Kynisme

(LEDER): Journalistene bør ta større ansvar for etikken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Jour­na­lis­te­nes etis­ke bal­last set­tes dag­lig på prø­ve. Vi har stor makt til å på­vir­ke be­folk­nin­gens opp­fat­ning av vir­ke­lig­he­ten, av sam­fun­net og av en­kelt­men­nes­ker. An­sva­ret strek­ker seg fra re­spekt for pri­vat­li­v og mi­no­ri­te­ter, via plik­ten til å gjen­gi ut­ta­lel­ser kor­rekt og ikke for­dreie and­res me­nin­ger, til å be­ly­se over­grep og makt­mis­bruk.

Den­ne som­me­ren har to svært uli­ke hen­del­ser satt dis­se ut­ford­rin­ge­ne i skarp re­li­eff. I Stor­bri­tan­nia ble skan­da­le­avi­sa News of the World full­sten­dig av­kledd av en se­ri­øs kon­kur­rent, og ble ned­lagt. Flere journalister og mellomledere må ha visst hva som foregikk.

I Nor­ge måtte alle me­di­er og hund­re­talls jour­na­lis­ter dekke to ter­ror­ak­sjo­ner. De er kom­met godt fra sin kan­skje van­ske­lig­ste jobb noen­sin­ne. I en his­to­risk strøm av ar­tik­ler, bil­der, ra­dio­inn­slag, TV-ny­he­ter og de­bat­ter, er de al­vor­li­ge feil­gre­pe­ne opp­sikts­vek­ken­de få. Pres­sens fag­li­ge ut­valg vil i høst ta stil­ling til noen av dem, og slik gi nye bi­drag til den pres­se­fag­li­ge og -etis­ke de­bat­ten.

På so­sia­le me­di­er kan man rik­tig­nok få inn­trykk av at det står langt ver­re til med de tra­di­sjo­nel­le mas­se­me­di­ene. Kri­tik­ken, sær­lig av Utøya-dek­nin­gen, er høy­lytt og skarp. Det er uklart hvor re­pre­sen­ta­tiv den er, men mye ty­der på at den speiler en gan­ske ut­bredt skep­sis til me­die­nes in­ten­sjo­ner, vur­de­rings­ev­ne og hold­nin­ger. Den fin­nes også blant de man­ge som har fått vik­ti­ge in­for­ma­sjons­be­hov dek­ket gjen­nom den nær­gå­en­de me­die­om­ta­len om mas­se­dra­pe­ne.

Slik in­for­ma­sjon er, som fle­re har på­pekt, av­gjø­ren­de for at vi som fel­les­skap kan hånd­te­re sam­fun­nets mot­set­nin­ger og pro­ble­mer. Nett­opp der­for er til­tro­en til me­di­ene vik­tig. Den­ne til­li­ten kan ikke kre­ves, den må ska­pes av re­dak­tø­rer og jour­na­lis­ter.

Det er kan­skje på tide at de som ban­ker på dø­rer, rin­ger eks­per­ter, står klar med ka­me­ra og sam­ler gjes­ter i stu­dio, selv tar stør­re an­svar for pres­se­etik­ken. Re­dak­tør­an­sva­ret er rik­tig­nok en bæ­re­bjel­ke i pres­se­fri­he­ten som ikke kan er­stat­tes av allmøtevedtak el­ler kon­sen­sus­krav. Det vil­le åpne en dørglipe for fler­tal­lets ty­ran­ni. Men sam­ti­dig er det far­lig om den etis­ke de­bat­ten stop­per ved re­dak­tø­re­ne.

Det fin­nes ky­nis­me i jour­na­li­stik­ken og i mediesjargongen. Den er et pro­dukt av åre­lang om­gang med ube­ha­ge­li­ge ny­he­ter, og med kon­kur­ran­sen om å le­ve­re av­slø­rin­ger som får virk­ning. Den næ­res også av me­die­nes nød­ven­di­ge, kom­mer­si­el­le am­bi­sjo­ner. Stør­re åpen­het og de­batt er ky­nis­mens mot­gift.

I fle­re land har jour­na­lis­te­nes fag­for­en­in­ger egne etis­ke re­gel­verk. Det kan rei­ses fle­re mot­fore­stil­lin­ger mot sli­ke, og det er van­ske­lig å få øye på ef­fek­ten av eks­em­pel­vis den bri­ti­ske, selv om den in­ne­hol­der mye godt. Men tan­ken har iall­fall én po­si­tiv side: En bred dis­ku­sjon blant NJs med­lem­mer om hvil­ken yr­kes­mo­ral jour­na­lis­te­nes kan sam­le seg om, vil­le heve be­visst­he­ten om de val­ge­ne vi gjør hver dag.


Powered by Labrador CMS