Skjermdump fra VGs forside

Full av narkose våkner 13 år gamle Emma og stirrer rett inn i mammas kamera. Det blir til underholdning i mediene

Men er det rett å la en video av en «ruset» tenåringen være underholdning. VG var blant dem som publiserte den. Vi spurte.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Medier verden over har fått med seg videoen av 13 år gamle Emma som våkner opp i tannlegestolen og tror hun er Kylie Jenner. Hun sier til sin mor, som filmer det hele, at hun ikke vet hva hun skal gjøre nå når hun kjenner sannheten, og snufser. Moren spiller videre på fleipen sin og spør om datteren er sint på henne. Og spør om Caitlyn Jenner er faren hennes.

- Hva? Caitlyn Jenner. Å nei. Jeg kan ikke tro dette, sier jenta og er nesten på gråten.

Dialogen fortsetter. Moren sier hun ikke må snakke så mye fordi hun blør etter å ha trukket visdomstennene. Jenta spør hviskende, nesten litt ruset, om hun virkelig blør og konstaterer hun er sliten. Hun sier hun er klar for å dra hjem til herskapshuset sitt. 

Mange vil ha video

Videoen er lastet opp av den 13 år gamle jentas mor Alisha Zamora. Det er langt fra første gang hun laster opp filmer av sine barn. Blant annet en video som ser ut til å være av samme jente som gråter av ren fortvilelse fordi figurene i Harry Potter dør. 

Et stort antall medier har omtalt videoen. Ikke overraskende siden Jenner-navnet er involvert. Og i kommentarfeltet under videoen på YouTube forsøker det ene byrået etter det andre å få rettighetene til videoen. Deriblant verdens største nettavis, The Daily Mail.

«We’d like to play your video in MailOnline’s video player and use screen grabs of your video to promote it to our millions of worldwide users. (…) We’d love to work with you and we look forward to hearing back from you as soon as possible.»

Moren selv sier til nettstedet Self.com at datteren elsker at videoen går viralt. At hun synes den er morsom og jenta aldri har sett Kardashian show på TV, så alt hun kan om familien stammer fra sosiale medier og magasiner.

Må vi akseptere tøys i mediene? Følg Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Historien var der 

VG er blant mediene som har publisert videoen. De har bare tatt et utdrag på rundt ett minutt, mens originalen er over tre minutter.

Redaksjonssjef Rolf Sønstelie i VGTV sier til Journalisten at redaksjonen la til grunn at videoen er filmet av jentas mor. Det er også hun som har publisert den i sosiale medier  delt den med forskjellige byråer. Den er så tilgjengeliggjort gjennom de store byråene og har skapt oppmerksomhet verden rundt. I tillegg til at den vises i stort antall på YouTube.

– Så historien er der ute og med mors medvirkning.

Han understreker at VG også har gjort sine selvstendige vurderinger, som at jenta er 13 år og at det å våkne opp fra narkose er en spesiell situasjon. Men, sier han, deres opplevelse av videoen er at jenta ikke settes i uheldig lys. Dessuten bidrar videoen til å alminneliggjøre det å våkne opp fra narkose samtidig som det viser den sterke effekten av medisinen.

Redaksjonssjefen forklarer at etter at videoen ble publisert på VG onsdag kveld, bestemte de seg for å lage en oppfølger som de har arbeidet med gjennom torsdag. Her vil også en medisinsk ekspert uttale seg om narkose.

Hva ville VG gjort det dersom det var ei norsk jente?

– Vi ville sjekket med foreldrene og gjort en vurdering om foreldrene var i stand til å ivareta barnets interesser. Og så ville vi gjort en selvstendig vurdering av om 13-åringen havnet i et dårlig lys. Og vi hadde satt det i en kontekst med en gang. I dette tilfellet var videoen ute, og vi var raske med å publisere den. 

Sønstelie sier de ikke har vært i kontakt med moren, men har forholdt seg til opplysningene byråene har formidlet.

Må gjøre egne vurderinger

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum karakteriserer det hele som ubetenksomhet i møte med virale fenomener. 

Vær Varsom-plakatens punkt 4.8.

Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

– Virale fenomener skaper ubetenksomhet. Vi betrakter det som om det handler om noe annet enn ekte mennesker og reelle saker.

Stavrum konstaterer at jenta ingen steder er gjengitt på om hun liker å være på denne filmen, utover morens kommentar, og at hun samtidig har hun fått et solid fotavtrykk på nettet. 

Hun legger til at man sjelden kjenner til premissene bak opptaket, og dersom formålet med publisering er fortelle om oppvåkning etter narkose, finnes det mye som beskriver dette på nett. 

Det er ikke slik at man heller skal ta for gitt at foreldrene alltid vet hva som er best for barna. Derfor skal mediene også ta hensyn til hvilken effekt publiseringen har for barnet.

– Pressen har et selvstendig ansvar for å vurdere hvordan publiseringen vil påvirke barnet. Vi skal skåne dem mot ubetenksomme foreldre, og det gjør ikke YouTube.

 

 

Powered by Labrador CMS