Nå kommer Ingeborg Eliassens tredje internasjonale graveprosjekt

Ingeborg Eliassen er en av ni journalister i det europeiske journalistnettverket Investigate Europe.

Nå kommer Ingeborg Eliassens tredje internasjonale graveprosjekt

– Tidkrevende å jobbe på et felles språk ingen har som morsmål, sier journalisten om erfaringen med nettverket.

Det er innspurten av det tredje og hittil siste prosjektet journalist Ingeborg Eliassen er med om i det europeiske journalistnettverket Investigate Europe. Fra denne uken publiserer hennes tidligere arbeidsgiver Stavanger Aftenblad sammen med Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Adresseavisen en serie artikler om teamet sårbarhet i arbeidslivet.

– Det handler om den nye sårbarheten som brer seg i arbeidslivet. Det er veldig dramatisk i mange land, i noen bransjer også i Norge, sier Eliassen til Journalisten.

Hun har jobbet på prosjektet sammen med åtte kolleger fra like mange land, inkludert Tyskland, Italia og Polen. Som Journalisten tidligere har omtalt, er Eliassen en del av gravenettverket som tidligere blant annet har jobbet journalistisk med temaet Europas yttergrenser.

Nettverket gjør researchen sammen før de til slutt skriver ut sakene til sitt hjemmemarked i eget språk og i ulike formater.

– Noen jobber for medier i store land der fullformat-aviser kan ha ekstremt lange saker. I allmennavisene i Norge legges det mer vekt på at vi skal skrive forståelig og nært, og tenke bilder.

Tryggest i Norge

Eliassen har tidligere gitt ut boken «Harde tider – det nye arbeidslivet i Europa» om brutalisering av arbeidslivet på Spartacus forlag. Temaet passer godt for et europeisk nettverk, mener Eliassen fordi overordnede trender får forskjellige utslag over hele kontinentet.

– Vi er blitt enige om kjernefunn i researchen vår. Så har vi dratt dette ned på hverdagen i hvert land.

På europeisk nivå har teamet sett på endringer i arbeidsmiljølover de siste årene, statistikk fra EU,  offisielle EU-dokumenter og europeisk arbeidslivsforskning.

– Problemet har vært å unngå å drukne.

Selv har Eliassen for det meste jobbet fra Norge, og fokusert på norske forhold.

– Fortsatt er det norske arbeidslivet et av de tryggeste i verden. Med mine kollegers øyne er derfor ikke det store dramaet i Norge. Men i noen bransjer er usikkerheten på full fart inn, også hos oss.

Hjemlandet var likevel ikke uten interesse for kollegene. I et eksperiment med intern utveksling, hadde Eliassen besøk av kollegaen Maria Maggiore i Il Fatto Quotidiano fra Italia i Stavanger.

– Hun ville se på det norske arbeidslivetm som fra Italia kan fortone seg som et paradis. Hun ville se om de kan lære noe av Norge. Da hun var her, var jeg hennes fikser, og vi dro rundt og snakket med folk høyt og lavt i arbeidslivet i Rogaland.

Kjekt med journalistisk muskel

En presseetisk utfordring har vært i hvilken grad de som rammes av arbeidslivsproblemer kan identifiseres.

– De store overgripende og felleseuropeiske endringene gjelder politikk og lovverk. For å få det ned på bakken må vi jobbe gjennom mange ledd. Flere av de som har delt sine opplevelser,  er så sårbare i jobbene sine at de ikke tør stå fram med navn. Det sier litt om hvor langt det har gått.

– Hvilke styrker og svakheter ser du med nettverket nå etter et års samarbeid?

– Styrken er som jeg håpet og trodde, at det er mange saker som er relevant over hele Europa. Det er saker der du ikke får med deg hele bildet hvis du bare rapporterer i en nasjonal ramme. Siden vi er spredd over hele Europa har vi et enormt nettverk og tilfang på kilder som jeg ville strevd med å få alene. Det er kjekt å oppleve en slik journalistisk muskel. Når kreftene slås sammen får du og en utbredelse på det journalistiske stoffet som er enormt mye større enn vi hver for oss kunne fått til.

