Hva er jeg blind for nå, mener Ingeborg Senneset er journalistens viktigste spørsmål

Morgenrutinen:

Hva er jeg blind for nå, mener Ingeborg Senneset er journalistens viktigste spørsmål

Mens hodet og nettet er Aftenposten-journalistens viktigste verktøy.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Ingeborg Senneset er journalist i Aftenposten, forfatter av boken «Anorektisk» og styremedlem i Norsk PEN.

Les alle «Morgenrutinene» her.

– Kaffe eller te?

– For et b-menneske som minst av alt trenger varm, koselig drikke å bli enda trøttere av, er det bare kald drikke, pinlig nok helst Pepsi Max, før jobb som gjelder. Til helgeavisene er grønn te gull.

– Hva har du på nattbordet?

– Har ikke nattbord, men iPhonen min har egen side i sengen. Kan man si det? Ofte deler den pute med en bok. Akkurat nå er det kollega Helle Aarnes´ Tyskerjentene.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Leser de tradisjonelle mediene før jeg legger meg, går gjennom de sosiale om morgenen (også). Prioriterer å svare flest mulig og se hva som engasjerer folk. Bruker NRKs radio-app mye, hører nyhetene på ulike tider og ulike kanaler, sjekker hva tema er i Politisk kvarter. Avisforsidene får jeg av P3morgen. Mye scanning mao, men så er morgenene mine også korte.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Kampen mot antibiotikaresistens er vunnet — 200 nye antibiotikum er bekreftet effektive, og vil holde kirurgi og infeksjonsbekjempelse operativt i flere tiår lenger enn det vi frykter i dag.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Der hvor folk er. Da kommer ofte sakene til deg. I tillegg besøker jeg oftest mulig fagtidsskrifter og nisjer på Facebook, bruker Twitter og Nuzzel til internasjonale nyheter.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Sliter skikkelig med å svare her. Første tanke var verdenslederne Trump, Putin, Jong Un, Erdogan og Merkel. Det spørs bare om de ville svare for politisk — altså forutsigbart. Andre tanke var å forsøke å rangere store tenkere, aktivister og vitenskapspersoner, og andre som kan gi oss store, kloke sannheter, eller enda bedre, stilt gode spørsmål. Men aller helst vil jeg nok inn i mørket. Forsøke å forstå det fullstendig ubegripelige. Så det må bli Tom Cruise.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Hva er jeg blind for nå?

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Hode og internett.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Under stortingsvalget forlot jeg debattredaksjonen for å jobbe i politisk avdeling. Å være tett på så kunnskapstette og kritiske hoder som de som er dedikerte der, var stort. Mange kunne blitt nevnt, men jeg lurer på når noen skal gi Solveig Ruud fortjenstmedalje i gull for innsikt og formidling av de politiske prosessene. Generelt er inspirerende journalistikk for meg det samme som engasjerende journalistikk. Blir jeg både informert og provosert, er jeg inspirert. Nicholas Kristof’ bildedrevne Saudi-Arabia-kommentar er én av de som satte en støkk. Velvalgte og direkte punkter, vanskelig å gå uberørt fra — uten at det blir føleri.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Generelt gjør norske medier veldig mye bra, og mitt inntrykk er at nivået på spesielt forskningsjournalistikk, som jeg er ekstra glad i, er betydelig hevet. Når enkeltstudier slås opp som sannheter, gjerne noe helserelatert, og ikke sjelden med en produsent like i nærheten som er mer enn klar nok til å tilby produkter i kjølvannet av artikkelen, gremmes jeg. Samme når debattanter «brukes opp» uten å få oppfølging — der har vi et spesielt ansvar. Ellers irriterer jeg meg på generelt grunnlag når vi ikke er gode på selvkritikk, kritikk mediene imellom, og når det er mangel på raushet. Det er gammeldags ikke å spille hverandre gode — også konkurrenter.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Ressurser er et nøkkelord. De flinke folka — og dem er det mange av, det er ikke der det skorter — må få rom og ressurser til å utvikle prosjekter. Idealisme er gratis, å kommunisere den, koster.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Mediefloraen konkurrerer om oppmerksomhet på en bitte liten flate — folks håndflate.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Stopper stadig opp ved bilder, både av internasjonale og norske fotografer. Kommunikasjon har fått et visuelt oppsving av sosiale medier, noe jeg håper kommer fotojournalistikken til gode. Det siste var Erna Solberg med ei colaflaske på et hotellrom i New York. Foruten å være et godt stykke journalistikk av Ida von Hanno Bast i DN, minnet det meg — uten sammenligning forøvrig — om mine mange morgener hvor jeg er ferdig kledd og klar, men trenger en kort timeout før jeg møter a-menneskene der ute.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Tar ikke med meg telefon på yoga, og lar den ligge på kino, teater og standup. Og andre situasjoner hvor omstendighetene tilsier det. Har et ganske avslappa forhold til at telefonen er mye med, men ofte uten lyd.

– Når logger du av for kvelden?

– Alltid altfor sent.

 

Annonser