset | 722 | 52 |
| Her og nå | 589 | 48,3 |
Gjennomsnittstall i hele tusen. Andelen gjelder personer over 12 år.
