To ukers lønnsforhandlinger endte med brudd og kommende lønnsdiktat for GDs journalister

GDs redaksjon i Jernbanegata i Lillehammer. Foto: Google Maps

To ukers lønnsforhandlinger endte med brudd og kommende lønnsdiktat for GDs journalister

Klubbleder Rune Kristiansen i Gudbrandsdølen Dagningen er misfornøyd med lønnsdiktat.

Lenge forhandlet de, men konklusjonen av de to uker lange lokale lønnsforhandlingene ble at redaksjonsklubben og ledelsen i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) ikke kom i mål.

Første diktat

Formelt sett har partene gått inn i ferien med brudd i forhandlingene, men både klubbleder Rune Kristiansen og administrerende direktør Jon Kristiansen legger ikke skjul på at resultatet vil bli et diktat fra ledelsen over sommeren:

– Forhandlingene er ferdig, det er konstatert brudd og lønna vil bli satt etter ferien, sier direktør Kristiansen.

– Nå er det opptil ledelsen å bestemme lønna, og fortelle oss hvor mye vi fortjener i lønn, sier klubbleder Kristiansen.

Dermed blir det for første gang siden avisene Lillehammer Tilskuer og Dagningen ble slått sammen i 1997 altså diktat. Det syns direktøren er beklagelig.

– Det er såklart noe ingen av partene ønsker. Vi har hatt gode tradisjoner for å klare å komme i mål, det gjorde vi dessverre ikke det denne gangen her. Vi har vært gjennom store omstillinger her i mediehuset, og det er lagt ned betydelig innsats av nåværende og tidligere ansatte.

Ville ta igjen etterslep

Men journalistene, medlemmene av redaksjonsklubben i Norsk Journalistlag (NJ) er sterkt misfornøyd med resultatet.

– Klubben var innstilt på å fortsette å forhandle, men ledelsen kom med et endelig tilbud som vi ikke kunne akseptere. Vi er skuffet, fordi vi mener det burde være mulig å komme til enighet. Det er ingenting i veien med lønnsevnen, sier klubblederen.

Han viser til at GD avisen gikk med 12,5 millioner i driftsoverskudd i fjor. Det var en forbedring fra overskuddet på 7,5 millioner kroner året før, til tross for at omsetningen gikk ned fra 122,5 til 120,1 millioner kroner.

På bunnlinjen leverer GD et resultat på 8,7 millioner kroner til eierne mot 424.000 i 2015.

Rune Kristiansen mener også journalistene hadde fortjent et større tillegg etter flere magre år målt mot andre grupper:

– Mange grupper har tatt oss igjen, og passert oss. Og det passer alltid ledelsen dårlig å ta igjen noe av det spranget. Vi har tapt et par tidelers prosenter i forhold til snittet hvert eneste år. Over tid blir det store summer. Vi mente det her var godt tidspunkt for å rette opp litt i ubalansen.

Med forbehold om riktige tall fra en ferietilværelse, sier han at tilbudet fra ledelsen som klubben sa nei til lå rundt et gjennomsnitt på 2,3 prosent.

– Det er i seg selv kanskje ikke noe elendig resultat, men jeg vet det er aviser på vår størrelse som har fått atskillig mer enn det.

– Hva var deres krav?

– På det tidspunktet var vel det samlede kravet rundt 3,2 prosent. Vi var villig til å fortsette å forhandle, men ledelsen sa «take it, or leave it».

Høy ansiennitet

I fjor hadde de 28 medlemmene i GD-klubben en gjennomsnittlig bransjelønn på 546.511 kroner. Det gir dem en 43. plass på omforente lønnsstatistikken fra Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) med Vårt Land og Dagsavisen på plassene over og under.

Klubben har med sine gjennomsnittlige 24,8 år den femte høyeste ansiennitet av alle de 149 redaksjonene som er representert på statistikken.

– Enkeltmedlemmer har tapt mange tusen kroner mot gjennomsnittvekst gjennom årene fordi de har nådd toppen av ansiennitetsstigen. For 19 medlemmer ville ledelsens tilbud gitt en økning på 1,9 prosent, som vi syns vi rett og slett ikke kunne godta. Vi ville også løfte et par medlemmer med personlige tillegg for innsats og arbeidsbelastning. Men der møtte vi liten forståelse fra ledelsen.

Klubblederen viser til de store omstillingene i bransjen de siste årene.

– Det har blitt økt arbeidspress, og vi leverer til flere plattformer. Vi har mistet en fjerdedel av de ansatte siden jeg begynte her for fem år siden. Du får flere og flere arbeidsoppgaver, og på et tidspunkt må du kompenseres for det.

Omstilling

Direktør Jon Kristiansen deler ikke klubbens syns. Han viser til at journalistene i GD på lønnsstatistikken for fjoråret sammen med klubben i Oppland Arbeiderblad (OA) har høyest lønn i innlandet, det vil si Hedmark og Oppland.

– Våre journaliter har de siste åtte til ni årene hatt en lønnsutvikling som er betydelig høyere enn konsumprisen i den samme perioden. Og vi har ført forhandlinger ut fra hva partene i arbeidsslivet er enig om, sier han, og viser til bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne, sier Kristiansen.

Han sier at til tross for gode resultater i fjor, så opplever avisen fortsatt nedgang i omsetningen. Driftsmarginen i fjor endte på 10,4 prosent.

– Vi står fortsatt i en omstillingssituasjon hvor inntektene våre går ned. Reklameinntektene i avisen er ned 15 prosent hittil i 2017, og for GD-gruppen totalt 12 prosent. Så har vi en økning i forbrukerinntekter, men ikke nok til at det veier opp som annonseinntektene nedgang.

Han viser til at prognoser for utviklingen av annonseinntektene peker videre nedover for avisen.

– Det må vi ta innover oss. Vi har en god økning i forbrukerinntekter, men ikke nok til at det veier opp annonseinntektenes nedgang.

Hvilket nivå det blir på lønnsdiktatet blir først kjent etter sommeren.

Annonser

Les også

Venstre har fått gjennomslag i forhandlingene om statsbudsjettet for utredning.

Kristelig Folkeparti og Venstre har fremforhandlet at pressestøtten videreføres på samme nivå som i år.

Fagpressedagen:

Høyres Tage Pettersen og Arbeiderparties Masud Gharahkhani ser ikke bort fra at partiene blir enig om å gi Fagpressen digitalt momsfritak.