61 prosent av saker med Sylvi Listhaug er negative: – Potensielt positivt for Frp, sier analytiker

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Det er i rapporten «Norsk politikk i media», utarbeidet av Infomedia, det kommer frem hvor mye av norsk dekning av politikk som er negativ eller positiv. Rapporten har analysert artiklers såkalte sentiment ved hjelp av en språkmodell, og beskriver dem deretter som positive, negative eller nøytrale saker.

– Flinke

– Hvis for eksempel Fremskrittspartiet går til angrep på regjeringen for ikke ha kontroll på kriminalitet, kommer det fort ut som en negativ artikkel. Mens oppgang i økonomien vil være positiv. 

Det sier dataanalytiker i Infomedia, Mats Varre Sandøy, til Journalisten. 

Alle politikere og politiske partier som figurerer i en sak med negativ omtale, vil dermed ha fått registrert en negativ artikkel i rapporten, forteller han.

– Så høy andel negativ omtale for regjeringspartiene vil være negativt. Men for Frp vil en høy negativ andel potensielt være positivt. Det viser kanskje at de er flinke til å komme til orde med kritikk av regjeringen.

Listhaug på topp

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har henholdsvis 47 og 48 prosent negativt sentiment i omtalen. Blant opposisjonspartiene har Høyre 53 prosent, Frp 55 prosent, SV 51 prosent, MDG 52 prosent og Rødt 54 prosent.

Rapporten inneholder også sentiment i omtalen på personnivå, som altså viser andelen av saker med negativt sentiment som involverer hver enkelt stortingspolitiker.

Frp-leder Sylvi Listhaug er blant politikerne som er har høyest andel negativt sentiment i omtalen. 61 prosent av artiklene der hun er omtalt er negative.

Men det kan altså være positivt for Frp, ifølge Sandøy. Til sammenligning er andelen negativt sentiment i  artikler der Jonas Gahr Støre er involvert på 42 prosent, Erna Solberg 53 prosent og Trygve Slagsvold Vedum 40 prosent.

– Tallene kan være med på å forklare noe av årsaken til hvorfor regjeringspartiene sliter, mens for eksempel Fremskrittspartiet fosser fremover på meningsmålingene, sier Sandøy.

Han mener flere av partiene både sliter med egen synlighet, men også med å bygge tydelige profiler i mediene.

– Medienes ansvar

Varre Sandøy trekker frem to punkter fra rapporten han mener bør være interessant for pressen selv. For det første mener han mediene selv må ta noe av ansvaret for at natur og klima har falt langt ned på agendaen for politikere og presse.

– Problematikken er ikke mindre viktig, men den nedprioriteres, sier Sandøy.

Politikerne er på valg hvert fjerde år, og mulige løsninger på klimakrisen vil gjerne være både mer langsiktige enn fire år, og de vil potensielt ha upopulære konsekvenser på kort sikt, sier han.

– Det kan derfor være i politikernes interesse å ikke snakke for mye om natur og klima om de ikke trenger det, og dermed desto viktigere at mediene holder det høyt på agendaen.

Han mener også at den høye negative andelen tilsier at mange av artiklene med politisk innhold har en negativ vinkling.

– Det er mye som har en naturlig negativ vinkling, med krig i Ukraina og Gaza og dyrtid. Likevel overrasker det meg at ingen partier har en lavere andel negativt ladde artikler enn Arbeiderpartiets 47 prosent, avslutter han.