Pressedelegasjonen til innspillsmøtet bestod av NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud, Aftenposten-journalistene Harald Stolt-Nielsen og Vegard Venli, og assisterende generalsekretær i NR, Solveig Husøy.
Foto: Forbipasserende
Vurderer skjerming av politifolks identitet – NJ er kritisk
– Et viktig verktøy i journalistikken, sier NJ-advokat.
Tirsdag møtte Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) til innspillsmøte med det såkalte ID-skjermingsutvalget.
Utvalget er satt ned av regjeringen for å se på om identiteten til ansatte i politiet og kriminalomsorg i større grad skal kunne skjermes for offentligheten.
Naturlig nok var pressedelegasjonen til møtet, som bestod av NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud, Aftenposten-journalistene Harald Stolt-Nielsen og Vegard Venli, samt assisterende generalsekretær i NR, Solveig Husøy, negative til innsynsrestriksjoner for pressen.
– Viktig verktøy for journalistikken
Målet for pressens representanter var å vise at innsyn i identifiserende informasjon om ansatte i offentlig sektor, særlig hos politiet, er svært viktig, og et viktig verktøy i journalistikken, forteller Ina Lindahl Nyrud til Journalisten.
– Det vi ønsket å få frem er at tematikken ikke er så svart-hvitt som anmodningsvedtaket skal ha det til – nemlig å sikre full identitetsskjerming for de ansatte i politiet og kriminalomsorgen, sier Nyrud.
Det er Stortinget som har bedt regjeringen om å opprette utvalget, etter en rapport fra Politiets fellesforbund som ber om en ny bestemmelse for å sikre full identitetsskjerming for politiansatte. En utredning fra utvalget skal være ferdig i løpet av januar neste år.
– Håndteres profesjonelt
Redaktørstyrte, journalistiske medier har et særskilt menneskerettslig vern for å kunne ivareta oppgaven som vaktbikkje, sier Nyrud, som understreker at rettspraksis sier at mediene representerer allmennheten i reglene om offentlighet.
– Journalistisk arbeid er særlig viktig på lukkede arenaer der myndighetene har maktmonopol.
Under møtet viste representantene fra pressen flere eksempler på viktige saker der identifisering har vært viktig for pressen. Blant annet saken i VG om politimesterens våpen, Narkotwitters avsløringer om rolleblanding i politiet, og Monika-saken i Bergens Tidende.
Bakgrunn for innspillet er at journalistikken håndterer identifiserende informasjon profesjonelt og i henhold til presseetiske normer, sier Nyrud.
– Det er ikke automatikk i at det man samler inn er det samme som det som publiseres. Et godt eksempel på det er politisaken fra Kongsberg. Mediene sitter på identiteten til polititjenestemannen, og så vidt vi vet er han ikke identifisert i redaktørstyrte medier, sier NJ-advokaten med henvisning til saken der en politimann er tiltalt for vold etter en hendelse i Kongsberg.
