Afghansk stjernejournalist omgår Taliban-sensur med tv-kanal fra USA

Da Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021 var Lotfullah Najafizada på jobbreise. Hjemlandet ble over natta et land med strenge restriksjoner og mediesensur, og jobben hans som direktør for den afghanske tv-kanalen Tolo News ble i løpet av dager umulig å komme tilbake til. 

Etter nærmere 20 år som journalist i Afghanistan så Najafizada ingen annen mulighet enn å flykte til USA. 

Han har ikke vært tilbake i Afghanistan siden. 

– Jeg vet at Taliban ikke tror på fri presse, i alle fall slik vi vil ha det, forteller Najafizada til Journalisten. 

Denne uka besøkte han Norge og deltok i samtale i regi av Norsk PEN.

Smutthull

Selv om Najafizada nærmest startet på bar bakke da han landet i USA høsten for to år siden, startet han løpende.

Det er det han er i Norge for å snakke om, for på to år har Najafizada, sammen med flere afghanske journalistkolleger, klart å stable på beina en egen tv-kanal. 

Basert i Washington DC sender Amu TV nyheter, aktualitetsprogrammer, musikk, underholdning, såpeoperaer og kvinneprogrammer til Afghanistan. Ved å benytte seg av satellitt-tv har de funnet et smutthull Taliban ikke kan sensurere. 

For selv om Taliban kontrollerer flaskehalsen med å snøre igjen fri flyt av informasjon i Afghanistan, får de ikke sensurert satellitt-tv, forklarer Najafizada. 

– Det vi har gjort er å opprette en nyhetsredaksjon i utlandet. Vi får informasjon fra bakken, tar den ut av landet, bearbeider den, og sender den tilbake, forteller han. 

Tv-kanalen har i dag mer enn 50 medarbeidere over hele verden, fordelt på to hovedkontorer i Washington og Istanbul. De jobber med et stort nettverk av mer enn 100 journalister på bakken.

Å lage en tv-kanal fra bunnen av er vanskelig; å lage en tv-kanal i et nytt land er nesten en umulighet. Najafizada forteller at han ordnet kablingen i studio selv. Han kjørte og lastet opp lastebilen med brukte møbler til de ansatte for å få kanalen opp å gå. 

– Når du er ny i et nytt land, har du ikke førerkort, du har ikke et hjem, du må fortsatt søke om asyl. Jeg er glad for at vi gjorde det, men det har vært vanskelig. 

Kan ikke reise tilbake

Taliban-offensiven startet i mai 2021 og endte med at USA og andre allierte trakk troppene sine ut av landet i august samme år.

– Måten Taliban tok over landet på, var slutten for Afghanistans demokrati. 

Najafizada snakker sindig og lavmælt. Bak ham skinner sola gjennom vinduene på Litteraturhuset. Utenfor høres latter.

– Det finnes fortsatt media i Afghanistan, forteller han. 

Taliban la aldri ned media, de la heller aldri ned de utenlandske ambassadene. 

– Taliban vil ikke at noe som er bygget skal forsvinne, de ønsker heller å bruke dem til sin fordel. 

Journalister i landet er under enormt press. De kan ikke dekke krig eller protester, de kan ikke drive undersøkende journalistikk eller dekke sikkerhetshendelser, forklarer Najafizada. 

– Mistet så mye

For de kvinnelige journalistene er det verre. De får ikke lov til å gå på pressekonferanser, de får ikke lov til intervjue menn, og de må dekke til ansiktet sitt om de leser opp nyhetene. 

– Dette skjer ikke engang i Iran, sier Najafizada. 

Han fortsetter: 

– Ikke glem at vi hadde de frieste mediene i hele regionen. Vi er vant til frie medier, som det norske folk, og plutselig våkner du opp en dag uten. Det er derfor det er så vondt. Vi har mistet så mye. 

Selv har han tatt et umulig valg. 

– Jeg kan ikke dra tilbake, for jeg vet at Taliban ikke tror på fri presse, i alle fall slik vi vil ha det.

– Hvis jeg vil gjøre jobben, må jeg være ute. Jeg tror jeg kan komme tilbake til landet, men jeg tror ikke Taliban vil la mine verdier, tro og prinsipper gå med meg. 

 – Jeg har tatt et valg mellom å bo i mitt land eller å leve med mine verdier.

– Hva gjør det med et land og folket når pressefriheten og ytringsfriheten er tatt fra dem?

– Det dreper håpet. Det dreper optimismen. Det dreper kreativiteten. Det dreper følelsen av tilhørighet.

Et engasjement av nødvendighet

I januar ble en delegasjon fra Taliban fløyet til Oslo for å møte myndighetene, representanter for det internasjonale samfunnet og andre afghanere med bakgrunn fra det sivile samfunn.

Som eneste journalist deltok Najafizada i Oslo-samtalene. Han representerte media og den unge generasjonen afghanere i samtalene, og utarbeidet sammen med Talibans forsvarsminister den endelige kommunikasjonen fra møtet. 

– Jeg tok til orde for og kjempet deretter for beskyttelse av medietilgang for å sikre at hvis samtalene skulle ende opp med en politisk avtale, ble de verdiene beskyttet.

– Hvordan var det å jobbe med Taliban? 

– Det er...

Najafizada tar en nesten umerkelig tenkepause før han svarer: 

– Det er et engasjement av nødvendighet. Jeg kan ikke beskrive det på noen andre måter. Du gjør det du må gjøre.

Det finnes suksesshistorier

20 år med amerikansk-norsk-europeisk NATO-engasjement i Afghanistan forandret samfunnet. Najafizada vil gjerne peke på at alt ikke er bekmørkt om vi ser på landet i dag. 

– Det vi så den 21. august er ikke konklusjonen, noe endret seg og visse ting gikk tapt, men ikke alt. 

Media er en ting som de tusenvis av afghanske journalister som har forlatt landet har klart å holde i stand. 

– Vi holder fortet og fortsetter å yte den tjenesten og levere innhold til det afghanske folket. Dette er viktig fordi vestlige land tror at afghanere ikke gjør noe for seg selv. Det finnes bevegelser, initiativer og suksesshistorier.

LES OGSÅ:

Gravesjef: – Jeg ble lurt til å ta jobben