Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening står foran en ny utfordring i Høyesterett, denne gang som støttespiller for NRK. Foto: Kathrine Geard

Klar for ny avklaring i Høyesterett - denne gangen om NRKs krav om innsyn i legevaktvideo

To viktige prinsippsaker på få dager for norske medier.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Bare fire dager etter Høyesteretts prinsipielle kjennelse om kildevern i Rolfsen-saken starter landets høyeste domstol tirsdag på en ny sak av stor viktighet for norske medier. Høyesterett skal avklare hva NRK og andre medier har krav på av informasjon fra politiet for å kunne utøve oppgaven som offentlig vakthund.

Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen (t.v.) og generalsekretær
Arne Jensen i Norsk Redaktørforening da Høyesteretts kom
med sin kjennelse i Rolfsen-saken fredag. Nå er det ny
prinsippsak samme sted for Jensen.
Foto: Glenn Slydal Johansen

Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund har gått inn som partshjelpere for NRK. NR var også partshjelper for Ulrik Imtiaz Rolfsen i saken om PSTs beslag i Rolfsens filmopptak. Det endte med full seier i Høyesterett fredag.

Begrenset innsynsrett

– Det som gjør denne saken spesielt interessant er den svært begrensede innsynsretten i strafferettsdokumenter i Norge. Politiet og påtalemyndighetene har dermed stort handlingsrom og gir stort sett ikke innsyn i slike dokumenter. I dette tilfellet handler det nettopp om innsyn i et bevis i en sak hvor en person dør under en pågripelse som politiet hadde ansvaret for. Saken blir etterforsket og henlagt. Det innebærer at saken aldri vil bli belyst noe sted. Dette er et interessant rettssikkerhetsspørsmål, om vi skal ha det slik, sier generalsekretær i NR, Arne Jensen til Journalisten.

Saken handler om psykisk syke Erik Are Stedt (35), som døde på Oslo legevakt 29. november 2012. Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten har henlagt saken fordi de mener at det ikke skjedde noe straffbart da Stedt ble kvalt. Familien er sterkt uenig.

NRK har bedt om innsyn overvåkingsvideoen for å bringe på det rene hva som skjedde på legevakten. Men både Spesialenheten og Riksadvokaten har avslått. Oslo tingrett kom til samme konklusjon da den avsa dom i saken 25. mars. I april valgte NRK å anke til Borgarting lagmannsrett, men anken førte ikke fram.

Anket til topps

NRK ga ikke opp, men anket videre til Høyesterett.

– Dette er en sak med stor allmenn interesse. Den handler både om samfunnets tillit til offentlige tjenestemenn og medias rett til innsyn. Når media ikke får innsyn i denne type saker påvirker det vår evne til å føre kontroll av maktapparatet, uttalte daværende reportasjeredaktør, nå nyhetsredaktør, Aleksandra Beverfjord til nrk.no.

Tingretten mente at den allmenne samfunnsinteressen må vike i denne saken, fordi det dødelige halsgrepet ble tatt av en tilfeldig ambulansesjåfør og ikke av politiet. Lagmannsretten valgte å ikke omgjøre denne konklusjonen.

Politifolkene har forklart at de ble angrepet av Stedt, men vitner har ifølge nrk.no kommet med en annen versjon. Vitnene skal ha forklart at 35-åringen kun forsøkte å komme seg unna.

NR og NP som partshjelpere

Norsk Redaktørforening valgte i juli å gå inn i saken med formell støtte til NRK. Det samme gjorde Norsk Presseforbund. I en redegjørelse på NPs hjemmesider heter det:

“NRK har nå tatt saken til Høyesterett, med Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund som partshjelpere. NRK mener tilgang til overvåkingsvideoen er så viktig at den har vern etter EMK art. 10 (ytringsfrihet). Dette betyr at det å nekte å utlevere videoen er et inngrep i ytringsfriheten. Hvis man skal kunne gripe inn mot ytringsfriheten, stilles det veldig strenge krav. NRKs påstand er at disse kravene ikke er oppfylt, og at påtalemyndigheten har altså krenket NRKs ytringsfrihet ved å holde tilbake videoen.”

Å være partshjelper betyr at organisasjonene kan føre bevis og levere inn prosess-skrifter til behandlingen. Organisasjonene kan påberope seg slik status fordi utfallet av saken kan ha betydning for andre medier som ber om offentlig innsyn.

- Ikke grunnlag for innsyn

Riksadvokaten argumenterer med at medienes rett til informasjon i viktige saker, basert på EMK artikkel 10, ikke gjelder straffesaksdokumenter. Spesialenheten for politisaker har hele tiden stått fast på at mediene ikke bør få innsyn i legvaktsaken.

– Vi mener ut fra gjeldende reglement i politiregisterforskriften at det ikke er grunnlag for å gi mediene innsyn. Det er opplysninger av personsensitivt innhold i videoen og det er andre personer enn de etterlatte i saken som vi må ta hensyn til, uttalte juridisk rådgiver i Spesialenheten, Camilla Lie, til nrk.no i forbindelse med NRKs anke til lagmannsretten.

Advokat Anne-Hilde Storm fører saken for NRK, med støtte fra NR og NPs advokat Jon Wessel-Aas. Den offentlige påtalemyndigheten er representert ved førststatsadvokat Anne Grøstad. Det er satt av to dager til saken i Høyesterett.

 

 
Powered by Labrador CMS