Vil redefinere konstruktiv journalistikk: – Det handler om å vise frem løsninger

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Fagbladet-journalist Ingeborg Vigerust Rangul har brukt de siste seks månedene hos Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford. Her har hun fordypet seg i konstruktiv journalistikk med støtte fra Fritt Ords Oxford-stipend. 

I sin avsluttende oppgave argumenterer Rangul for at konstruktiv journalistikk må ha et sosialt problem som kjerne, men at man også bør presentere løsninger. 

Dersom man bare skriver om problemer som «økning av vold i skolen», «bibliotek må stenge» eller «utslitt av turnusarbeid» uten å inkludere måter å løse dette på, hjelper det fram autoritære stemmer med lettvinte løsninger, mener Rangul. 

Intenst

Sammen med 14 andre journalister fra hele verden har Rangul vært en del av et internasjonalt fellowship-program for journalister. Undervisningen vektlegger, ifølge Fritt Ord, praktisk og teoretisk viderutvikling. 

– Det har vært intense, men utrolig gode måneder, sier Rangul til Journalisten. 

Hun har jobbet med mulighetene konstruktiv journalistikk i dekningen av fagforeninger, og forteller at de i Fagbladet dekker folk som ellers ikke kommer til orde.  

– Men det gjøres mye godt. Felles for slike arbeidsplasser er at de ofte kun snakkes om dersom ting ikke fungerer. 

Her kan konstruktiv journalistikk være med på å nyansere, mener Rangul. 

– Det må jo finnes et problem å belyse, men det er viktig å se på løsningene. Man skal ikke pushe løsningene så det blir aktivisme, men når man skriver om noe som ikke fungerer, kan man undersøke steder som har løsninger, sier hun.

Løfter frem alternativer

Å sette det konstruktive i system og være det bevisst er viktig, sier Vigerust Rangul. Noe av kritikken mot fenomenet konstruktiv journalistikk har nettopp vært at det er en naiv tanke, og tenderer til å bli aktivistisk. 

Mange har vanskeligheter med å definere begrepet konstruktiv journalistikk, og Vigerust Rangul tror man gjør godt i å definere det ved å beskrive hva det faktisk er, ikke hva det ikke er. 

– Jeg har selv falt i fella og prøvd å forklare ut ifra hva det ikke er. Det er ikke happy news. Det handler om å vise frem løsninger og løfte frem det som er bra.

Som eksempel bruker hun Fagbladets kartlegging av norske kommuners mattilbud til syke og eldre.

Fagbladet-journalist får Fritt Ords Oxford-stipend

– Det viste seg at det var mye mikrobølgeovn og Fjordland. Det kan funke for noen, men dersom man har diettproblemer er det jo ikke godt nok. Vi kunne ha sluttet der. 

Men så undersøkte de kommuner med like forutsetninger, som hadde tatt ekstra skritt for å ha et bedre tilbud. 

– Vi løftet frem dem og presenterte løsninger. Da gir man andre kommuner idéer til å løse sine utfordringer.

Det er bedre for både de eldre, for problemet og for arbeidsplassen, og det gir de ansatte yrkesstolthet, mener hun.

– Ting blir ikke bedre bare av å mase om problemet.

Oppfordrer til å søke

Vigerust Rangul er full av lovord om Fritt Ords stipendordning. Hun sier det er fantastisk å kunne møte journalister fra hele verden, og forteller at de har hatt mange svært gode diskusjoner.

– Så blir man veldig klar over hvor utrolig godt vi har det her, og hvor privilegerte vi er her i Norge. Som journalister har vi det altså så bra, fritt og trygt.

Hun avslutter med å oppfordre journalister til å søke på ordningen som har frist 2. september.

Stipendordningen til Fritt Ord dekker studieavgift, reiseutgifter og et stipend til bo- og levekostnader på 70.000 kroner i måneden. Verdien av stipendet er samlet på ca. 700.000 kroner. I fjor var det Tarjei Leer-Salvesen som mottok stipendet, og studerte innsynsmuligheter på tvers av landegrenser.

LES OGSÅ:

Han har sammenlignet innsynsregler i 136 land