Internasjonale journalister mener ytringsfriheten er under press i flere verdensdeler. Men virkningen av sosiale medier er de uenige om.
Synet ble fremmet under flere innlegg på konferansen Oslo Freedom Forum i Oslo tirsdag. Fra Brasil til Araber-landene, og fra Kaukasus til Vest-Europa var det enighet om at nye utfordringer truer ytringsfriheten.
Kamp om privilegier
– Latin-Amerika er på sitt laveste nivå på ti år når det gjelder ytringsfrihet. Jeg vet ikke engang om min sønn vil oppleve å leve i et fullt demokrati, sa Fernão Lara Mesquita.
I mer enn 30 år har han jobbet som journalist og direktør i brasilianske medier. Mesquita mener at den økonomiske globaliseringen har ført til en maktkonsentrasjonen som truer ytringsfriheten.
På 1970-tallet ble avisen O Estado de S. Paulo, som Mesquita da jobbet for, utsatt for sensur, ifølge Wikipedia. Også i nyere tid har avisen blitt utsatt for sensur fra domstolene, ifølge Oslo Freedom Forum. Mesquita trakk fram lokale maktkamper som årsak til sensur.
– Noen få mennesker har fått privilegier, og disse personene kjemper for å beholde dem.
Fengslet for fornærmelse
Den egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawy fortalte om et nytt press mot ytringsfriheten i kjølvannet av Egypts revolusjon og president Hosni Mubaraks fall tidligere i år.
– Nylig ble en egyptisk blogger fengslet i tre år av en militærdomstol. Før handlet det om å fornærme Mubarak, nå handler det om å fornærme islam og militæret. Maktpersonene vet å bruke «myke punkter», sa Eltahawy.
Det var bloggeren Maikel Nabil som i april ble fengslet for å ha fornærmet militæret i en bloggpost, ifølge BBC. Eltawahy vil ikke ha noe av at maktpersoner skal fortelle befolkningen hvordan den skal opptre.
Elitetrusler
Lederen for den internasjonale PEN-klubben, John Raulston Saul, mener moderne sensur utøves av en velutdannet elite.
– Det ligger mye makt hos den administrative klassen. Gjennom veltalenhet fremsetter de trusler overfor intellektuelle. Holdningen blant denne klassen til hva de forventer av sine stillinger må endres, sa Saul.
Som eksempel trakk han fram boka Such A Long Journey av Rohinton Mistry som ble trukket fra en pensumliste ved Universitetet i Mumbai i fjor høst. Årsaken var, ifølge BBC, at den inneholder nedsettende karakteristikker av en politisk leder i den indiske byen.
Kjølende effekt
Skal vi tro den danske juristen Jacob Mchangama er ytringsfriheten også under press i Europa. Han mener at hensynet til terrortrusselen og hets mot folkegrupper ikke må gå på bekostning av ytringsfriheten.
– De gode intensjonene er ikke nok til å begrense ytringsfriheten. Det fins for eksempel filmer som kan støte bestemte folkegrupper, men det holder ikke til å drive sensur, sa Mchangama.
– I Danmark har vi et eksempel med at en kurdisk TV-stasjon rettsforfølges. Slike saker kan ha en kjølende effekt på den frie pressen.
Den kurdiske TV-stasjonen Roj TV har sendetillatelse i Danmark, og når daglig 25 millioner mennesker, ifølge den danske avisen Politiken. Kanalen er, ifølge avisen, terrortiltalt for å ha tette forbindelser til den kurdiske organisasjonen PKK, som står på EUs terrorliste. Ifølge Politiken er kanalen tiltalt for å ha vist programmer og intervjuer med PKK-sympatisører.
Overfor Journalisten utdyper Mchangama at han mener mulige økonomiske forbindelser til PKK, og sensur av ytringer, må holdes atskilt i saken.
Passivitet
Den russiske journalisten Gregory Shvedov, med Kaukasus som spesialfelt, mener at den moderne sensuren dreier seg om passivitet.
– Dagens sensur er basert på en manglende interesse og oppmerksomhet. Det er den sosiale apatien. Vi er ikke bare abonnenter. Vi kan handle og respondere, sa han.
Han omtalte mange bloggere i Kaukasus-regionen som modige fordi de deler historier som kan sette livene deres i fare. Shvedov oppfordret til at flere nettaktivister utenfor regionen må bidra til å spre historiene.
Skepsis til sosiale medier
Mona Eltahawy trakk også fram nettaktivitetene som viktige vitner for det som skjedde i Egypt. Shvedov og Mchangama var også positive til sosiale medier. Den som tok sterkest til orde mot de nye teknologiske mulighetene var Fernão Lara Mesquita.
– Jeg tror ikke at teknologien er et frihetsverktøy. Den virtuelle verdenen er en matematisk fiksjon som ikke ligner på den virkelige verdenen. Alle diktatorers drøm er å vite det som Google vet om deg, sa han.
Lederen for PEN-klubben sa at teknologien også kan utnyttes av myndighetene.
– De bruker åpenbart teknologien. Dessuten kan det hende de er raskere enn nettaktivistene, sa Saul.
Mesquita minnet forsamlingen i Christiania Teater om å holde «guarden» oppe med tanke på hva teknologien åpner for.
– Du kan ikke tro at en smartmobil redder deg. Teknologien er et våpen som kan hjelpe både det gode og det onde.
