Foreslår at frilanserne jobber mer

- Jeg har aldri hatt noen formell avtale med Dagbladet. Jeg blir spurt om å gjøre ting, og får så og så mye for det. Jeg har ingen rettigheter eller krav til avisen, og de kan når som helst velge andre. Avisen har ikke noe ansvar for meg, sier mangeårig frilanser Jon Rognlien.

Han har skrevet anmeldelser for avisen i flere år, i tillegg til essay og kommentarer. Iblant leverer han også til Klassekampen og Morgenbladet.

Frilansere opplever sosial dumping

- Dagbladet foretrekker at jeg holder meg til dem. Jeg fikk tilbud om at dersom jeg ville skrive mer, så kunne jeg heller gjøre det der, i andre formater, enn hos konkurrentene. Avisen ønsker lojalitet, og det er jo forståelig. Det blir en slags uformell deal som jeg ikke har noen problemer med.

- Bokanmeldelser er jo profileringsstoff, så vi kan ikke skrive sånt for konkurrenter, særlig ikke VG. Dette gjelder det meste av meningsstoffet, der avisene bygger sin profil. Men jeg har aldri fått kjeft fordi jeg for eksempel har skrevet om film i Klassekampen eller faglige spørsmål i Morgenbladet.

Svak honorarøkning

Dagbladet betaler ifølge Rognlien i dag 2.500 kroner for en vanlig litteraturanmeldelse. Dette er en svak oppgang fra 2.300 kroner i 2010, ifølge Espen Søbye, tidligere frilanskritiker i Dagbladet. Nå skriver han for Morgenbladet. Spalten “Ideer” er noe bedre betalt enn kritikken. Men offisielle, avtalefestede satser finnes ikke.

2500 kroner var etter det Journalisten erfarer også det kunstkritikere i Dagbladet tidligere fikk. Avisen endret tidligere i år format på kunstkritikken, og innført en egen større spalte, skrevet av Arve Rød.  Rød arbeidet fra 2006 til 2012 for Dagens Næringsliv. Der fikk han 4000 kroner for sine artikler. Summen var den samme i hele perioden. Han ble hentet inn til Dagbladet, der han forhandlet frem en liknende avtale. Honoraret er på 5000 kroner. 

- Da jeg ble tilbudt jobben i Dagbladet var en av mine betingelser at jeg ikke kunne gå ned i inntekt, justert for prisstigning. Men det er viktig å merke seg at honoraret er en ren sum. Det inkluderer ikke feriepenger og andre sosiale ytelser eller nødvendig infrastruktur i jobben, sier Rød.

Deprimerende timelønn

Han er etter forholdende fornøyd med honoraret. Men han ser på det som overskuddsarbeid og ønsker ikke å tenke på hva summen utgjør dersom han omregner beløpet til timelønn.

I hvilken annen bransje er lavt budsjett gangbart argument for underbetaling?

- Noen år har jeg knapt kommet over 200.000 brutto. Skulle jeg tenke på hva dette utgjør i timen, blir det ganske deprimerende greier. Men jeg har realitetsorientert meg, og har blant annet arbeidet noe som lærervikar. Dersom du ønsker et trygt liv der du henger med på den øvrige samfunnsutviklingen, bør du ikke velge å bli frilansjournalist. Men når man først gjør den jobben, skal man kunne sitte igjen med følelsen av å være verd noe, også i økonomisk betydning.

Selv ser Rød at han relativt sett er blant de heldigere stilte. Men han mener også at han ville få et problem dersom arbeidet med kunstkritikk skulle bli hans viktigste, og det uavhengig av at Dagbladet ikke har bundet ham opp til avisen. Han ser også en utfordring i den innstillingen flere av hans kolleger har til arbeidet. 

- Enkelte ser seg som privilegerte bare de får publisere. For noen er det kanskje også et strategisk valg med tanke på en karriere i institusjonene, dermed blir det lettere å svelge at man ikke får forsvarlig betalt. Jeg mener at kunstfeltet burde operere med en minstesum, slik man for eksempel gjør det innen film. Der kan man bli svartelistet om man underbyr seg selv. Både avisene og fagmiljøene er jo avhengige av tekstproduksjon, og da bør man også betale hva det er verd i faktisk arbeid.

En løsning er å jobbe mer

Kulturredaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet bekrefter summene som omtalt over. Avtaler med andre frilansere vil han ikke kommentere da han mener dette er en avtaler mellom den enkelte og avisen. Øvrige honorar vil han heller ikke gå inn på, utover å understreke at satsene har sammenheng med avisens økonomiske situasjon.

- Det er selvfølgelig en utfordrende posisjon å være i når vi stadig må finne nye måter å spare kostnader. Vi prøver så langt det er mulig å være oppfinnsomme og kreative slik at bidragsyterne får så gode muligheter som mulig til å leve av. Vi ønsker å forsvare det vi tilbyr økonomisk.

Dette gjør Dagbladet ved nå å åpne for at enkelte av frilansskribentene kan ha en løsere tilknytning til avisen. En annen form for kompensasjon mener Ramnefjell ligger i å stille større flater til rådighet. I tillegg trekker han frem det å få levere mer stoff til avisen.

- Hva anser du som en anstendig lønn?

- Det er litt vanskelig å tallfeste. Men en anstendig lønn er at man får rimelig tilbake i betaling for det arbeidet som er gjort. En skal også følges opp av arbeidsgiver.

- Vi har ganske mange frilansere knyttet til oss. Da er det jo sånn at noen gjør mer enn andre. Vår plikt er å sørge for at det er en ordning som ikke blir en økonomisk belastning på toppen av alt det andre de driver med. For noen innebærer det at vi forsøker å gi dem mer arbeide. Jeg føler det et ansvar som arbeidsgiver å vite at dette er noe vedkommende kan leve av.

Ha flere ben å stå på

Han er ikke kjent med at noen av de avisen kjøper av i dag skal ha økonomiske problemer grunnet avisens honorar. Men han er åpen for at slik informasjon kan ha gått ham hus forbi.

- Det er mange folk vi påtar oss et økonomisk ansvar for. Vi ønsker at de skal ha et realistisk forhold til hva vi kan gi. Om vedkommende har et annet virke og såkalt flere ben å stå på, er det en fordel. Vi kan ikke trylle frem penger.

Ramnefjell viser til det han kaller krysspresset mellom hva leserne forventer at avisen skal være og det avisen har av ressurser til å ivareta skribentenes økonomiske situasjon.

- Vil det bli enda mer å gjøre for frilanserne nå som Dagbladet nedbemanner?

- Det er en grense for hvor mye vi kan kjøpe inn. Alle kan ikke sitte utenfor huset og sende inn tekster. Det er noen som må håndtere dem også. Det er ingen automatikk i at det blir mer å gjøre for frilanserne når faste går. Men det er jo et gammelt jungelord at når faste går ut kommer frilanserne inn. Historisk sett har det vært riktig. Men hva som vil skje fremover kan jeg ikke si sikkert.