Den mest korrekte fellingsprosenten er 40 prosentpoeng lavere enn det som oppgis i «topplinjen» i PFUs årsstatistikk, skriver Anders Cappelen.
Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
DEBATT:
Villedende fellingsprosent i PFU
Forenklede saker må inkluderes om fellingsprosenten skal gi et realistisk bilde av hvor pressevennlig PFU-systemet er, skriver Anders Cappelen.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Ifølge Pressens Faglige Utvalgs årsstatistikk var fellingsprosenten hele 64 i 2023. I virkeligheten var den 24. Det var ikke nær to av tre klagere, men færre enn én av fire som fikk medhold.
Årlig fellingsprosent sier mye om i hvor stor grad den 100 prosent pressekontrollerte klageinstansen PFU er «bukken som passer havresekken», og hvor vanskelig det er for klagere å vinne frem.
Uten forenklede saker
I 2023-statistikken oppgis som vanlig først fellingsprosent for saker som har gjennomgått full behandling i PFU: 64 prosent.
Deretter oppgis samme tall når «forenklede» klager inkluderes: 34,5 prosent i 2023. (Før 2020 ble ikke fellingsprosent inkludert forenklinger oppgitt).
«Forenklet behandling» betyr at PFU-sekretariatet (ledet av Norsk Presseforbunds generalsekretær) uten tilsvarsrunde og vanlig PFU-behandling avgjør at det «åpenbart ikke foreligger brudd på god presseskikk». Så vidt vites, ender en forenklet klagesak alltid med frifinning.
Antall «forenklinger» økte fra tiårsperioden 2004-2013 til tiårsperioden 2014-2023 med 79 prosent (fra årlig snitt på 80 til 143 saker). Samtidig sank antall saker som fikk full PFU-behandling med 15 prosent, og gjennomsnittlig fellingsprosent (forenklinger inkludert) falt fra 30 til 25,2 (nedgang på 16 prosent).
Hele økningen i antall saker som ikke avvises eller løses ved forlik er altså blitt «forenklet bort», samtidig som det er blitt vanskeligere for klagere å få medhold.
Flere av PFU-sekretariatets forenklinger/«åpenbart ikke brudd»-avgjørelser har vært meget tvilsomme, noe undertegnede har vist i Journalisten tidligere i år.
Det som i det minste er åpenbart, er at de forenklede sakene må inkluderes om fellingsprosenten skal gi et realistisk bilde av hvor vanskelig det er for klagere å få felt medier i PFU for urimelig omtale, og hvor pressevennlig PFU-systemet er.
Må korrigeres for like saker og avgjørelser
Det oppgis i 2023-statistikken at «En stor del av økningen [i fellingsprosent] skyldes masseklagen mot 32 Amedia-aviser» der samtlige ble felt.
Større eierkonsentrasjon og stoffutvekslingsavtaler gjør at flere aviser kan publisere nøyaktig samme artikkel. Flere kan da bli felt for samme artikkel, men i separate klagesaker der PFU avsier tilnærmet samme uttalelse.
Men når like klagesaker fører til tilnærmet like PFU-avgjørelser som alle teller like mye i fellingsstatistikken, kan det skapes et galt inntrykk av hvor lett eller vanskelig det er for klagere å få medhold.
Om man i antall 2023-fellelser (96) trekker fra 31 av de 32 identiske klagesakene mot de 32 Amedia-avisene, faller fellingsprosenten (forenklede saker inkludert) straks til 26,4 prosent.
I 2023 ble videre syv medier felt for å ha identifisert en savnet 12-åring med fullt navn og bilde etter at hun var kommet til rette (sakene 22-227 – 22-233). Det synes som om klager, klagene, tilsvarene og PFUs avgjørelser er tilnærmet identiske.
Det samme synes også å være tilfellet for to klagesaker mot Fitjarposten og Stord24 (23-106 og 23-107, begge endte med fellelse), to mot Folldalsportalen og Alvdal midt i Væla (23-206 og 23-207, begge endte med fellelse), og to mot Nyss og Sunnmørsposten (23-075 og 23-076, begge endte med frifinnelse).
Om man i antall fellelser også trekker fra 6+1+1=8, og i antall frifinnelser trekker fra 1, blir 2023-fellingsprosenten 24. Dette er 62,5 prosent eller 40 prosentpoeng lavere enn de 64 prosentene som oppgis i «topplinjen» i PFUs årsstatistikk.
Blår i øynene
Det er å kaste blår i øynene på publikum, og på politikere som vurderer behovet for en uavhengig evaluering av PFU-ordningen, å reklamere med en fellingsprosent på 64 prosent. Det mest korrekte er at under 25 prosent av klagerne får medhold.
I perioden 1999-2008 fikk 35 prosent av klagerne medhold i PFU (forenklinger inkludert, men ikke korrigert for like saker). Men da Kjersti Løken Stavrum i 2013 overtok som leder for PFU-sekretariatet etter Per Edgar Kokkvold, og Arne Jensen overtok som generalsekretær i Norsk Redaktørforening etter Nils E. Øy, sank fellingsprosenten dramatisk. I 2014, første hele kalenderår Løken Stavrum var sekretariatsleder, var fellingsprosenten (forenklinger inkludert) 16 prosent. I 2022 var den 21,5 prosent.
I 2023-statistikken fremkommer det ellers at av 696 registrerte klager, ble rundt halvparten avvist på grunn av formelle mangler, blant annet at innklaget medium ikke er medlem av Norsk Presseforbund. PFU fungerer med andre ord ikke som klageinstans for alle mediers maktmisbruk.
Rettelse: I en tidligere sto at antall «forenklinger» økte fra tiårsperioden 2003-2014 til tiårsperioden 2015-2023. Riktig periode er tiårsperioden 2004-2013 til tiårsperioden 2014-2023.