– Arbeidsformen er utfordrende. Vi må dele researchen på engelsk, som ikke er morsmålet til noen av oss. Det er en byråkratisk nødvendighet som er veldig arbeidskrevende. Så har vi forskjellige journalistiske referanser. Verden er ikke lik for noen av oss. Derfor kan møtene bli lange. Det er vanskelig å få til et som varer under to timer.

Faksimile Der Tagesspiegel i Tyskland 10. september 2017.

Ulik fortellerstil

«Redaksjonen» har et ukentlig videomøte. Like før et prosjekt er i ferd med å ferdigstilles møtes deltakerne fysisk. Deretter skriver den enkelte journalist ut saken for sitt publikum.

– Vi blir enig om hva essensen er. Vi skal synge fra det samme notearket. Men det gjør vi på hvert vårt språk, i hvert vårt format.

Eliassen opplever det som interessant at ulike journalistiske tradisjoner og fortellerteknikker møtes i gravenettverket.

– I Norge står vi i den anglosaksiske tradisjonen med å «keep yourself out of the story». I Tyskland, for eksempel, har de en helt annen. I form blir resultatene ulike.

Den frie flyten av arbeidskraft gjør at arbeidslivet har saker som går på kryss og tvers av land. Som mellom Norge og Polen. Eller mellom Hellas og Tyskland.

Slik skiller arbeidet denne gangen seg fra forrige gang da temaet var Microsofts dominans på å levere programvare i det offentlige Europa.

– Det var en story som var ganske lik over hele Europa. Arbeidslivet er enormt mangslungent og lovene er veldig forskjellige. Selv om EU prøver å synkronisere dem.

Selger researchen

Gravenettverket Investigate Europe finansieres i stor grad av stiftelser, som Fritt Ord og tyske Hans Böckler Stiftung.

– Vi er helt avhengig av stiftelser for å kunne bruke tid. Det er tiden vår som koster.

I tillegg betaler mediene som publiserer, for stoffet. Journalistene selger dessuten researchen til redaksjoner i land utenfor nettverket, som Danmark, Belgia og Østerrike.

– Vi utvikler en forretningsmodell som gradvis skal kunne gjøre oss mer uavhengig av stiftelser, som vi er tungt avhengig av nå, ved å selge råstoffet vårt til mediepartnere i tredjeland.

På spørsmål om gravenettverket er bærekraftig på sikt, sier hun at de har lagt en forretningsplan for flere år fremover. Men inntil videre er de helt avhengig av at stiftelser bidrar.

– Det er et stort eksperiment, og det er dyrt. Man kan for eksempel spørre seg om det er rasjonelt at 9 mennesker jobber på samme sak i lenger tid. Du kan for eksempel tenke deg at du deler inn i mindre team og jobber på kortere deadline. Det kan være det kan gi større inntektsstrømmer.

Fritt Ord har støttet Investigate Europes pilotfase med 300.000 kroner. Foruten norsk støtte har tyske Hans Böckler Stiftung bidratt med 1,2 millioner kroner, Stiftung Hübner und Kennedy med 600.000 kroner, Open Society Initiative for Europe med 500.000 kroner. En tysk privatperson har også gitt knapt en halv million.

Etter at publisering av arbeidslivsprosjektet tar nettverket nå en pause frem til nyttår. Fritt Ord har allerede bevilget 400.000 kroner til et prosjekt som trolig starter opp på nyåret.

– Vi tar en pause for å få siste finansiering på plass. Vi ligger an til å klare et år til, men er ikke helt i land.

Les også: Fritt Ord-støttet nettverk for europa­journalistikk bak saken om Europas yttergrenser

Annonser

Les også

Reportasje:

SANDNESSJØEN (Journalisten): Helgelands Blad holder til i et hus fra 1920 med eget trykkeri.

STORTINGET (Journalisten:) Partiets nye mediepolitiske talsperson sier han vil legge vekt på å lytte til mediebransjeaktørene.

Forlater Rema 1000 etter mindre enn ett år.