Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Argumentene for å avgrense NJ mot informasjons- og kommunikasjonsmedarbeidere er like gyldige i dag som da paragraf 4 A ble innført, mener Alf Skjeseth (62), som var leder i Norsk Journalistlag (NJ) fra 1991 til 1995 og satt i landsstyret i ti år. Han er i dag seniorreporter i Klasskampen og har vært medlem av NJ i 40 års tid.
Forslaget om å fjerne paragraf 4 A ligger an til å bli et at de mer omdiskuterte på landsmøtet i NJ til uka. Vedtekten ble innført i 1997 og lyder:
“Pressetalsmenn/kvinner, informasjonsmedarbeidere, presse- og informasjonsrådgivere kan ikke være medlem av organisasjonen.”
Prinsipielt det samme
Dette er etter Skjeseths lederperiode, men også i hans tid som tillitsvalgt var det stadige runder om medlemskriterier, og han sier at debatten før årets landsmøte lyder kjent.
– Situasjonen i bransjen er en annen, så det er ikke overraskende at dette kommer opp igjen. I dag er det nok flere som har et “blandet arbeidsliv” og må gjøre litt av hvert. Det var mye lettere å få faste journalistjobber i pressens oppgangstid, sier han.
– Det kan sikkert være behov for justeringer, uten at jeg har satt meg så nøye inn i saken at jeg ønsker å opptre som overdommer fra hornet på veggen. Men jeg mener de prinsipielle argumentene er de samme.
Annonse
Holde hodet kaldt
Skjeset viser til det grunnleggende skille mellom uavhengig journalistikk og informasjonsformidling på vegne av oppdragsgivere.
– Begge deler kan være aktverdig nok, men hele det journalistiske samfunnsoppdraget handler om fri informasjon uten bindinger til kilder. Informasjonsvirksomhet er en annen geskjeft.
Han mistenker at forslaget om en kraftig utvanning av medlemskriteriene har kommet opp fordi NJ de siste årene har opplevd et stort fall i medlemsmassen.
– Det er klart at dette er alvorlig for forbundet. NJ har vært godt vant og har lagt seg til høye utgifter. Men når en er nødt til å stramme inn, er det viktig å holde hodet kaldt. Det vil være trist om NJ nærmest av økonomiske grunner skulle åpne slusene mot PR- og kommunikasjonsbransjen. NJ er ikke bare et fagforbund, men også en profesjonsorganisasjon, og det kan en ikke fire på.
Fjerne med et pennestrøk
Også i bedre tider har NJ slitt med å formulere presise kriterier for medlemskap for dem som kombinerer journalistikk med annet arbeid, noe flere er nødt til i dag.
– En må ha begrensinger, og det vil alltid være personer og arbeidssituasjoner der disse ikke treffer helt. Jeg husker vanskelige avveininger om kriteriene for medlemskap i frilansklubben. Men uansett årsaker virker det på meg som en farlig vei å fjerne avgrensningene mot kommunikasjonsbransjen med et pennestrøk, sier Skjeseth.
Annonse
Tilpasning til virkeligheten
NJ Frilans er i motsetning til Skjeseth og blant annet Oslo Journalistklubb positiv til at paragrafen som sier at medlemmer ikke kan jobbe med informasjonsarbeide blir fjernet.
– Det viktigste med endringen er å tilpasse vedtektene det som faktisk er frilansjournalistenes realiteter. Vedtektene sier en ting og realitetene i dag er noe helt annet. De fleste frilansere i dag har andre inntektskilder enn ren redaksjonell journalistikk, sier leder Anette Selmer Andresen i NJ Frilans.
– Er det da NJ Frilans som har stått som pådriver for å få paragrafen fjernet?
– Nei. Nå har jeg bare vært leder i et halvt år, men jeg har ikke sett at vi har stått noe spesielt på for å få i stand disse endringene. Det kommer fra NJ sentralt.
– Jeg må innrømme at jeg ikke har oppfattet dette som noe stort problem. Jeg forstår at det ikke er noe hendig å ha vedtekter som sier det motsatte av det som er realitetene. Men jeg har aldri opplevd at det har vært en utfordring. Medlemskapet i NJ går jo på hva du selv oppfatter som hovedgeskjeften din, hvor du har identiteten din.
Kom med eksempler
Andresen synes det ville være veldig rart ikke å støtte fjerningen av paragrafen når diskusjonen nå er oppe. Hun har vanskelig for å forstå motstanden.
– Dette har jo vært virkeligheten i mange år. For frilansere er det en naturlig del av hverdagen, det å bytte disse hattene og ta de etiske avgjørelsene som måtte oppstå. Det har jo aldri oppstått noen store problemer med det.
– De som er så imot og sier det vil utvanne journalistikken får komme med noen eksempler. Jeg kan ikke komme på noen eksempler der en har drevet journalistikk med ene hånden og informasjon med den andre for samme bedrift. Det tilsier at dette fungerer ganske godt, og jeg tror det enkelte NJ-medlem er kompetent til å avgjøre dette selv.
Bedre for journalistikken
Hun spør seg om det er noe bedre for journalistikken å kaste ut medlemmer som kanskje gjør 20 prosent informasjon ved siden av arbeidet som journalist.
– Fjerner en ikke paragrafen, vil konsekvensen være at disse må holdes på utsiden av fellesskapet vårt. De vil ikke være en del av den etiske debatten. Jeg kan ikke se at det er ønskelig eller bedre for journalistikken.
